Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 27. juli 1928 - Sorpedammen, av N. Haavardsholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. 1. F.
75. ARGANG 27. JULI 1928
f40n nnnn nTn nnnn RRRn A YST R OUET AT AE T9 OVEELEERA INNHOLD : IllllIIllllllllllIIIlllllllllllllllllIIIllllllllIlllllllllllllllllll!llllllllllllllllllllllllllllllllllllllIlllllllllllllllllllll
Sorpedammen, — Stoekholms Centrålstasjon 1927 — og litt om Oslo Østbanestasjon, — Dødsfall. — Ingeniørens klage. — Personalia. — Notiser,
STREL ERL aEETETLERER HE ATO4EROLEIa HERARLE EETTL ET AULAAEEERAEULTAEEDLRRD0 EEBLTAAAAAER AAAEEAAEAAEEL ETAEUL ATDETAEUIUURIAERAT TAAE HESAER AREEDBN OHNAER AHRLTAA ANAAAALERERLNRSEEHUM AAIE0AHENRENN
då
Av ingeniør N
Det Rhinsk-westfalske industridistrikt gjennem
strømmes i øst—vestlig retning av fire elver, i
nord Lippe, så Emscher, Ruhr og sydligst Wup
per. I vest begrenses det av Rhinen (se fig. 1).
Av disse flodløp er det bare Rhinen og Ruhr söm eg
ner sig for drikkevannsforsyning, idet Lippe er sterkt
forurenset av saltholdig vann, mens Emscher må karak-
teriseres som en hovedkloakk for de største og tettest
bebyggede centrale deler av industridistriktet. Man
skulde tro, at Rhinen i større utstrekning blev anvendt
for vannforsyningen. Det er imidlertid ikke tilfelle. Kun
de like ved Rhinen. liggende byer tar sitt vann derfra,
ja Duisburg som ligger ved Rhinen fikk inntil for nogen
år siden sitt vann fra Ruhr. — Wupper ligger avsides og
er dessuten sterkt forurenset særlig fra tallrike farve
rier.
’ Ruhr er blitt hovedkilden for drikkevannforsyningen.
: Dalen er 6—900 m bred med forholdsvis lite fall. Den
består for største delen av eng- og beitemark. Dalbun
nen dannes av et 2—4 m tykt lag sandholdig lere med
å tiltagende mektighet fra elvens. gvre Igp og nedover.
! Under leren ligger et lag grov grus delvis sandblandet
med en mektighet av 5—9 m ned til fjellet. Enkelte ste-
. der ligger der et lerlag over berget. Dette består av
; lerskifer som er tett og hindrer grunnvannet i å sive ned
i dypere liggende formasjoner.
å Grusen er sterkt grunnvannførende. Dette gav alle-
rede tidlig anledning til bygning av vannforsyningsan
legg, da vannet var av passe hårdhet og godt egnet for
4
SORPEDAMMEN
RUHRDISTRIKTETS VANNFORSYNING
Haavardsholm.
’) SeT. U. 1915 nr. 43, 44 og 46.
industrielle formål. De første vannverk tok vannet fra
brønner like ved elvebredden, senere blev disse anlagt
lengere og lengere fra floden. Efterhvert er det blitt til
regel ikke å grave brgnner i mindre enn 50 m. avstand
fra elven. — Kunstig rensning av vannet var ikke og
er heller ikke nu i almindelighet nødvendig; dog anven
der nu næsten alle vannverk til enkelte tider kloring av
vannet. ;
Vannverkene langs Ruhr tok i 1893 årlig 90 mill. m?,
i 1897 allerede 137 mill. m? og er nu oppe i ca. 600
mill. m? årlig. I lavvannsperioden kunde disse voksende
vannmengder kun skaffes ved anlegg av reguleringsma
gasiner i nedslagsdistriktet som er helt blottet for natur
lige bassenger. Allerede i 1899 blev der på initiativ av
professor dr. ing. Intze i Aachen dannet en frivillig sam
menslutning av interesserte vannverks- og vannfalls
eiere i nedslagsfeltet Ruhrtalsperrenverein (= R. T.
V.) med opgave å understøtte bygningen av og å
bygge reguleringsbassenger i Ruhrs nedbgrsfelt. Inntil
1913 blev der bygget 11 damanlegg med tilsammen 191
mill. m’ magasin for en samlet anleggskapital av 421/,
nill. Mk. Ved fullførelsen av den største av disse,
Møhnetalsperre’) 1 1913, regnet man å ha tilstrekkelig
magasin for den formodede konsumstigning til 1927.
Den voksende befolkning og industrielle utvikling med
førte fare for elvens forurensning og forslamning. Til
forebyggelse herav dannedes i 1913 «Verband zur Rein
haltung der Ruhr» (Ruhrverband) med opgave å anlegge
sedimenteringsbassenger etc. Hittil er utført en rekke
slike anlegg.
v KE
ipk.
i
Hamm (
AN ’
m— e vee
-! *.—./ X.x
- 4 er ”
- I"sh _) vd.
Ne
£ > e Worima NA.
Essen ; Å le” > X,_
s or ? Y — g j Möhne t
- !,x .?/ -u n” NEHEIM "oä
- Jpui <ruhr .
burg h .
Y s orpes 1
5 Vrmtm, ; Hagen Talsperce, 3
NAR ER å
d. £ VX J rk i.
Æ£ avissodorf Uem )VÅ PN Å Å
å ! N, -
s S. : . Å
, — A
K 1 = 2ennt e
W wupper SS L - z
P R ee
j t Å e
.K,__.)’_-. ; ? . (,.L."s._,)’
: A : RPar nEa’J/chfe//
: 0 510 20 30km, I r = 4499 hm* :
FFAN SE
Fig. 1. Oversikt over Ruhrdistriktet.
Først antok man at det var utelukkende grunnvann
som blev tatt, men det viste sig snart at grunnvannstan
den var direkte avhengig av vannstanden i elven. Ved
stigende behov måtte derfor pumpeverkene utvide sine
brgnngallerier parallelt med elven, og da lengden her
blev for liten, gikk man over til å anlegge vannbassenger
ved siden av elven, hvori elvevannet blev ledet inn, og
hvorfra dette sivet ned i grunnen og blev opfanget av
de parallelt med bassengene anordnede brgnngallerief.
Fig. 2 viser Essens vannverk. Vannet ledes først i
sedimenteringsbassenger for avsetning av slam, render
så til filtersengene hvis bunn er dekket med et ca. 0,5
m tykt sandlag, og siver derefter, ned i gruslaget. Fra
tid til annen må filtersengene renses for slam.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
