Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 27. juli 1928 - Sorpedammen, av N. Haavardsholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SORPEDAMMEN.
I 1921 foretok R. T. V. undersøkelser med sikte paå
bygning av et nytt magasinéringsanlegg. — De forelø
bige planer utarbeidet av Ruhrtalsperrenvereins tekniske
leder Baudirektør, dr. ing. Link i Essen blev innsendt til
myndighetenes approbasjon i januar 1923.
Med dr. ing. Links tillatelse skal man bringe efterføl
gende redegjørelse for planene.
Hydrologiske forhold.
Sorpe er et grenløp av en bielv som ved Neheim mun
der ut i Ruhr. Nedbørsfeltet ved damstedet er 51,5 km?*
stort og der kan gjennemsnittlig regnes med et årlig av
løp på 34 mill. m*, hvorav 25 mill. m* faller i den regn
fulle tid oktober—mars og ca. 9 mill. i sommerhalvåret.
— Reservoaret rummer 81 mill. m* og dekker et areal
på 3,8 km?”.
I normale år vil Sorpedammen forbedre Ruhrs lav
vannføring med 25 mill. m*. I ekstraordinære tørkeperi
oder som ialmindelighet inntrer med 6 å 7 års mellem
rum vil det store reservemagasin, på ca. 60 mill. m* i
større eller mindre utstrekning bli tatt til hjelp. Man
regner å få fylt magasinet igjen i den mellemliggende
årrekke. — R. T. V. har opkjøpt vannrettighetene i el
ven til dens munning for å få mest mulig frihet m. h. t.
manøvreringen av dammen. Det fall man får ved op
stuvningen, utnyttes i en kraftstasjon nedenfor med av
løp til et mindre reguleringsbasseng, hvorfra vannet kan
slippes jevnt døgnet rundt. Herved kan vannet utnyttes
til et toppkraftanlegg. Ialt vil det levere 314 mill. kWh,
en i og for sig liten kraftmengde, men ’dog så stor at
man anser utbygningen regningssvarende.
Sammenlignende beregninger og overslag for bygning
av dammen som massiv mur, flerbuedam eller jorddam
viste omkostningsoverslag på resp. 11,4 mill. Mk., 8,9 og
6,6 mill. Mk. Den siste type blev valgt, da forholdene
ellers låvel tilrette for utfgrelsen av en sådan dam.
Damkonstruksjonen.
Det definitive projekt av april 1927 forutsetter — som
planen av 1922 — en jorddam med en maks. opdem
ningshøide på 56 m over dalbunnen. Damkronen ligger
3 m over normal vannstand og 2,5 m over maks. vann
stand. Byggverkets samlede hgide blir 69 m. Den pro
jekterte jorddam er ikke alene ved sin usedvanlige høide,
men serlig ved sin vel gjennemtenkte konstruktive op-
A SITVA
TIONSPLAN AV ESSENS VANNVERHK, i
; e
tE a s | ve
v’*g FORKLARING FORBEKKEN - :
Å 7/ PPPPERR ES TT TTTERRTTTT Ørsponi belt for
E era te TDN nn . /
=:_Q.Ww/gk—mm:l=”%m%? uterdelser. .
( ”/IWA
V/II BØPLLT R EE TT øtt 11’" .-0’
t’"-__ _om —;* d" / ge å /
V ,’z.*:’l.....—*.’t’:’i’.?:’!ecf..-... o*"’ *00 /
Y ”":*;å".’:::::::.::: FS Wo ? /
LA 8 i ) ’,1’ Z Jr )
Yiom Pe d Å e ple %
Å R — NA .1)1 ,. sa /
°’v,,;’"v,,
.X A i
p V
L/I ei
Brönner ” o 408 200 - Aea 500 600 m,
> - Å p dpr i
. Pumastafiom
1Vn
Pvm/a, statron
Fig. 2.
bygning av spesiell interesse. Dr. ing. Link betegner
damkonstruksjonen som en «jord- og stenfyllingsdam
med tettet betongkjerne med dobbelt indre drenering>.
Systemet " (tetningskjernen i jorddammen utfgrt med
drenering og inspeksjonsgang) var ved den første pro
jektering i 1922 ennu nytt. I Harz er der nu utskrevet
anbud på en dam av samme konstruksjon og i Eifel
(Rhinland) er likeledes en større dam av denne type
planlagt. | ! i |
Grunntanken for konstruksjonen var å overføre den i
Tyskland prgvede, tetningsmåte og det der anvendte
dreneringssystem for massivdammen til tetningskjernen
i jorddammen. — Betrakter vi det almindelige tyske.dam
profil i fig. 3 med jordfylling og tenker oss fyllingen
ført op til damkronen, får vi den vannsidige del av jord
dammen. % ; ,
Jordfyllingen er et av hjelpemidlene for å opnå tetthet.
Videre følger forblendingen med enkelt eller dobbelt
pusslag som viktigste tetningsmiddel, derpå kommer
nær pussen den indre drerering for avledning av mulig
inntrengende lekasjevann. — Det ytre murlegeme tjener
som bære- og støttekonstruksjon som overfører vann
trykket til fundamentet. Denne funksjon optas ved jord
dammen av de bak tetningskjernen opfylte stenmasser.
Overensstemmende med denne opbygning består damfyl
lingen på vannsiden av lerholdig grus og forvitret ler
skifer nærmest betongkjernen og over fjellet (fig. 4)
idet den nåturlige avlagring over dette først blev fjer
net. — Fyllingen bringes inn i lag på 30 cm som fgrst
forvalses med lettere motorvalser og derpå eftervalses
med tyngre valser. For å undgå dannelse av sprekker
og utglidninger på vannsiden ved tørrlegning av dam
men utføres den øvrige del med mindre tette materialer,
lerholdig grus med singel og stenavfall, hvilke også val
ses. |
Dammen har en dosering 1 : 274 med innlagte 2 m
brede avsatser i 8 m vertikal avstand. Damkronen btr
10 m bred. På luftsiden nermest kronen får dammen
en dosering av 1 : 114.avtagende til I : 134; 1 : 2 osv.
til 1 : 34 ved damfoten, overalt ved overgangene inn
lagt 2 m brede avsatser i 8 m vertikalavstand som på
vannsiden. Den gjennemsnittlige skråning på vannsi
den er 1 : 2,5 og på luftsiden 1 : 2,6. Totaltykkelsen
i damfoten blir 307,5 m og til fyllingen medgår 344 mill.
m? masse. :
Det egentlige støtte- og bærelegeme, fyllingen på luft
siden kunde bestå av bare sten, men utføres her av de
[b
[S
B T - e
å Å ” -
off bo
v ; 4
»l $ ; m
tl enda
| Yt k Porålcndipy & -
1i ’é sd pus o’”-’x
| ”P
H ” | R,
’ é’
å” | |
1Å T 2 Jordfylli
A ,2 ’H %
R d /"’f
å Sid
< Wl wv’ .S Ø )-_,pl v b
4 s Å ær
;; 7 :
| . Sel U- m
o | Qå’ ÅA A S
’ Ka =ÅI -’—v FAE v x»»)s .- S
/H, £ N /X»f/-
Fig. 8. Snitt av et alm. tysk damprofil.
290 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
