Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 3. august 1928 - Litteratur - Anmeldelse: Paetzold, M.: Grundlagen des Aufzugsbaues, av Sw. - Mindre meddelelser - Elektrowerke A/G - Temperaturmålere, av O. K. - Personalia - Einar Brofos - Notiser - Statens teknologiske institutt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rer og skråttgående elevatorer samt bygningselevatorer.
De forskjellige detaljer som sjakten, snorer og snorfg
ring, motvekter og maskineri etc. og alle detaljers for
skjellige utførelse beskrives og avveies kritisk mot hin
annen. Skulde den kyndige leser savne enkelte detaljer
må man erindre at boken kun gjør fordring på å be
handle Grundlagen des Aufzugbaues. . Sw.
MINDRE MEDDELELSER
ELEKTROWERKE A/G som bl. a. forsyner Berlin med
kraft har i disse dager for sin central Zschornewitz be
stilt to komplette turboaggregater hvert på 85 000 kW.
Det ene av disse aggregater leveres av A/G Brown, Bo
veri & Cie, Mannheim og det annet av Siemens-Schu
ckert og A. E. G. i fellesskap. |
Aggregatet omfatter en trecylindret dampturbin med
generator og direkte koblet ventilator og er den stgrste
enhet som hittil er bestilt for et kraftanlegg i Europa.
Turbinens dampforhold er de samme som for de allerede
eksisterende aggregater i centralen, nemlig 14,5 atm. ved
360” C. Deti et tårn avkjølte kjølevann har en normal
temperatur av 25” C og aggregatet skal under disse for
hold yde 85 000 kW. Under særlige forhold kan kjøle
vannstemperaturen stige til 35” C, og -ydelsen må herved
vere 80000 kW kontinuerlig. ’ Turbinens gunstigste
ydelse er.75000 kW ved en ydelsesfaktor av 0,75 og et
omdreiningstall .av 1500. Fra hovedturbinen uttas på
2 steder damp. til forvarmning av fgdevann for kjelen
inntil 110 C. .
- ’Trefasegeneratoren skal bygges for en normal drifts
spenning av 13000 Volt og blir av-samme hoveddimen
sjoner og konstruksjon som generatoren på lavtrykks
siden for det til New York bestemte turboaggregat på
totalt 160000 kW. : ;
For generatotens kjøling trenges der ca. 70 m* luft pr.
sekund, som leveres av en særskilt generator der er di
rekte koblet med generatoren. Kjøleluften suges inn av
ventilatoter, drives gjennem et kjøleanlegg og derfra til
generatoren. Kjølingen er altså utført som en omløps
kjøling. Til generatoren ér dessuten direkte koblet en
magnetiseringsdynamo og en hjelpemagnetiseringsdyna
mo. — Til turboaggregatet hører et komplett kondensa
sjonsanlegg utført som 2 kondensatorer med, en total
kjøleflate av 12000 m*. Kiglevannspumpene drives av
særskilte dampturbiner.
Aggregatets totale lengde utgjgr ca. 30 m og den
maksimale bredde ca. 5 m. Hele ydelsen fremstilles i
en generator således at det dreier sig om et aggregat
med én aksel. Dette har spesielt interesse, idet man
tidligere ved denslags store ydelser i Europa har utført
dobbeltaggregater. ’ .
TEMPERATURMÅLERE. Det er forbausende, hvor
stor respekten er for måleapparater og disses avlesning,
ikke bare blandt det store publikum, men selv blandt
ingeniører, som ikke nettop er spesialister på området.
Forståelsen av at også måleinstrumenter er nokså ufull
komne apparater, som må brukes med fornuft,- er først
i den senere tid blitt mere almindelig. Der er neppe no
get område, hvor målingen er så ungiaktig som ved
temperaturmålinger. Særlig ved måling av høiere tem
peraturer er feilen gjerne meget betydelig. Den vesent
ligste skyldes strålevarmens innflydelse. Skal man f. eks.
måle en gassarts temperatur i en kanal, ’som er omgitt
av vegger, som er vesentlig varmere eller koldere enn
gassarten selv, f. eks. røkgasstemperaturen i en fyr
gang eller en dampkjel, så blir feilen meget betydelig,
og når restleddet i varmebalansen ved dampkjelunder
søkelser ofte blir så betydelige, så er feilaktige tempera
turmålinger sikkert en av de hyppigst medvirkende fak
torer. ; !
For å undgå dette, har man søkt å gå flere veier.
U. S. A. Bureau of Mines har f. eks. anvendt termoele
menter av forskellig størrelse. Det er jo klart, at jo
mindre størrelsen av termoelementet blir, desto mindre
NOTISER
1. Dagkurser.
2. Aftenkurser.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
innflydelse får utstrålingen. På denne måte har man
ad grafisk vei kunnet bestemme den -virkelige temperatur
med nokså stor sannsynlighet, men metoden er ganske
kostbar. — En annen måte har vert på kunstig vei å
forgke hastigheten av den gassart, som skulde måles,
forbi måleapparatet og herved kommer man inn på den
3dje metode, å skjerme måleapparatet mot utstråling ved
skjermer, som selv lå i gass-strgmmen. og således 1i alle
fall tilnermelsesvis antar dennes temperatur.
De tedretisk mest fullkomne verdier når man ved å
forsyne disse skjermer med kunstig, f. eks. elektrisk op
varmning, hvorved det selvfølgelig blir teoretisk mulig
helt å undgå stråleeffekten, men også dette blir kost
bart og innviklet, likesom det blir umulig å anvende ved
varierende temperaturforhold. Ved imidlertid å forsyne
pyrometre med dobbelte rørskjermer og fylle mellem
rummet mellem den ytre og den indre skjerm med lege
mer med stor overflate er det’lykkes å få feilen ned
på meget rimelige verdier. De mulige feil er meget
større enn man i almindelighet antar. «Mitteilungen der
Waårmestelle des Vereins deutscher Eisenhiittenleute»,
Diisseldorf, nr. 92, redegjør for endel forsøk méd pyro
metre, hvor flere interessante resultater er tatt i et for
sgk i et flammergr i en stasjoner dampkjel.
Sann gasstemperatur 7103 C. 615” C. 475” C.
Målt gasstemperatur med al- .
mindelig termometer 585” C. 485 C. 385” C.
Feil . 185” C. 135 C. 907 C.
Målt ved det beskrevne for-
bedrede pyrometer . 764? C. 612 C. 473 C.
Feil 6” C. 33 C 2 C
Jeg benytter anledningen til å henlede opmerksomhe
ten på denne publikasjon, som er av den største inter
esse for alle, som har med måling av temperatur å gjøre.
Det er ikke kun ved måling av høiere temperaturer, at
feilen kan bli stor, men ved måling av en virkelig tem
peratur av varm luftstrgm i rørledninger og kanaler i
ventilasjons- og varmeanlegg kan den prosentuale feil
lett bli ennu betydelig større enn foregående forsøk vi
ser. O.K.
PERSONALIA
Generaldirektgr og vicepresident.
i «International
Standard Electric Corporation> Einar Brofos ,er utnevnt
til R’ St. O. O. for fortjenester av norsk industri, av
det offentlige og private telefonvesen i Norge og for
tjenester ydet den norske ingenigrstand..
» /STATENS’ PEKNOLOGISKE V INSTLLUTT 4 Oslo
har nylig utsendt sin fortegnelse over de kurser som
skal holdes i budgettåret 1928—29. Vi hitsetter tidene
for avholdelse av de kurser som kan tenkes å ha in
teresse for T. U.s lesere:
I herdning og sveisning for industriarbeidere, 20. aug.
—1 sept Avgift kr. 15. — I sveisning for arbeidsledere,
15.—25. okt. Avgift kr. 50. — For støperimestere i fremst.
av jernblandinger med prgvetagninger m. v., 5.—25. nov.
Avgift kr. 30. — For smeder, 5. novbr.—1. desbr. Avgift
kr. 15. — For bygn.snekkere, 26. novbr.—22. desbr. Av
gift kr. 15. — Bilreparatører: Det elektr. utstyr, 4—12.
januar, motor og chassi, 14—26. januar. Avgift for
hvert kr. 15. — Rørleggere i sveisning, 6.—16. mars.
Avgift kr, 25. — ;
I herdning og sveisning for smeder og mekanikere,
3. sept.—12. okt. Avgift kr. 25. — For formetre, 3.—21.
desbr. Avgift kr. 5 — Teoretisk kursus for smeder i
herdning og sveisning, 3.—21. desbr. i
Undervisningsplan og nermere oplysninger fåes ved
henvendelse til Instituttet, Middelthunsgt 17, Oslo.
310 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
