Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 17. august 1928 - Samarbeide mellem de økonomiske og tekniske videnskaper, av Paul P. Sveistrup - Foreningsefterretninger - N. I. F.s arbeidsledighetskasse - Notiser - Fru Anna Paus født Størmers legat - Norges tekniske høiskole - Brandvern-kurser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hverandre, men det viser sig at man ut fra dem kommer
til det samme resultat, vi får våre instinktsmessig bestemte
fornødenheterbest tilfredsstillet når samfundsborgerne inn
stiller sig på samarbeide. F. eks. vil alle fabrikker i en
industri — under ellers like forhold — stå sig på sam
arbeide og gjennemført spesialisering, likeledes vil både
arbeidere og arbeidsgivere stå sig på å avløse kampen med
samarbeide, hvorved man kunde skape nærmere tilknyt
ning mellem den enkeltes arbeidsinnsats og hans arbeids
utbytte o. s. v. ; |
Jeg kunde som eksempel på en økonomisk forutsigelse
av fremtiden nevne at man ved en fabrikk med gitte priser
på råstoffer og fast arbeidslønn kan fastsette produksjons
prisens fall efter en matematisk kurve, en hyperbel, idet
de faste omkostninger fordeler sig på flere stykker. Her er
det lett nok, for her kommer ikke særegenheter ved den
menneskelige natur inn. Denne teori har mange praktiske
anvendelser, f. eks. til å beregne det nøiaktige tidspunkt
da det lønner sig å kassere en gammel maskin. og kjøpe
en ny i steden, som det kanskje ikke er full anvendelse
for ennu. — Man kommer ved en undersøkelse av instink
tene inn på betraktninger som er beslektet med den ameri
kanske ,,Business research”; man må i siste instans ha
nogen forståelse av menneskenes instinktmessige innstilling
og vite om det er mulig å påvirke denne i en bestemt retning.
(Foredragsholderen nevnte her kunstsilkeindustrien, og
påviste hvordan den gir et utmerket eksempel på at man
ikke bare skal være opmerksom på at en vare kan reklameres
op, men at reklame ikke nytter lenger enn der finnes et
instinktmessig behov som kan pleies og utvikles).
Ingenieren handler derfor i blinne når han ikke handler
i kontakt med ekonomien og med de gkonomiske behov.
Et samarbeide mellem ingeniører og økonomer vil i høieste
grad være medvirkende til at der ikke bygges fabrikker
som bakefter bare kan gå med halv kraft og derfor arbeider
dyrt. Fra krigstiden har vi jo mange eksempler på dette.
Hvad jeg har sagt er bare antydninger, og det er nok
de økonomer som altid har tenkt ut fra det gjeldende
aksiomsystem, som vil finne mine antydninger fullkommen
forkastelige, hvorfor jeg også hadde mine betenkeligheter
ved å fremkomme med dem her. En slik engstelse er kanskje
ikke påkrevet, og jeg må for mitt personlige vedkommende
si at jeg skylder Norge og nordmennene takk fordi jeg har
fått okonomiske muligheter til å beskjeftige mig med disse
problemer; og jeg finner det rimelig at jeg netop i denne
forsamling fremsetter
de synspunkter som jeg håper vil
kunde medvirke til en utdypelse av den gkonomiske viden
skap og til et intimere samarbeide mellem de økonomiske
og tekniske, og helst også filosofiske videnskaper, til gavn
for alle. I praksis tilsikter ingeniørene dog alltid å skape
gjenstander av økonomisk verdi, mens økonomene er avhen
gige av hvad teknikken kan prestere.
— Når et slikt samarbeide ikke er kommet i stand, tror jeg
skylden ligger både hos teknikkens og økonomiens menn.
Teknikken på sin side har vært altfor begeistret for sitt
centimeter-gram-sekundsystem til at de alltid har vært
klar over at dens opgave er å skape økonomiske verdier.
Økonomene på sin side har arbeidet ut fra et aksiom
system som ikke har tatt tilberlig hensyn til den moderne
erkjennelse. Vi treffer derfor store grenseområder av pro
blem som hverken teknikken eller økonomien har villet
ta sig av, men jeg håper, at hvis det lykkes å utvikle og
utdype det økonomiske aksiomsystem kan dette bli ander-.
ledes. : .
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
Ingen enkeltmann kan klare det, og vi kan lere av den
liberale skole at det måtte en hel forening til, V,,POlitical
Economy Club”, for å skape den da nye økonomiske lære
opbygning, som ennu er den førende hele verden over.
Skal der skapes en videnskapelig økonomi på et annet
aksiomatisk grunnlag, tror jeg det må skje på en tilsvarende
måte, kanskje ikke av en forening i ytre forstand, men av
et samarbeide mellem teknikken og økonomien på den ene
side og forbrukerne på den annen. Dette samarbeide er
det jeg innbyr til.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.s ARBEIDSLEDIGHETSKASSE. Utdrag av
regnskapet vedrørende utbetalt ledighetsbidrag i kvar
talet april—juni 1928. ; ” .
: Antall Antall
Avdelingene ; pers. dager Beløp
Bberoingemørenes 44 5m - I 37 33300
Drammen
” T Å 54 486,00
Kristtansandt -. mo
A D 25 112,50
ÖSIO eT 281 2345,00
Skiensfjordens n.5 2 68 612,00
Stavanger smsr Å 30 270,00
Trondhjem -. A
A 1 47 423,00
14 542 I 4 581,50
FRU ANNA PAUS FØDT STØRMERS LEGAT
Innleveringfristen for ansøkninger til dette legat er for
lenget til 15. september d. å. | :
NORGES TENISKE HØISKOLE. I professorutvalgets
siste møte, hvor optagelsen av nye studenter blev be
handlet, blev der optatt 149 studenter fra høsten 1928.
Der var til optagelsen ihøst innkommet 193 ansøkninger.
De optatte 149 fordeler sig således på følgende linjer:
: BRANDVERN-KURSER. Vi henleder opmerksomheten
på de kurser som Brandvern-foreningen arrangerer i
Bergen 27.—29. august og i Trondhjem 1.—3. oktober
og som vil’vere av stor interesse også for industrielle
bedrifter, hvor ikke minst hensynet til brandfarens fore
byggelse og bekjempelse alltid vil spille en stor rolle.
Derblir: holdt foredrag om É |
1) Antendelse, forbrenning, eksplosjon. Med eksperi
menter. 2) Brandskadenes bekjempelse, spesielt på lands
bygden. 3) Enkelte bygningsmaterialer og anordninger
av brandteknisk interesse. 4) Brandmateriellet. Dets
vedlikehold. (2 foredrag). 5) Kjemiske slukningsappa
rater. Automatiske slukningsanlegg. 6) Slukningstak
tikken- 7) De viktigste bestemmelser i bygningslov,
brandlov, ildfarlighetslov. 8) Innredning av garasjer
og kinolokaler.
I tilknytning hertil vil brandvesenet vise forskjellige
øvelser, der vil. bli demonstrert moderne sluknings
materiell bl. a. anvendelse av skumm og av kulsyresne.
Der erlegges kun en avgift av kr. 10 pr. deltager.
Et bilag fra Krupp Grusonwerk, Magdeburg, med
følger dette nr. :
Arkitektavdelingen < e20 Ro m H
Beroavdelingeft-. fn Ar vn — A
Bygningsingenigravdelingen — .:.......... 47
Elektrotekniske avdeling .................. 30
Kjemiavdelingen . f r A
Maskinavdelingen A
A IÖ
328 TEKNISK UKEBLAD Nr. 33 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
