Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 17. august 1928 - Den enkeltvirkende totakt skibsmotor sammenlignet med andre fire- og totakt skibsmotorer - Samarbeide mellem de økonomiske og tekniske videnskaper, av Paul P. Sveistrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
formasjoner som kan medfgre skadelig
.varmgang i
lagrene. ; .
Opdelingen av luftkompressoren for innsprgitningsluf
ten medfgrer vel en vektforøkelse, større lengde av ma
skinen samt en noget høiere pris; men på den annen
side har man vunnet større driftssikkerhet, bedre re-
(Fortsettes.)
SAMARBEIDE MELLEM DE ØKONOMISKE OG TEKNISKE
VIDENSKAPER : -
(Referat av Paul P
. SveiSfrzzps foredrag i Studentersamfundet i Trondhjem. Avslutning fra nr. 32, side 315.)
Et annet-av økonomiens gamle aksiomer går ut på. at
arbeidet og kapitalen alltid vil søke dit hen hvor efterspør
selen er størst. Man kan forklare at dette ikke alltid er til
felle ved å innføre et visst treghetsmoment, som forøvrig
da stadig må forutsettes å variere. Jeg foretrekker at man
istedenfor treghetsmomentet innførte de forskjellige øko
nomiske elementers lettbevegelighet eller fasthet. Råstoffer
er således lettbevegelige, mens store fabrikkbygninger, den
i dem nedlagte kapital, ikke er det. Der er derfor anledning
til å erstatte aksiomet om kapitalens lettflyttelighet med et
om at kapitalen består av konstanter (fabrikker og anlegg)
og variabler (råstoffer). Jeg er naturligvis opmerksom på
vanskeligheten som opstår ved at samfundets konstanter
ikke er helt konstante og at variablene ikke er helt flytende.
Men går vi ut fra et slikt aksiom, kommer vi logisk frem til
andre betraktninger enn de liberalistiske; når det gjelder
tollspørsmål, konkurransereguleringer o. lign. .
Fra aksiomet om kapitalens elementer kommer man inn
på den kapitallignende verdi som ligger i den viden som sam
fundet nu med rund hånd utdeler til ungdommen gjennem
tekniske høiskoler o. 1., og hvorved denne blir langt bedre
rustet til arbeidet enn våre forfedre var det. Nu er forholdet
det, at en teknisk viden har okonomisk verdi så lenge ved
kommende innehaver kan forhindre at konkurrenten får
utnytte den. Nu vilde samarbeide vere å foretrekke, pro
duksjonsfremskrittene vilde gå langt raskere hvis konkur
renter gjensidig utvekslet nye idéer. De nasjonalokonomer
som ved konferansen i Genéve i mai iår uttalte sig for en
resolusjon for den fri konkurranse mot det industrielle sam
arbeide, har derfor efter min mening urett, selv om deres
standpunkt muligens er uangripelig efter det nu gjeldende
aksiomsystem. Jeg har forsekt å uttrykke mine betrakt
ninger i folgende aksiom: En samfundsgruppes viden har
større produktiv og fremskrittsmessig betydning når den
finnes som samfundsviden, enn når den finnes som summen
av borgernes individualviden. Det danske landbruks inter
nasjonale anseelse kan for en vesentlig del forklares ut fra
et slikt aksiom. : ;
Som grunnlag for optrekning av linjene for et ideelt
samfund brukes gjerne aksiomet om frihet, som har den for
del at det med samme letthet kan anvendes av kapitalister
som kommunister til forklaring av hvordan et ideelt sam
fund bør være innrettet. Det vilde være naturlig å utforme
frihetsaksiomet i kravet om samme utgangspunkt for alle
barn. Dette aksiom kan jo ikke brukes praktisk, fordi men
neskene er så forskjellige.. Da var det bedre å opstille f. eks.
aksiomet om alle samfundsborgeres like utviklingsbetingel
ser, idet man da tok avstand både fra statsbyråkratiet og fra
et system som fører til kapitalistisk fåmannsvelde.
Da kommer spørsmålet om hvilken form man skal gi
eiendomsretten i et idéelt samfund, idet man bør komme
serve og fullkomnere massefordeling. Endelig skal nev
nes at den nyeste trykklagerkonstruksjon med svinghjul
utenpå og den nyeste utførelse av dobbeltkompressoren
for 8-cylindermotorer med 680 mm cylinderboring har
muliggjort en forkortning av totallengden fra 18335 mm
til 17 177 mm, motsvarende 6 pct. av totallengden.
bort fra en form som gir den ene anledning til utbytning av
den annen, likesom man bør undgå den kollektive eiendoms
rett, som hemmer den fri utvikling av den sterke og sunde.
Man må komme frem til en mellemform, hvorved eiendoms
retten deles mellem samfund og individ. Den er forholdsvis
lett å gjennemføre för jordens vedkommende, hvor utbytte
av nedlagt arbeide bør tilfalde den enkelte, mens værdi
stigning takket være samfundets tiltak bør tilfalle dette.
Også for industrien kunde man vel komme frem til en deling
av innsatsen mellem arbeider, kapitalist og samfundet, slik
at hver fikk sin del. |
Jeg går nu over til næste hovedpunkt, syntesen, og skal
da samle mig om tre hovedpunkter, som viser at økonomi
og teknikk er langt mere beslektede videnskaper enn det
fremgår når man bruker de liberale aksiomer. De tre hoved
punkter er: Anvendelsen av mål og vekt i økonomien,
bestemmelsen av forholdet mellem individ og samfund og
anvendelsen av den økonomiske videnskap til forutsigelse
av fremtiden.
Ut fra aksiomet om den økonomiske mann kommer man
frem til at visse økonomiske årsaker vil ha visse virkninger,
men dette blir bare kvalitativt påvist, ikke kvantitativt.
Innfører man derimot aksiomet om de fysiologisk bestemte
instinkter, kan det bli mulig kvantitativt å forutsi virk
’ningen. Produkter som brød, silkestrømper og automobiler
vil innflueres på ulike måter i. sine avsetningsmuligheter,
f. eks. ved en velstandsstigning, og ved innførelsen av
instinktaksiomet vil man kunde komme frem til en kvanti
tativ forutsigelse av virkningen. Instinktaksiomet vil derfor
i hoi grad fremme bruken av mål, vekt og sammenligning,
og alene ved et sådant arbeide, hvor videnskapen bygges
op ved at der hver dag mures inn en ny sten, nermer de
økonomiske videnskaper sig meget sterkt til teknikken.
Ja, jeg tror det vilde være ugjørlig å bygge en økonomi
op på slike aksiomer som dem jeg har foreslått, uten at
"økonomien søker å lære av de erfaringer og metoder som
teknikken bruker. Der er store vanskeligheter tilstede, men
anvendelsen av årsaksloven vil utvilsomt økes efter hvert
som videnskapen skrider frem, og alt nu er det mulig å
bruke funksjonsforhold på økonomiske fenomener, slik at
når visse forhold er kjent vil andre kunne beregnes rent
kvantitativt. = : | | :
Med hensyn til forholdet mellem individ og samfund
kommer man i den kvalitativt innstillede økonomi i hoved
saken bare frem til ren individualisme eller til ren kommu
nisme. Jeg kan ikke godkjenne nogen av disse, men bestem
mer forholdet mellem individ og samfund ut fra følgende
to aksjoner: Den enkelte arbeider desto ivrigere jo nøi
aktigere hans arbeidsutbytte er en funksjon av hans arbeids
innsats. Det annet er det før nevnte om samfundsviden
og individualviden. Overfladisk sett synes disse to å motsi
17. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 327
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
