Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 24. august 1928 - En konkurranse - Kringkastingsteknikkens utviklingslinjer, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31 utstillingens forskjellige deler samt beskrivelse. De del- - merkverdige forlangende, at utstillingens styre skal ha
f tagende i konkurransen må dessuten selv bekoste de rett til uten godtgjørelse å benytte ikke premierte ut
g kartkopier de har bruk for. — Alt i alt blir det sannelig - kast. : .
ikke dårlig valuta for pengene! Dette forlangende kan neppe sies å tilfredsstille al-
,» . Den opnevnte jury bestående av arkitektene C. Hjelte mindelig anstendighetsfølelse; ihvertfall er det i strid
% og A. L. von Krogh samt ingenigr Gunnar Brenne här med Ingenigrforeningens og Arkitektforbundets regler
% vedtatt disse betingelser. . | for ingenigr- henholdsvis arkitektkonkurranser. ’ |
Æ Til tross for de mildest talt eiendommelige konkur- Når der arrangeres en «Trøndelagsutstilling> må man
—— ransebetingelser kan det nok tenkes at der vil komme ’ være berettiget til å vente at den får et preg som er
— inn brukbare utkast, og saken er vel idetheletatt ikke -av - i pakt med den by og de brede bygder hvis ansikt ut
; det omfang at denskulde innby til nogen mere nærgående - stillingen skal vise. Vi tviler heller ikke på at den også
kritikk. Når vi allikevel har funnet å burde omtale den " vil få det selv om utstillingskomitéens første kon-
her så er det vesentlig for å peke på det mildest talt ’ kurranse ikke fullt ut tilfredsstiller denne forventning.
Av ingeniør Alf Herzog, M.N.I.F.
I løpet av
.de 4—6 år .kringkastingen har eksistert er
grunnlaget lagt for senderens- og mottagerens teknisk-
* fysikalske opbygning. På den ene side har arbeidet vert
rettet mot klarleggelsen av de fysikalske grunnprinsipper,
og på den annen side har bestrebelsene tatt sikte på den
Å - mest hensiktsmessige elektriske og mekaniske opbygning
. > av apparatene. For mottagerens vedkommende gjelder
det også å ta hensyn til de forskjelligartede krav som stilles
av publikum og til kjøperens økonomiske evne.
Hvad senderne angår har for det første ydelsen øket
: sterkt. For 5 år siden var 0,5 kW en ganske respektabel
å ydelse, nu er 50 kW dagligdags. Videre har senderen med
å hensyn til utsendingenes kvalitet undergått en overordentlig
stor forbedring. Man kan nu omforme de lydsvingninger
som frembringes foran senderens mikrofon til meget til
nærmet konforme elektriske svingninger, der i form av
modulerte elektromagnetiske bølger sendes ut fra kring-
: kasterens antenne. Av den eelektro-akustiske kvalitet av
. - .disse svingninger, som utsendes i eteren, for å spredes
til de tusen lyttere, er det
i første rekke et godt resultat
: avhenger. Kvaliteten av senderens modulasjon kan måles
med objektive målemetoder og må sies nu å ha nådd meget
nær op mot det ideelle. ;
Noget anderledes stiller forholdet sig for mottagerne,
da man her i meget høiere grad må ta hensyn til omkost
ningsspørsmålet. Krytallapparatet med hodetelefon er
fremdeles kvalitativt det beste mottagerapparat og sam-
| tidig det billigste. På den annen side er det i lengden util-
A fredsstillende å lytte med hodetelefon, og det viser sig også
— Overalt at krystallapparater ombyttes eller suppleres med
— høittaleranlegg, når den første nyhetens interesse er ebbet
z ut og man begynner å stille storre krav til kringkastingen
som underholdningsmiddel.
E Når man undtar krystallapparatet er alle mottager
apparater basert på bruken av vakuum- eller elektronroret.
Utviklingen av kringkastingmottageren faller derfor i det
vesentlige sammen med vakuumrerets utvikling. De ferste
fif’j:_a vakuumrer blev konstruert uten at der blev tatt spesielt
:> > hensyn til de forskjellige formål de skulde tjene. Man
betraktet rørene som gitt, og bygget så med disse de best
mulige mottagere, hvorved man mere støttet sig til ren
— empiri enn til noget eksakt teori. Det er merkelig nok
først i de aller siste år at man har begynt å konstruere sine
kringkastingmottagere — det gjelder forøvrig alle radio-
KRINGKASTING-TEKNIKKENS UTVIKLINGSLINJER
mottagere — på grunnlag av eksakte beregninger, således.
som er tilfelle ved alle andre elektrotekniske apparåter,
skjønt den kjente vekselstrømteori også her danner grunn
laget for beregningen. Problemstillingen er dog
i et radio
apparat i mange henseender vesentlig forskjellig fra det
man er vant til fra sterkstrøms- og telefonteknikken. Dess
uten var det ofte meget vanskelig å avgjøre hvilke elektriske
verdier man skulde regne med, da de elektriske stromkretser
man haddé å gjore med inneholdt mange usikre momenter.
F. eks. spiller kretsenes kapasitet — spesielt den jevnt
fordelte — ved de hoie frekvenser det her gjelder, en stor
rolle, og er vanskelige å bestemme. ’Hertil kom at det
ikke var lett å gi et sikkert uttrykk for den funksjon rørene
utøver i en mottagers kretser, da tilfeldige fenomener som
f. eks. den indre og ytre tilbakekobling i apparatene helt
kunde overdekke grunnfenomenene.
Da man hadde bragt full klarhet i apparatenes virke
måte og beregning var også forutsetningen tilstede for en
rasjonell videre utvikling av rørene. Man konstruerte spe
sialrør, som passet særlig godt for bestemte koblinger. Høi
frekvensforsterkerrør, detektorrør, motstandsforsterkerrør,
sluttforsterkerrør etc., idet man til disse rør dimensjonerte
de elektriske- kretser således at rørenes egenskaper blev
best mulig utnyttet.
Denne spesialisering av rørtypene er i den senere tid
drevet ennu videre. Den siste nyhet på dette område er
skjermgitterrøret, et dobbeltgitterrør, hvor forsterkningen
er drevet overordentlig høit samtidig som den indre kapa
sitet mellem gitter- og anode er redusert til en ganske for
svinnende verdi. Med disse ror kan derfor den hoie forsterk
ningsfaktor utnyttes uten at man behøver å frykte for at
den indre tilbakekobling i røret frembringer utilsiktede
oscillasjoner, et av de mest forstyrrende fenomener i en
mottager og vanskelig å få bukt med. Et stort fremskritt
var det riktignok da amerikaneren Hazeltine angav sin
bekjente nøitrodyn-kobling, men også denne hadde visse
svakheter. De nye skjermgitterrør har forsterkningsfaktorer
der ligger fra 100 helt op til 500, mens de hittil anvendte
rør før høifrekvensforsterkning hadde en forsterknings
faktor på 10 a 15. : | e .
Parallelt med arbeidet på å øke den elektriske ydelse
har bestrebelsene vært rettet på en forbedring av appa
ratenes kvalitet. For rørenes vedkommende vil dette i
første rekke si at rørenes emisjon måtte økes. -Uten til
strekkelig emisjon vil en god kvalitet i gjengivelsen være
utelukket. For at ikke batteriomkostningene skal bli for
ä&l 24. äugust 1928 TEKNISK UKEBLAD 333
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
