Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 24. august 1928 - Likeretterrør med oksydkatode og gassfylling, av E. V. - Personalia - Chefskifte i «Statens Vattenfallsverk» i Sverige - Notiser - Internasjonal kongress for konsulterende ingeniører, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1
større strømstyrker kan man opnå ved hjelp av like
retterrør med gassfylling.
Høivakuumrør er ikke egnet for opnåelse av store
strømstyrker, fordi den rumladning som dannes i’ disse
rør byr strømgjennemgangen en motstand hvorved et
sådant rør får en høi indre motstand. Denne motstand
kan for store strømstyrker kun overvindes av høi spen
ning som imidlertid gjør driften upraktisk og uøkono
misk. — Roterende omformere har, sammenlignet med
likerettere, forskjellige mangler. De består f. eks. av en
vekselstrømmotor som er sammenbygget med en like
strømsdynamo. Sådanne maskiner er kostbare og for
drer for betjeningen en apparattavle mel måleinstrumen
ter. Dessuten fordres fagkunnskap for drift og vedlike
hold av en omformer. Av disse grunner anvendes prak
tisk talt ikke lenger omformere, når en likeretter kan
yde den samme tjeneste.
I rgrene med gassfylling spiller jonisasjons-fenomenet
en viktig rolle. Som gass kommer kvikksølvgass, argon
og andre i betraktning. De av den ophetede glødetråd
utsendte elektroner preller mot gassdelene, hvorved en
spaltning av disse i positive joner og elektroner frem
bringes i det elektriske felt mellem glødetrådkatoden og
anoden, når elektronhastigheten er blitt stor nok.
Elektronene beveger sig i retning av anoden mens de
positive joner under innflytelse av det elektriske felt
mellem glødetråd og anode, drives mot glødetråden. Den
negative rumladning åv elektronene ophever for den
største del ladningen av de positive joner, således at
den indre motstand reduseres i vesentlig grad. :
Glødetråden i et sådant gasstyllt .rgr må tilfredsstille
store fordringer. For levering av den ngdvendige strøm
har man for tiden kun valget mellem en oksydkatode eller
en «toriert» katode. Den fgrste oksydkatode var professor
Wehelfs. Somkjerne kom kun et materiale med høit
smeltepunkt i betraktning og denne kjerne blev dekket
med et oksydlag. For å forebygge en kjemisk forbin
delse mellem oksydet og kjernen brukte Wehnelt platina
som har den mangel å være meget kostbart. Dessuten
har Wehnelt-katoden den mangel at ingen metode var
kjent for opnåelse av en fast forbindelse mellem oksyd
laget og kjernematerialet, således at oksydlaget blev.
"teme(nelig hurtig angrepet, og levetiden dermed forholds
vis kort. .
. En oksydkatode har imidlertid likeoverfor ethvert
annet katodemateriale den fordel at emisjonen opnåes
ved meget lav temperatur. Således andrar temperaturen
av en wolframglgdetråd til 2500—2700* C. Tempera
turen av en «toriert» molybdenkatode er visstnok lavere
nemlig 1700*, dog er denne forskjell ikke stor nok til
å muliggjøre en viktig fordring i konstruksjonen av
likeretterrør. Ved begge glødetrådmaterialer er man
nødt til å begrense den som følge av den høie tempera
tur optredende fordampning, ved hjelp av et høit gass
trykk. Man har derfor ikke nogen frihet ved valg av’
gasstrykket, således at dette i sådanne rør ikke alltid
har den verdi som er den gunstigste for rørets formål.
Ledende fabrikker på området har indset de store for
deler ved oksydkatoden ogdet har lykkedes å utvikle
denne til det hgieste trin av fullkommenhet. Det dyre
platina blir erstattet av ’nikkel for kjernens vedkom
mende; som aktivt lag anvendte man bariumoksyd. Frem
gangsmåten muliggjør en fullkommen forbindelse mellem
kjernen og det aktive lag, således at oksydkatoden hvad
varighet angår ikke på nogen måte står tilbake for de
såkalte homogene katoder. Hertil kommer så også for
delene ved oksydkatodens lave temperatur som f. eks.
ved Philips-katoden andrar til 1200” C. Disse fordeler er:
1. Lite glødestrømforbruk. "En 1,3 Amp. likeretter
har f. eks. en glødetråd av 1,75 V ved 2,8 Amp.; det
tilsvarende rør med molybdenkatode forbruker derimot
ved en glødespenning på 1,75 V en strøm på 4,2 Amp. —
En 40 Amp. likeretter forbruker ved en glødespenning
på 1,8 V kun 34 Amp. En sammenligning med torierte
molybdenkatoder er for dette tilfelle ikke mulig, fordi
disse ikke konstrueres for så store strømstyrker.
2. Praktisk talt ingen fordampning av oksydlaget,
således at man ved bestemmelse av gasstrykket har
Medaljen år präglad i
guld efter modeller av
konstnåren Svante Nils
sön och avbildas hår i
något förminskad skala.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
enhver ønskelig frihet; gasstrykket kan for ethvert rør
ha den gunstigste verdi for giemedet. — .
3. Glgdetråden har en meget lang levetid. s
4. Varmeutviklingen i røret er meget liten, således
at glasskolbens–dimensjoner kan holdes små. - .
5. Tendspenning og buespenning er som følge av
den benyttede konstruksjonsmetode lav, virkningsgraden
altså hgi. De normale typer har en tendspenning på
15,7 V, ved enkelte er tendspenningen kun 10,5 V og
buespenningen ennu lavere, hvorved der opnåes en meget
hgi virkningsgrad. E. V.
PERSONALIA /
CHEFSKIFTE I «STATENS VATTENFALLSVERK>
I SVERIGE. Den 1. juli d. å. fratrådte generaldirektør
Frederik Vilhelm Hansen som ordförande i Kungl. Vat
tenfallsstyrelsen og chef for Statens . Vattenfallsverk.
Hans efterfglger er ’den tidligere landshøvding i Luleå,
fhv. statsråd G. Malm.
På den fratredende generaldirektørs siste tjenestedag
blev etatspersonalets takk frembåret av överdirektören
W. Borgquist som overrakte generaldirektøren den
minnemedalje vi her gjengir efter en illustrasjon i
«Era>. ; ;
Minnesmedalj med an
ledning av generaldir.
Hansens *avgång som
chef för Statens Vatten
fallsverk. ;
Generaldirektør Hansen som ifjor nådde den fastsatte
aldersgrense, 65 år, har vært chef for Vattenfallsstyrel
sen helt siden denne blev organisert i 1909 og blev
allerede i 1905 utset til direktør for det daværende Troll
håtte Kanal- och Vattenverk. Det blev ham også betrodd
å fremlegge de forberedende utredninger angående
Trollhättefallenes utbygning. I 23 år har generaldirek
tgr Hansen nu vært den eminente leder av statens
kraftverkbygning i Sverige. . 32
Også den nye chef, generaldirektør G. Malm, har
deltatt i Vattenfallsverkets utvikling, idet han var den
første tjenestemann som blev ansatt av den daværende
vatenfallsdirektør Hansen i den nydannede Vattenfals
styrelse, ; p .
NOTISER i
INFERNASJONAL KONGRESS FOR KONSULTE
RENDE INGENIØRER, den 4. i rékken, holdes i
Anisterdam i dagene 12. til 15. september iår efter inn
bydelse fra Hollands tekniske konsulenters forening.
Den norske forening som består av 21 medlemmer.
har ikke funnet å ville sende egen representant men blir
representert av den svenske professor P
. G. Hörnell, som
også representerte den norske forening på den 3. inter
nasjonale kongress i Warzawa ’1926. N. T.P
.K.
Et bilag fra Krupp Grusonwerk, Magdeburg, med
følger dette nr. : !
340 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
