Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 31. august 1928 - Foredling og hydrering av kull, av J. F. Gram - Den norske ingeniørforening. Hovedstyrets årsberetning (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
&e
V
N
SST
e8
RD
terrenget for verdens største stenkulltjæredestillasjon og
det er nærliggende og anta, at tilsetningsoljen her ve
sentlig vil inneholde det bek, som verket nu har over
skudd på, næsten et års produksjon ligger usolgt. Som
kullmateriale vil vel billige avfall av de yngste Ruhr
stenkull anvendes, Hydreringen skal nu gå raskere enn
hos Bergius, antagelig fordi:arbeidstrykket er drevet op
til 200 atm. mot Bergius’ 120 for oljer alene og 150 for
kull med olje. :
Det kan da tilslutt være interessant å få en oversikt
over hvorledes man i Ruhrdistriktet tenker sig en samlet
plan for kullenes foredling og riktige utnyttelse. Den
dannér avslutningen på et foredrag av dr. Spilker, en
av I. G.-sammenslutningens ledende krefter: |
. Av stenkull bør de bakende sorter — der gir god
metallurgisk koks — forkokses som nu, de yngre bør
forsveles. Den herved vunne sveltjære bør i sin helhet,
av kokstjæren residuet efter destillasjon, berginiseres
sammen med de best skikkede yngre kull. Hertil kan
et anlegg hvor Berginprosessen er kombinert med et vannstoff skaffes fra forkoksningsgassen, mens den rikere
v gassverk. Kombinasjonen byr store fordeler særlig når
: anlegget ligger i et tett befolket industrigebet. |
bergingass og svelgass sendes ut i gassfjernledningsnett,
halvkoksavfall bør benyttes til vannstoffproduksjonen
Berginpatentene er nu overtatt av I. G. Farbenindustri, - via vanngass. Hermed får man ved siden av farveindu
der efter sigende har forbedtet metoden og bygger et ’ striens råstoffer, bensol og berginolje til motordrift.
storanlegg ved Leunawerke, Merseburg, for 220 mill. Rm. — Stgrre mengder koksovngass som nu brukes til retort
og et i Duisburg for 48 mill. Rm., det siste har jeg set — ophetning, kan erstattes med generatorgass og istedet
i det første stadium av opførelsen. Hvad det nye i pro- gå tjernledfingsnettet. Brunkull kan, som før fremstillet,
sessen skal bli, er ukjent, I. G. har jo fra gammelt visst * helt. gå op i berginprosessen, en del av grudekoksen
å holde sine metoder skjult for utenverdenen. (halvkoks av brunkull) kan overføres til vanngass og
Man kan vel sikkert gå ut fra at anlegget ved Merse- derfra. til metanol. Paraffinrik sveltjære kan som før
burg vil arbeide med de bituminøse brunkull som finnes ’ forarbeides på fast paraffin og jordoljesurrogater inkl.
i store mengder i nærheten, og med svelolje av brunkull; " simpel smøreolje; svelgassen kan også erstattes med
antydningsvis har jeg set at de vil bruke halvkoks av * generatorgass og således bli frigjort for fjernledningen,
brunkull som kullsubstans. Dette er jo ganske plausibelt, der kun vil føre gass med 6000 kalorier eller mer pr. må.
da brunkull ved sveling taper en stor del av sine 20—30% Som man serblir kun antracittkull tilbake til direkte for
surstoff ved svelprosessen i form av vann og kullsyre, så - brenning; forgvrig blir alle stenkull foredlet og spesielt
at halvkoksen får ca. 1800 kalorier høiere brennverdi ’ alle mindreverdige brennstoffer som de ikkebakende unge
e enn de rå kull og denne koncentrasjon behøver så ikke — sandkull — grudekoksen som nu -holder på å vokse til
Å å koste vannstoff og trykk for å lave verdiløst vann, ’ bjerge
—fullt tilgodegjort efter sitt kullinnhold. Isteden
- der til og med skader prosessen. Sikkert vet jeg at til- - for stenkullfyring får man først og fremst en rik gass,
e setningsoljen anvendes i langt større mengder enn efter så koks og til husbrensel den røkfrie halvkoks fra
| Berginmetoden 40 til 100 deler kull, nu visstnok mår bakende kull, og sist men ikke minst istedenfor impor
: _ - olje enn kull. Anlegget i Duisburg bygges på fabrikk- ’ tert bensin, likeverdige innenlandske produkter.
Eä%x %%
WS8 S8
JJ . ÆS
s / 3
S ,
SM å p
åjå?%//// erlust ? 5 S /é
) -
5 AER r
l Å gas- VGr i &
S, Z Ror VE
S |
F | AAa
X p /ä//|S
%Ø))ØI=
LÅ_%gme/’/(same / /-åå
V Gasteiring— so0kgl Å
-Qemernsame
Gaslertung
1600m33 *
Fig. 2,
Fig. 2 er medtatt her for å vise stoffbalansen ved
DEN NORSKE INGENIØRFORENING
HOVEDSTYRETS BERETNING 1. JULI 1927—1. JULI 1928.
(Avslutning fra nr. 34, side 332.)
= 18. Det tekniske undervisningsvesen. lerestol i bedriftsledelse vedvår hgiskole. Begge disse
; Der har fra forskjellige hold såvel innenfor som ’ Spørsmål har vært diskuttert av hovedstyret som ned
: utenfor ingeniørenes krets vært hevdet at ingeniørenes satte en komité bestående av professor Heje, ingeniør
utdannelse bgr suppleres med et videre kjennskap til de FEinar Dahl og stadsingenigr Thesen, med opdrag å
s gkonomiske lover, således at de i stgrre utstrekning enn utrede dem nermere. Komitéen blev bemyndiget til å
- ’ nu kan overta stillinger hvor forretningsmessig kyndig- ’ Supplere sig selv i den utstrekning dette fantes ønskelig.
% het har betydning ved siden av den tekniske. Hoved- Komitéen meddeler at den har behandlet saken i flere
E styrets medlem, stadsingéniør Thesen, har for å løse møter og den har henvendt sig til.den Tekn. hgiskole
: dette spørsmål foreslått at man skulde gi adgang til med anmodning om å opnevne representanter for denne
’Den tekn. høiskole for handelsgymnasiaster som tar i komitéen, idet man særlig pekte på at det var ønskelig
vå tilleggsprgve i realfag efter artiums mål. Han pekte
i å få en representant fra den almindelige avdeling og
. samme forbindelse på nødvendigheten av å oprette en en representant som særlig sakkyndig i spørsmålet om
31. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 345
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
