Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 31. august 1928 - Foredling og hydrering av kull, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den første praktiske hydrering var Badisches metanol
syntese av kulloksyd og vannstoff. Reaksjonen foregår
ved nogen hundre atmosfærers trykk og en temperatur
av 400—450* og i nærvær av en kontaktsubstans, vesent
lig ZnO. Da reaksjonen jo forløper efter ligningen
CO + 2H, = CH,OH, mens vanngass dannes av koks og
vanndamp efter ligningen C + H,O
= CO + H,, må det
samme kvantum vannstoff tilsettes eller noget av vann
gassens kulloksydmengde fjernes. Dette skjer ved op
oksydasjon til CO, sammen med vanndamp over kon
taktsubstans efter ligningen .CO + H,0 = CO, + H,;
CO, blir så fjernet ved trykkopløsning i vann og går
ut av prosessen; da der jo samtidig dannes nytt vann
stoff, behøver kun hvert tredje C-atom å fjernes som
kullsyre. Dette er den typiske fremstilling av hydrerings
vannstoff, som også Bergiusprosessen benytter, hertil må
dog mer kullstoff gå ut av prosessen, da denne krever
et teknisk vannstoff av ca. 90 % renhet. Metanol er. jo
et fattig brennmateriale, da det inneholder 50% O og
kun har en halvt så stor brennverdi som bensin. Sam
men med bensin er den dog et utmerket motorbrensel
som ikke «banker»; den kan lett rektifiseres til ren vare
og har i høi grad satt tresprit ned i pris og truer den
gamle treforkullingsindustri, især da I. G. F. samtidig
sender ut syntetisk edikkesyre efter en ny billig prosess.
Med de samme grunnstoffer CO + H, men uten trykk
og ved lavere temperatur, vil Fischer fremstille hele
serien av metanhomologer op til fast paraffin. Som
kontaktsubstans benyttes jern eller kobolt i forbindelse
med alkali; med riktig ledelse av prosessen skal den
hovedsakelig kunne gi bensin. Begge disse prosesser er
sterkt avhengige
av gassens rensning for kontaktgifter
særlig svovel, og det er klart at hvis man ikke blott
regner med det til CO anvendte kull, men også med
hvad der går tapt som CO, og forbrennes i vanngass
prosessens varmbleseperiode og forbrukes til varme og
kraft, går der med flere ganger det kvantum kullstoff
som finnes i de flytende reaksjonsprodukter. ’.
Bergiusprocessen
har en noget bedre kullstoffbalanse. Ved denne blir jo
ikke kullet först forbundet med surstoff, som derefter
må reduseres bdrt med vannstoff, men det blir. ophetet
just til den temperatur 400—450*, hvor det begynner å
løsne i sine høimolekulære forbindelser og samtidig be
handlet méd vannstoff under trykk av 150—200 atmo
stærer. Der foregår derved antagelig en vannstoffom
legning til de mindre spaltestykker der hvor de oprin
nelige lange kjeder. brister. En del av kullets surstoff
reduseres herved til–vann, endel til/ hydroksyl altså
vesentlig fenoler, svovel til H,S- og kvelstoff til NH..
Reaksjonsproduktet er en oljeblanding som har meget
tilfelles med lavtemperaturtjæren i sine høiere ledd, men
som i sine lavere, best hydrerte nærmer sig til jordoljen,
samt en sterkt metanrik gass. .Frants Fischer har påvist,
at tert kull, i tilfelle brunkullhalvkoks lar sig hydrere
uten andre tilsetninger enn vannstoff, men det går meget
langsomt, i praksis opgav Bergius, at han som bærer
for kullene anvendte 40 kg olje til 100 kg kullpulver,
og denne olje var fortrinsvis residuet fra hydrerings
oljeproduktet efterat de verdifullere lettere -oljer var
avdestillert. Denne tunge oljerest går således tilsyne-
latende i cirkelprosess, men da gasstjære, sveltjære o. 1.
kulldestillater selv hydreres under de samme betingelser
som kullene, er det jo uvisst hvor meget av hydrerings
produktet stammer fra kull og hvor meget fra den til
satte olje. Av vannstoff må der tilsettes ca. 10 96 av
kullvekten,
’altså pr. tonn ca. 1000 m3. Herav går blott
halvdelen inn i de flytende produkter som optatt vann
stoff, resten forlater prosessen som en metanrik gass
noget rikere enn vanlig lysgass. I denne gass går ca.
15 % av kullets C ut av prosessen. 14 av gassen an
vendes til opvarmning av reaksjonsbeholderne og (til
avdestillering av oljen, de 24 må enten selges som lys
gass eller igjen oparbeides til vannstoff ved spaltning
med vanndamp efter ligningen CH, + H,O = CO + 3H,.
CO fjernes som før nevnt som CO, og prosessen holder
sig dermed selv med vannstoff. For å binde svovel
vannstoff blir der sammen med kull og olje tilsatt et
mindre kvantum jernoksyd eller kalk. Jeg fikk anledning
i 1926 til å se Bergius’ store forsøksanlegg i Mannheim,;,
hvor man arbeidet med 3 sett apparater av forskjellig
størrelse. 4 små roterende bomber på ca. 2 I innhold
med gassophetning, 2 forsøkscylindre med røremekanisme
ophetet ved et blybad, der som en mantel omgav cylin
drene, ca. 100 I ruminnhold og endelig en cylinder i full
teknisk stgrrelse på ca. 4 m2 med spiral rgreverk og
ophetet ved en inert gass, der cirkulerte i kanaler i
cylinderveggene. I rummet var forøvrig bare innmat
ningspumpen for kullpasta, alle andre apparater som
vanngassgenerator, spaltningscylinder
for oparbeidelse
av metan. til vannstoff og destillasjonskjel
for oljepro
duktene var i et rum för sig og innenfor dette var alle
måle- og registreringsapparater, håndtak for fjernled
ning til alle kraner og ventiler o.s.v. samlet på en slags
kommåndobro, hvorfra prosessen kunde ledes uten risiko
for eksplosjonsfare. !
Ved teknisk drift vilde man lede materialet kontinuer
lig gjennem 4—5 trykk-kjeler å 4—5 må3, man kunde da
øke gjennemgangshastigheten og mente å kunne hydrere
3 tonn i timen. ’
Kullmaterialet bør helst være ikke bakende, unge
bituminøse stenkull eller eldre brunkull som gir størst
utbytte; da alt skal finknuses, kan ellers næsten verdi
løst avfall benyttes. — : p
OSkg.Omorvak
Zokg. Varnd
2dkp ofpeh 1 230
S.Jernoxyd
IDkg olje 230330
S/Ag ofje ovar330*
Og ashe +jernoxyd
4
1 | (Okg vands/st / hulsyre
N Iookg kud MI | |
j lose || |
| HAUTRYNSAPPRRAT IGASSPA
. VIPPARAT |
| 728569 tagogendt!204 t | !
l | LSkg. iad
ä | | 2kggBsbenin |
| Gas hil opvarmning ;
Fig. 1. .
344 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
