Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 7. september 1928 - Den annen norske fagskoleutstilling, av N. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
75 ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
*.* - REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F.
Hun
DD I N N H O LD :
7. SEPTEMBER 1928
Den annen norske fagskoleutstilling. A/S.Hafslund. Nye undersøkelser over friksjon og smøring. Arkitekturen idag, Skibsbygningen
| i Norge 1927. Litteratur. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger. Konkurranser, Personalia. Notiser,
tÄn ÄnÄuuÄuÄmmuunutee)uÄueuumuunnuut
ÄÄn uueeÄÄÄuiumtuu etuumuutttmmuna neMÄ Luu AM
DEN ANNEN NORSKE
For 3 år siden blev, efter initiativ av Håndverkets
og industriens landskomité for fagutdannelse (fagutdan
nelseskomitéen), holdt den første fagskoleutstilling i
vårt land. Utgiftene blev dengang dekket helt av hånd
verkerforbundet og industriforbundet.
’ Utstillingen viste sig så nyttig for fagundervisningen
at nu ved den annen utstilling har Staten og Oslo kom
mune tross de vanskelige tider ydet forholdsvis store
bidrag til utstillingen og det er å håpe at myndighetene,
når fagutdannelseskomitéen anmoder om bidrag til den
tredje utstilling, kan øke sine bidrag. ’ :
Utstillingen blev holdt i Statens håndverks- og kunst
industriskole
i Oslo fra 20. til 26. august og til den var
knyttet foredrag med diskusjoner og instruksjoner om
emner av interesse for fagutdannelsen, blandt annet blev
der: av direktør, professor Al/fred Liitken, Kjøbenhavn,
undervisningsråd Nils Fredriksson, Stockholm, og byrå
chef Alfred Gill, Oslo, gitt en oversikt over hovedlinjene
i centraladministrasionen av det tekniske undervisnings
vesen i Danmark, Sverige og Norge. Det må med skam
bekjennes at mens både Danmark og Sverige har fått
et ganske visst forskjelligartet men dog forholdsvis vel
utstyrt faglig centralstyre for det tekniske undervisnings
vesen, har man hös oss ennu intet som kan kalles en
taglig centraladministrasjon. Denne mangel på faglig
centralledelse er vel også den vesentligste årsak til det
tilfeldighetens preg som hviler over vårt tekniske under
visningsvesen sammenlignet med våre nabolands. Av
ändre emner som blev’ behandlet skal nevnes: Under
visning i leretiden, innledet av snekkermester Jørgen
Bøhte, Skien, og Aftenskolenes normalplan, innledet av
direktør dr. J. Arneberg, Trondhjem, samt om gnskelige
reformer i vårt mellemtekniske undervisningsvesen, inn
ledet av direktør Andor Hoel, Oslo.
Utstillingen vakte dog den største interesse. De var
idinetallende de fremskritt som var gjort siden den første
utstilling. Antallet av utstillende skoler var sterkt øket
og kvaliteten av de utstillede arbeider var ’betydelig
bedret, samtidig som der var å spore en bevegelse mot
mer enhet i mål og metode ved skoler av samme art.
De tekniske aftenskoler danner det store flertall av ut
stillere. Deutstiller: vesentlig tegnearbeider, enkelte og
så undervisningsmateriell. Det er selvsagt temmelig’ for
skjelligartet resultat som kan nåes ved disse skoler. Ved
de-største av dem. hvor der er mange elever og mange
FAGSKOLEUTSTILLING
lærere, kan tegneøvelsene og dermed sammenhengende
faglige undervisning differensieres ganske anderledes
enn ved de små skoler i de mindre byer, hvor der er
liten adgang til å få fagmenn som lærere. Man ser der
for ved de store skoler utstillet tegninger som støtter
sig til elevens håndverk (malere, skomakere, møbel
snekkere, tømmermenn, mekanikere, urmakere o.s.v. og
hvor eleven fullt ut har kunnet tilegne sig en faglig tegne
metode. Retningen er her den riktige. — Man kan også
merke at virkningen av Industriforbundets arbeid for en
standardisert tegnemåte begynner å gjøre sig gjeldende.
At mange av. de små skoler ikke her kan holde mål
er intet å undre sig over da de som oftest er mindre
vel utstyrt med undervisningsmateriell :og har vanskelig
for å få faglerere. Det offentlige har gjort lite for å
skaffe disse lærere den nødvendige utdannelse. Man får
håpe at utstillingen vil øke myndighetenes interesse for
disse læreres utdannelse.
De tekniske dagskoler (elementærskoler-o. 1.) har
jevnere og gjennemgående mer fagmessig utførte teg
ninger som rimelig kan vere da de har fagmenn som
lærere. — En opfriskende avveksling i alle tegningene
er for- og fagskolene og Teknologisk institutts utstil
linger av elevarbeider, undervisningsmateriell og foto
grafier. Disse skoler omfattes for tiden med den største
interesse, da det mer og. mer ’blir klart at de er et
nødvendig ledd i utdannelsen av håndverkere og fag
arbeidere. - Utstillingen viser at der arbeides godt ved
disse skoler. . E % A
Det :kvinnelige håndverk er representert ved den
kvinnelige industriskole i Oslo, Oslo kommunale kvin
nelige skredderskole og Oslo kommunale fortsettelses
skoler. ;
Rammen for utstillingen
er denne gang noget utvidet,
idet der er tatt med endet skoletyper som i almindelig
het ikke regnes blandt fagskolene i snevrere forstand,
f. eks. Festningsartilleriets underofficersskole og Oslo
tekniske mellemskole. Likeledes. er korrespondanse
skolene tatt med. Denne utvidelse av rammen er sikkert
heldig. ; -
Fagskolekomitéen har all ære av utstillingen og fag
skolemgtet og fortjener anerkjennelse for sitt interes
serte og energiske arbeid for fagutdannelsen i håndverk
og industri. % | N Æ
TEKNISK UKEBLAD
N
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
