Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 7. september 1928 - Nye undersøkelser over friksjon og smøring, av J. E. Southcombe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ø
od
t=k(l ogP) (l_logs) (l_logn)
A. B C
T
abell I. Statisk friksjons-koefficient. Hårdt stål
mot hårdt stål.
u Konst. verdi
Smøre- -: statisk
middel av n (sta
friksjonskoeff.)
Penta tuT
Rn . 0,6821
HeXAN m A & 0,6509
Heptan o oooosessresseesersserserrerrnrt SS 0,6265
ÖCTtAN oososrereerersrererererrerrr
rrrr >5 0,5983
Unaocalt eA
NEE i32 - 0,5175
Nonadecan (flytende). ............ < 0,3050
Tetracosan — A | : 0,1652
Etylalkohob cr
e L | 0,6491
Propyl-alkohol osssssssressessererer
s S .. 0,6160
Butelalkohol 44n | 2 - 05832
OotvEalkohol :nan eV 0,4575
NINKY
A
TOARN
III on vo tko rseeisoge
er vossvo 2 V
, 723 1J
Undegyl-alkohol - sinsssrn ne J z 0,3637
Cetyl-alkohol (flytende) ......... . | 0,2391
Fexylsyre ee
A 0,4456
Heptylsyre % moman
a E 0,3672
- Caprylsyre 44 E S = 0,2884
Decylsyre - (flytende) ............ 2 0,1293
Dodecylsyre -> — D v 0,0183
Palmitinsyre. — = 0 n 0,0075
Stearinsyre — H 0,0052
KoeffiAcinenten for de kjemisk rene, tørre overflater
var ca. 0,8,
hvor A, B og C er bestemte «overflatevirknings»-
konstanter. Ifølge dette vil oljens virkning i et lager
under flytende forhold ikke alene avhenge av den hydro
dynamiske effekt, men delvis av beskaffenheten av dens
«forankring» på den faste overflate. N
Det er’ blitt fremhevet at det, karakteristiske ved
orensesmøring er at en oljes smøreverdi er avhengig
av dens kjemiske sammensetning til adskillelse fra dens
viscositet eller fysikalske forhold. For å forstå hvorfor
dette er så er det nødvendig å undersøke friksjonens
vesen. Man antok tidligere at friksjonen mellem faste
legemer skyldtes overflatenes ruhet. Vi kan imidlertid
polere og preparere overflaten meget ngiaktig og finner
dog at friksjonen istedenfor å reduseres tvertom i en
kelte tilfelle blir øket. To perfekte overflater av optisk
glass kan f. eks. ikke beveges over hinannen uten riv
ning. Friksjonen kan derfor ikke forklares som en følge
av ruhet, og vi er nødt til å anta at den skyldes de
faste legemers molekylære tiltrekning. Et kraftfelt av
elektro-magnetisk karakter utstråler fra overflaten av et
fast legeme i en avstand av omtrent 1077 cm og dette
tiltrekkende kraft-felt.er årsak til motstanden mot den
relative bevegelse av en flate over en annen. ;
Denne elektro-magnetiske effekt bevirker også at
fine og usynlige væske- og gass-film av stor varighet
og motstandsevne fortettes på metallflater. Den, store
iakttagelse som nettop er gjort er, at disse minimale
film i høi grad påvirker faste legemers friksjon. De met
ter og nøitraliserer legemenes tiltrekning til hverandre.
For å illustrere dette kan nevnes at det har vist sig
at friksjonskoefficienten mellem helt kjemisk rene plater
av vismut er 0,5, men ved en absolutt usynlig film av
oljesyre anbragt på dem reduseres friksjonskoefficienten
til 0,02 (friksjonen er redusert 96%) Sir W.B. Hardy
ved Cambridge universitetet har foretatt en hel rekke
eksperimenter med effekten av overordentlig tynne smitte
film og nogen av hans resultater er gjengitt i tabell I.
Sådanne smitte-film forminsker i forskjellig grad de.
faste legemers overflateenergi og reduserer friksjonen.
Dette er grunnlaget for teorien om grensesmøring. Den
prosess hvorved en fast overflate overtrekkes med en
så fin film kalles’ adsorpsjon, og vi får som en første
grunnsetning at bare de væsker som kan adsorberes på
en fast overflate kan virke som smøremiddel.
I de siste par år er der foretatt mangeund»ersøkelser
over «adsorpsjon», og den kjennsgj.ern’ing som er fast
slått er at molekylære kraft-felt ikke alltid er symetriske,
men besidder sterke virkninger i visse—;retninger, d. v. s,
de viser «polaritet>. Effekten av denne polaritet er at
en væskes molekyler orienteres når de kommer i kontakt
med faste legemer. Dette resulterer i en nær forbindelse
mellem metall og olje, hvorved der opstår hvad der kan
kalles en «sammensatt» overflate. — Rene paraffin kull
vannstoffer er ikke polare og reduserer således ikke
friksjonen så meget som alkoholer eller visse høiere
fete syrer (se tabell I). |
Den mest interessante iakttagelse anzg. smøring er
at hvis disse «polar»-legemer oplgses i mineralske kull
vannstoffoljer, som er i besiddelse av utilstrekkelig
smøreevne, opnåes et produkt med større smøreevne.
Denne opfinnelse av Wells og Southcombe, som blev
toretatt før Hardys arbeide, er patentert over hele verden
og prodtiktene er bragt på markedet av The Imperial
Oil Works, England, og deres licenshavere under det
beskyttede merke «Germ-Process»-oljer. (De spesielle
«polar»-legemer som benyttes kalles «Germ»).
Da dette er den mest praktiske kommercielle anven
delse av foran anførte teorier for smøring vil det være
åv interesse i korthet å beskrive noget av det eksperi
mentale arbeide som er blitt gjort med disse produkter
av uavhengige autoriteter, som har bekreftet de oprin
nelige iakttagelser. — Fig. I viser forandringen i den
statiske friksjons-koefficient av en mineralolje,
når små
kvanta av oljesyre («Germ>) blir tilsatt, og det viser
sig at ganske små mengder på 1 % har en markert
effekt. Man har endog iakttatt at når kun 1% av
«polar»-legemet er tilstede, er blandingens smgreverdi
praktisk talt som «Germ> alene. =
Pure Minerael Oil ; ;
( Bayonne’)
B–
2
. l–-
&
Lt ”"”
S
S . ”
| IOI-
-ogä
-08 ! ;
07
20 23456769 1G 2% 34
Fig. 1.
/. september 1928 TEKNISK UKEBLAD 355
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
