Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 14. september 1928 - Den norske treforedlingsindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
14 SEPTEMBER 1928
INNHOLD:
Den norske treforedlingsindustri. — Norges tekniske høiskole, — Litt om opfinnelser og patenter, — Friksjonsverdier ved lokomotiver. — Immatri
- kuleringsfestlighetene
ved Norges tekniske høiskole. — Brevkasse, — Litteratur.
— Personalia. — Notiser.
nnÄÄÄnuÄnmunuumuÄmuu ÄÄÄÄÄnÄ aÄÄ uumuuÄmuunAuuuuuuuuuuuÄNÄuedmun uuÄ Aumuu uun uÄ(uunumu ASUEHUEH ETTAT
Da tremasseindustrien i 70-åreneholdt sitt inntog i
norsk produksjonsliv, skyldtes det i første rekke den
billige tilgang på trevirke og de gjennemgående lette
skibningsforhold i forbindelse med billig kraft. Arbeids
og markedsprisene var gjennemgående gode og det an
såes for god kapitalanbringelse å bli medeier i treslipe
rier, senere også i cellulosefabrikker.
Landet hadde i løpet av forholdsvis kort tid ved
enkelte av sine verksteder samlet en så stor fagkunn
skap på dette område at der kunde skaffes gode maski
ner, og man kunde også skaffe den nødvendige fagmes
sige ledelse. I disse år fikkSverige
—tildels fra Norge —
ginene op for hvilke verdier skogen bgd på utenfor den
gamle tradisjonsbundne skurlast, og på den annen side
av Kiglen vokste der frem en stor og sterk treforedlings
industri. | 2 !
Da noget senere celluloseindustrien inntok sin plass
ved siden av den mekaniske tremassefremstilling, var
man tilbgielig til å bygge denne op på det samme
emperiske grunnlag som man brukte i sliperibedriften.
Cellulosekokeriene gikk efter å være satt igang som
regel i den samme sjablonmessige gjenge. Man var i
de forretningsmessige kretser som fra første stund av
tok ledelsen og initiativet, ikke alltid klar over at det
nu gjaldt anderledes kompliserte tekniske spørsmål enn
før, og man overså tildels berettigelse av en høiere tek
nisk utdannelse i: en industri som så å si gikk av sig
selv og betalte. gode dividender.
Vi finner visstnok flere banebrytende ingeniører innen
den tids celluloseteknikk. Men anderledes rik på store
navn i treforedlingsindustrien var forretningsstanden,
men om dens representanter må det gjennemgående sies
at det var dem mere om å gjøre- å nå en rask benvei
til den økonomiske vinning enn å underbygge industrien
på et så høitstående teknisk grunnlag at man kunde nå
de langsiktige mål. : . .
DEN NORSKE TREFOREDLINGSINDUSTRI
Så kom de vanskelige år for vår treforedlingsindustri,
den almindelige depresjon på verdensmarkedet; arbeider
spørsmålene, trevirkets prisstigning og et knapt penge
marked har i løpet av forholdsvis få år bragt det dit
at vår treforedlingsindustri idag ikke lenger står forrest
i rekken. Våre naboer Sverige og Finnland som til å
begynne med i hvert fall på sliperibedriftens område var
våre lærlinger, har overfløiet oss, og vi er — bortset fra
nogen gode undtagelser — ikke i besiddelse av en viden
skapelig og teknisk tilstrekkelig vel utrustet stab av
fagfolk til at vi kan hevde den stilling som vi i henhold
til våre naturlige hjelpemidler og erfaring burde kunne
innta. Det blir for det meste med klagene over arbeids
utgiftene, tømmerprisene og den dyre driftskapital. -
Papirindustriens tekniske forening har oprettet en
forskningskomité for å finne hvor skoen trykker. For
undersøkelse av de termiske problemer har man også
Norsk dampkjelforening — i og for sig naturligvis verdi
fulle tiltak. Men er disse foranstaltninger tilstrekkelige
til å gjenvinne den tapte posisjon? |
. Det nytter i hvert fall ikke å legge skjul på at det
idag står dårlig til med store delér av vår treforedlings
industri, og dette må efter vårt skjønn i første rekke
bero på. at ikke en på høide med utviklingen stående,
teknikk har fått det avgjørende ord i utviklingen av
denne industri, eller at man for sent har innset nødven
digheten av å gripe til denne hjelp. Alle de tekniske
spørsmål som er av vital betydning for denne vårt lands
store og betydningsfulle eksportindustri, trenger en disku
sjon i den tekniske fagpresse på et helt objektivt og
uavhengig grunnlag. eR - |
Som organ for den samlede norske ingeniørstand har
«Teknisk ukeblad» en for dette formål øriskelig rekke
vidde og vi anmoder interesserte om å yde sitt bidrag
til en nyorientering på dette område ved åsende oss
faglige innlegg i diskusjonen om disse viktige spørsmål.
| Å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
