Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 14. september 1928 - Norges tekniske høiskole, av Harald Pedersen - Litt om opfinnelser og patenter, av O. Mortensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjon i Høiskolens personale. Jeg kan trygt si at denne
komitéinnstilling har virket dypt forstemmende her ved
z Høiskolen. Dette gjelder så meget mere som tilsvarende
ä - innskrenkninger ikke er antydet for vår eldre søster-
Fé, anstalt, Universitetet. Innskrenkninger hos oss skal
tvertimot ledsages av store utvidelser der. En viss lik-
het i behandlingen forekommer det mig at vi skulde ha
rett til å vente. |
Det er ikke min’ mening å gå i rette med denne
komité, Den var ensidig sammensatt, industrien hadde
z ingen representant i den, Hgiskolen heller ingen, og jeg
antar at det er derfor den ikke har full forståelse av
g Høiskolens betydning og aktuelle og fremtidige behov.
å Den har ikke tatt hensyn til nødvendigheten av en stadig
voksende industriell utvikling i vårt land. Det er betyd
— ningen av denne utvikling jeg idag har forsgkt å féste
å opmerksomheten ved. Det er den jeg tror med rette må
— kunne betegnes som en av de største opgaver i vårt land
for tiden. Ti den er nemlig midlet til å skaffe vår sti
gende befolkning arbeide og brød. I dette arbeide skal
Å Høiskolen utdanne den fornødne faglige stab, de indu
strielle førere for vårt folk. I denne forstand er derfor
de største nasjonale interesser knyttet til Høiskolen og
Å dens arbeide. | .
| Jeg roper idag ut til alle jeg kan nå: Ta ikke fra
Høiskolen dens muligheter for vår industri. Det er å
berøve vårt folk endel av dets fremtidshåp. Staten har
bygget store, kostbare og moderne laboratorier her. Den
+ har gitt oss det ytre apparat. La oss da også få beholde
* ’de arbeidere som skal nyttiggjøre dette store ytre ap-
parat for menneskene i dette land. La ikke disse labora-
æ torier bli stående der som store døde minnesmerker om
gode forsetter alene. La der herske liv i laboratoriene,
É forskningens intense liv til landets og folkets gagn. Husk
at hver eneste liten stilling i disse laboratorier har vi
fått ofte efter årelange drøftelser, forklaringer og fore
stillinger. Hver eneste liten stilling har passert mange
i instansers overveielser og kritikk før vi fikk den. Og
alt hos oss er jo ennu ungt, er såvidt kommet igang.
La det nu få virke i fred. Begynn ikke nu å rive ned/
% det som med så store ofre er bygget op. Landet trenger
nu mere enn nogensinne hvert laboratorium og hver
eneste laborant og assistent vi har
i arbeidet på den
store industrielle reisning som må være vår ungdoms
håp og fremtid. ; 2
La mig også få minne om at vi nu i de siste 4—5 år
har arbeidet under et stadig økende økonomisk trykk,
>: som alvorlig har hemmet mangen forskningsvirksomhet
/ blandt oss. De bevilgninger vi har fått, er fra år til
| annet stadig presset nedover. Vi har loyalt i mange år
forsgkt å anvise besparelser, kanskje ut over det for-
svarliges grense. Men vi må bestemt stille oss på det
standpunkt at vår høiskole ikke må stilles under hårdere
> vilkår enn de sideordnede undervisnings-
og forsknings
— anstalter. Vi må nu alvorlig si fra at vi kan ikke mere,
: hvis vår hgiskole skal bli istand til bare så nogenlunde
2;;3;’—3 å løse sin opgave i nasjonens liv.
Til våre studenter, og særlig til Dere nye som idag
; rykker inn på de tekniske videnskapers arbeidsplass, vil
ä . jeg serskilt si: Denne vår opgaves storhet legger sær
;i egne og alvorlige forpliktelser på Dere, som skal få ut-
dannelsen her. Disse plikter skal Dere minnes idag —
og alle dager herefter, under studiet og under den senere
virksomhet: Husk også at denne utdannelse er en kost
bar utdannelse. Også det forplikter — først og fremst
til å yde det beste i studietiden her ved Høiskolen. Men
det legger også en varigere plikt på Deres skuldre;,
nemlig
’plikten til å yde landet noget igjen for hvad
Dere nu får i de unge lykkelige studentår. — —
LITT OM OPFINNELSER
OG PATENTER
Av ingeniør O. Mortensen, M.N.LF.
Interessen for opfinnelser er stadig stor, og der ned
legges årlig meget arbeide og kapital på dette område.
Man ser verdensomfattende opfinnelser komme frem og
virke skapende og revolusjonerende på gamle industrier.
I almindelighet tenker man ikke over hvilket arbeide der
ligger bak disse. Den opfinnelse man får høre om, er
ofte resultatet av mange tidligere opfinnelser som ikke
har vist sig brukbare. >
fmäq’å”&ä%’qäi”Qää*ää*äåfc*åx
V
2500a Å
LL
GE Eeir
7o00:
TED UTE
m..’-"hulllllllllll
Mlllilllllllllilllll
SS ’ÅI, ||
0 T
A
J
o0ra
UTda
LEEL
paa | A Spate,
ER
a / v
A E
2504 |
L
V E
20000 A d Æ]
p
LA
’g00al— N ’A
P E
?==gä==äéå%%åg!gää==
1
I
åsqex—»ai:%åæxææåæææ&ä
Fig. 1.
14, september 1928 TEKNISK UKEBLAD 367
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
