Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 14. september 1928 - Friksjonsverdier ved lokomotiver, av John A. Thorsen - Immatrikuleringsfestlighetene ved Norges tekniske høiskole - Brevkasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
höheren Werte von u und zwar etwa u = 8 — 10 gerechnet
werden.”
Jernbanen har meddelt at av hensyn til de slette føre
forhold i de mange tunler på Ofotbanen vover de ikke å
regne med en bedre friksjonsverdi enn 1:7. :
Sluttelig må jeg peke på noget i komiteinnstillingen
som er mig helt uforståelig.
På side 121 skriver komiteen felgende: ~..... Komi
teen går dog ut fra at der ikke kan bli tale om å anvende
mindre kjørehastighet enn 40 km for hurtigtog i stigningen
20 0/00 .....” Og noget lenger ned på samme side: ~.....
Sparekomiteen skulde være tilbøielig til å tro at det vilde
være økonomisk berettiget i stigning 10 0%/00 å anvende en
kjørehastighet av 45 km pr. time. Man vil forstå at hvis
Hovedstyret på Bergensbanen nu efter sparekomiteens for
søk ønsker å kjøre betydelig større tog enn tidligere, så er dog
årsaken til at disse større togs kjørehastighet er begrenset
til 28 km pr. time, kun å henføre til manglende arbeidsevne
hos lokomotivet; fordi det er bygget med for små cylindre.??!)
- Dette kan, således som det er skrevet, ikke godt forståes
anderledes enn at komiteen, alene ved hjelp av (40 %)
større cylindre uten forøkelse av kjelens fordampningsevne,
mener å kunne fremføre det tog, som lokomotivet nu frem
fører (249 tonn) med 28 km fart i 20 9/00 stigning med en fart
av 45 km/time i samme stigning.
Det er godtgjort at lokomotiv av type 26 c kan holde
ruten med en togvekt av 249 tonn, d. v. s. 2,36 tonn pr. tonn
lokomotivvekt. Dette forhold skulde altså være uforandret
også ved den høiere hastighet av 45 km/time når lokomo
tivet blev utstyrt med de 40 % større cylindre.
Ifolge , Hanomags’* kalkulasjoner av den spanske nord
banes 2-D-1 lokomotiver, vil disse, ved god gjennemsnitts
ydelse i 20 9/00 og ved 42 km/time, trekke 300 tonn bak
tender. Det vil si at disse lokomotiver, som i mange hen
seender er våre 2-D-O lokomotiver overlegne og har en ar
beidsevne av ikke mindre enn 14,4 HK ind. pr. tonn loko
motiv, (terider inkl.) under samme forhold ikke trekker
mer enn 1,94 tonn pr. tonn lokomotivvekt. — Sammenholdt
med disse spanske lokomotiver vilde det forbedrede norske
2-D-0 lokomotiv således kunne prestere’ —243%—;—[:&l =
2
21,7 % mere nettoarbeide,
og hvis man sammenligner loko
motivet før og efter ombygningen av maskinen, vil det om
byggede lokomotiv prestere %2—8— = 60,6 % mere netto
arbeide enn før ombygningen.
Ifølge forsøkene er nu lokomotivets største arbeidsydelse
1311 HK ind. og kjelens største fordampningsevne 10 600
kg. (Denne fordampningsevne er så stor, at jeg ordinært
ikke vilde regne med den som varig ydelse, men for tilfellet
er det uten betydning om jeg regner selv med noget større
fordampningsevne). — Når jeg nu ikke tør anta at de større
cylindre gjør underverker på kjelens største fordampnings
evne, så vil denne ombyggede maskin ikke forbruke mer enn
10600 - 28 :
— = k m r. ind. r. time. If
1311 -45 5,0 kg damp pr. ind l-lK pr. time Iølge
,,Hanomag Nachrichten” for mars 1927, hvor der er meddelt
resultater fra forsekskjoring med førnevnte nye 2-D-1
hurtigtogs lokomotiver på den spanske nordbane, var
,Spezifischer Dampfverbrauch 11,48 kg/PSeh, oder bei u mit-
tel — % = 0,65, 7,46 kg/PSih”.
1
Efter denne stikkprøve har jeg grunn til å anta at der
— i gunstigste fall — her foreligger en ikke liten feiltagelse
fra komiteens side. ;
Hamar, 31. mai 1928.
. — Immatrikuleringen ved Norges tekniske hgiskole av
de nye studenter foregik under de sedvanlige høitidelige
og vakre former lørdag «den 1. september. Rektor, pro
fessor, dr. Harald Pedersens tale, som iår inneholdt gan
ske opsiktsvekkende momenter, er gjengitt in extenso
annetsteds i dagens nummer. Efter av de ca. 140 nye
studenter hadde mottatt sine akademiske borgerbrev,
overrakte presidenten i Norges rederforbund, konsul
Wrangell, som allerede i forrige nr. nevnt, forbundets
gavebrev til Høiskolen på 100000 kr. Efter at konsul
Wrangell hadde lest gavebrevet op, holdt hanen -kort
tale hvori han uttalte håpet om at gaven måtte hjelpe
Høiskolen til å -«kunne følge med i den raske tekniske
utvikling, særlig på skibsfartens område. Talen fulgtes
avbegeistretbifall av den tallrike og representative for
samling. . - ;
Rektor takket på Høiskolens vegne for gaven. Det
var meden fglelse av dyp taknemlighet han mottok den.
Gaven vidner om stor forståelse av Hgiskolens gjerning.
Det er blitt meddelt at fondet er avsatt planmessig gjen
nem de siste år, år som nettop har vaert vanskelige for
skibsfarten. Det ligger heri noget symbolsk, den gir
vårt folk et fingerpek om hvad som allikevel kan utret
tes i dårlige tider, når viljen settes inn.
KI. 18 samme dag holdt Høiskolen middag i «Har
monien» med konsul Wrangell som hedersgjest. Foruten
Hgiskolens professorer var innbudt representanter fra
staten, fylket, Trondhjems by, De tekniske foreninger,
Norges rederforbund og «Teknisk ukeblad». Ved den
stilfulle fest holdtes en rekke taler, for Høiskolen, Reder
forbundet, konsul Wrangel, rektor personlig, for Trond
hjems by o.s.v.
- Ved kaffen innbød Studentersamfundets formann,
stud. arch. Frode Rinnan, samtlige tilstedeværende til å
)) Uthevet av forf. stoff.
IMMATRIKULERINGSFESTLIGHETENE VED
| - NORGES TEKNISKE HØISKOLE
delta i Studentersamfundets russefest, som nettop da
skulde løpe av stabelen. Innbydelsen blev efterkommet
i stor utstrekning, hvilket selvfølgelig bidrog til å gi
årets russefest en usedvanlig festlig karakter. .
Studentersamfundets festligheter strakte sig i år over
hele tre dager, og avsluttedes den 3. september med en
stemningsfull akademisk festforestilling i Trondhjems
Teater, hvor Falkbergets turné opfgrte «Seierens Dag>
av Georg Brochmann. .
BREVKASSE’!)
BAD — VASKERUM M. M. Under henvisning til
min artikkel «Elektrisiteten som ledd i moderne bolig
bygning> foreslår «fru H» i T. U. nr. 20 badeværelset
også anvendt som vaskerum ved benyttelse av en elek
trisk klæskoker, som dessuten skal tjene til opvarmning
av badevann. For tapning av vannet direkte i badekar
ret er det påkrevet at kranen kommer over karrets kant
ca. 60 cm, hvorfor apparatet må monteres på en platt
form. Omkokeren settes på gulvet må enten karret fyl
les med bøtte, eller overføringen av vannet kan foregå
som ved «Arco>»-karret nevnt i det følgende. Koldt
vannskran bør plaseres over kokeren, eventuelt med
dreibart utlgpsrgr, Så samme kran kan benyttes for kar
ret. For å slippe arbeide og sgl ved overføring av
tgiet til karret, kan kokeren (i likhet med grisematko
kere) monteres dreibart i et stativ.- Arrangementet
kan
benyttes, hvor det gjelder å opnå det billigst mulige an
legg, men særlig tiltrekkende er det ikke. Om mulig
*) Notisene under denne titel har desverre måttet ligge
nokså lenge ubenyttet på grunn av meget annet
Red.
370 TEKNISK UKEBLA-D Nr. 37 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
