Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 21. september 1928 - Ingeniører som fylkesmenn - Direktør Arvid Ruths
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. L. F.
INNHOLD:
21 SEPTEMBER 1928
Ungeniører som fylkesmenn. — Direktør Arvid Ruths, — Fiskerne og motorindustrien. — Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1928. —
Den akustiske flyvemaskinsøker. — Storbritannias tunge industrier. — Dødsfall. — Litteratur. — Statistikk. — Notiser.
4nuAÄÄÄldiuÄÄumumÄÄuÄÄuuuuNÄuuAÄuuuuuuÄuÄuu
mmmndunÄ udo ](U uÄÄuu ÄÄUn
INGENIØRER SOM FYLKESMENN
Den norske ingeniørforening har op gjennem årene
nedlagt et stort arbeide i å søke å gjøre det
innlysende for almenheten at der i den offentlige
administrasjon er mange områder hvor man ennu
ikke har innset fordelen ved å la den tekniske innsikt
få gjøre sig gjeldende i den ansvarlige ledelse. Den
har også sgkt å vekke ingenigrenes egen forståelse
av at de bør arbeide positivt for at utviklingen her
kommer ’inn i et annet spor. — «Teknisk! ukeblad» har
også efter evne søkt å støtte disse bestrebelser.
Nylig var ikke mindre enn tre av landets fylkes
manssembeder ledige. Ialfall ett av disse fylker har en
rekke uutnyttede muligheter på kommunikasjonsvesenets,
kraftutbygningens og industriens områder som må for
utsettes i kommende år å legge så sterkt beslag på
fylkesmannens initiativ og arbeidsevne, at en ingenigr
med allsidig teknisk innsikt måtte antaes å kunne fremme
fylkets utvikling
på en gavnlig måte. — Man hadde også
grunn til å anta at der blandt ansgkerne vilde finnes
habile ingenigrer. Da ansgkerlisten blev offentliggjort
viste det sig imidlertid at disse, visstnok uten undtagelse,
var jurister og ingen ingenigrer hadde meldt sig.
Det ligger da nær å spører hvad årsaken er til
ingeniørenes tilbakeholdenhet på dette område. — Det
har vært sagt at de lave lønninger i det offentlige skulde
være årsaken, men vi har vanskelig for å tro at dette
forhold i hgiere grad skulde skremme ingeniører enn
andre. Selve arbeidets art, dets samfundsmessige be
tydning og de interessante opgaver som disse embeder
stiller sine innehavere, vil sikkerlig hos de fleste inge
niører med administrative evner veie tungere enn lønn
spørsmålet.
Nei, årsakene er vel heller å søke i den omstendighet
at ingeniørene hittil har vært vurdert på en ensidig
måte: man har betraktet ingeniøren som en snever spe
sialist og denne opfatning har vært så rotfestet i almen
hetens bevissthet at den også i nogen grad kan ha
smittet ingeniøren selv. ;
Hvis dette er så må det bero på en feilvurdering.
Ingenigrens utdannelse i nyere tid er tvertimot en
overordentlig mangesidig og omfattende utdannelse,
og den er basert på et bredt naturvidenskapelig grunn
lag, så den inneholder sikkert i minst like hgi grad
som andre fagutdannelser de elementer som utgjgr det
nødvendige grunnlag for offentlig administrasjon. lal
fall gjelder dette de grener av den offentlige admini
strasjon hvor tekniske anliggender inntar en fremskutt
plass. På disse felter har ingenigren det fortrinn at
hans hele utdannelse er bygget på strengt gkonomiske
prinsipper. Den røde tråd gjennem alt hvad ingeniøren
lærer er: Størst mulig nytteeffekt, den beste maskin
eller innretning for den billigste pris, de lavest mulige
omkostninger og den høiest mulige ydelse. Undervis
ningen tar også sikte på planmessig å bibringe ham
forståelsen av hvorledes disse mål skal nåes gjennem
organisasjon, standardisering, omhyggelig planlegning
o.s.v. Hos den unge mann som har medfødte anlegg for
administrativ virksomhet, ’kan en sådan utdannelse ikke
undgå å trekke frem og utvikle nettop de evner som er
fordelaktige på det her omhandlede felt. S
Vi mener at våre dyktige og positivt innstillede inge
nigrer vil kunne tilfgre landets administrative organer
verdifulle impulser i pakt med tidens teknisk pregede
utvikling, og det offentlige vilde derfor handle i egen
interesse om det tiltrakk tekrisk innsikt på de områder
det her er tale om. : ) )
Men ingeniørene må også selv arbeide energisk på
sin fremgang på denne front og bidra til at det arbeide
som her er nedlagt kan komme til å vise positive resul
tater. |
DIREKTØR ARVID RUTHS
forlater i disse dager Norge. efter at han i noget over
30 år har nedlagt et fremragende dyktig arbeide i
A/S Hafslunds og A/S Vammas fössekompanis tjeneste.
Hr. Ruths skal nu overta en ledende stilling i den av
bans bror, dr. ing. Johannes Ruths grunnlagte bedrift
Ruthsaccumulator A/B i Stockholm.
I anledning av direktgrens avreise hadde Norske
elektrisitetsverkers forening arrangert en avskjedsfest i
Grand hotell den 14. september hvor’ ca. 45 av hans
kolleger og venner var møtt op for å ta avskjed med
den høit skattede ingeniør og industrimann. Blandt de
fremmøtte såes en rekke av våre mere fremtredende
industrifolk.
Ved det festlige bord i Rokokkosalen blev taler for
hedersgjesten holdt av formannen for Elektrisitetsverks
foreningen, direktør N. Traaholt, chefdirektør Knud
Bryn, direktør W. Blakstad m. fl. -
Det fremgikk av talene at direktør Ruths har nedlagt
et overordentlig betydningsfullt og vidtomfattende ar
beide som ingeni’ør, som administrator og som arbeids
leder innen det efter våre forhold meget store kraft- og
industrikoncern til hvilket han blev knyttet som ung
ingeniør allerede ved dets start i 1897. Talerne hyl
det også mennesket Ruths, den elskverdige og alltid
forekommende og hjelpsomme kollega og venn og den
]
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
