Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 21. september 1928 - Direktør Arvid Ruths - Fiskerne og motorindustrien, av W. Gulowsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
avholdte chef som
:ledet. sin stab med fast hånd, men
alltid på en human og forståelsesfull måte.
I sin svartale dvelet hr. Ruths ved gode minner fra
sitt 30-årige arbeide her i landet, han uttalte sin glede
over å ha vert delaktig i den veldige utvikling som:
innførelsen av den elektriske kraftdistribusjon har ført
med sig i Norge, og han gav et interessant utsyn over
kraftteknikkens fremtidsutvikling sådan som den efter
hans mening vil forme sig. | |
Festen fortsattes i den beste stemning utover midnatt.
Den der leser det foredrag som professor Lutz har
holdt i Bergen ved Fiskerlandsmøtet i år sitter utvilsomt
igjen med det inntrykk, at sandelig står det dårlig til
her i landet med norsk motorindustri, og sandelig står
det dårlig til med fiskerne hvad deres forstand på moto
rer angår, — Da forholdet imidlertid efter min mening
er det motsatte av hvad professor Lutz gir uttrykk for,
må det være tillatt å fremkomme med endel bemerk
ninger. ;
I begynnelsen av sitt foredrag forteller professoren,
at der finnes 16600 motorfarkoster her i landet og at
den årlige nybestilling av motorer skulde svare til ca.
1600 motorer pr. år til et beløp av ca. 8 millioner kr. —
Antallet av farkoster kan vel være riktig nok, men tallet
for den årlige utbytning er flere ganger for høit. Det
må erindres at en ikke ringe del av de medregnede far
koster er små båter med ’bensinmotorer og ennvidere at
mange av disse er bygget og har fått motorer innsatt
i de senere år. Når man så også er opmerksom på, at
fiskerne i det uendelige reparerer sine gamle maskiner
—
man har jo mangfoldige eksempler på at motorer på op
til 25 år fremdeles er i bruk — så vil nok de millioner
hvorfor der kjøpes nye motorer ikke kunne settes til 8,
men tallet må reduseres ganske betydelig.
Professoren nevner i sitt foredrag konkurransen fra
utlandet og mener at der selges altfor mange uten
landske motorer i Norge, hvad selvfølgelig også til en
viss grad er tilfelle. Konkurransen med de utenlandske
fabrikker var, til tross for at her neppe burde selges
én eneste utenlandsk motor, betraktelig større før og
under krigen enn den i øieblikket er. Så lenge den
norske krone stod lavt i forhold til engelske pund falt
konkurransen med utlandet helt bort, og de norske kjø
pere lærte sig å forstå, at man i Norge ikke alene kunde
lave motorer som stod fullt på høide men i mange ret
ninger også stod langt over de gamle utenlandske mer
ker. Efterat kronen kom op i pari, er dette forhold igjen
delvis forrykket på grunn av utenlandske fabrikkers bil
ligere produksjonsevne. Det eiendommelige er dog, at
det nu særlig er nye merker som kastes inn på markedet
og det til spottpris.
Denslags eiendommelige uttalelser som professoren
kommer med i begynnelsen av sitt foredrag, at her kan
selges for 8 millioner kr. om året, gjør selvfølgelig sitt
til at utenlandske motorfabrikker innbilder sig at det
norske marked er ubegrenset stort, og for så å komme
inn kaster de sine motorer inn i konkurransen her til
priser som er ganske umulige. Mange norske kjøpere er
dessverre ennu ikke kommet lengere enn at de kjøper
en hvilkensofnhelst motor, når den bare koster nogen
hundre kroner mindre i innkjgp enn en annen. For
FISKERNE OG MOTORINDUSTRIEN
Av ingenigr W. Gulowsen.
mangen fisker er det så, at det han kan spare inn på
en motors kjøpesum, det er av en betydelig større vik
tighet for håm enn om han ved å betale noget mere kan
få en motor som han vet er bedre konstruert og mere
økonomisk i drift. Jeg er enig med professoren i at denne
opfatning er feilaktig, men det er en opfatning som
overordentlig vanskelig lar sig bringe ut av mangen én
fiskers sinn.
s Professor Lutz forteller oss at der er 125 motor
fabrikker i Norge. Hvorfor skal man snakke om «fabrik
ker» i denne forbindelse? Av motor-«fabrikker» er
her ikke nogen masse, om der enn er flere enn nok.
Av mindre verksteder som av og til beskjeftiger sig
med fremstilling av en eller annen motor finnes: der
utallige, og av disse vil der alltid komme til å finnes
en god del. Man kan rasjonalisere, man kan slutte sig
sammen, man kan organisere så meget man bare vil,
men man vil alltid komme til å se motorer fremstillet
her og der bortover av en eller annen håndverksmester.
Det vil alltid komme til å bli så, og dette er ikke annet
enn naturlig. Kyststrekningen er lang, fiskerne trenger
hjelp av mekanikere, disse har nedsatt sig og nedsetter
sig rundt omkring på passende steder, vet at der kan
selges nogen motorer nu og da, interesserer sig for
motorer, begynner å bygge en motor i den stille tid og
får den solgt til venner og bekjente. Dette vil han så
fortsette med leilighetsvis, og en kjøper finner han nok
alltid nu og da. p
Jeg er enig med professoren i, at det selvfølgelig er
av den største betydning, nasjonaløkonomisk set, at de
der bruker motorer skaffer sig sådanne som står så
hgit som mulig med hensyn til driftsomkostninger, men
det er dog ikke ene og alene dette det kommer an på.
En motors skikkethet som fiskebåtsmotor, driftssikkerhet
og levedyktighet er betydeligere faktorer. Jeg forstår
professorens foredrag derhen, at han interesserer sig
serlig meget for de kompressorlgse Dieselmotorer, som
:
har den fordel at de bruker endel mindre brennstoff enn
de nu. eksisterende beste. råoljemotorer.
’ At disse skulde egne sig synderlig for den norske
fisker er dog mere enn tvilsomt. Noge;n-’erfaring fra
våre forhold har man ennu ikke å bygge på og vil nok
ikke på lenge kunne få det, så der skal nok fremdeles
meget arbeide til å få norske fiskere til å innkjøpe en
sådan motor. Jeg erindrer så godt hvorledes det var for
ca. 30 år siden, da man skulde begynne å innføre de
dengang moderne 4-takt motorer. Maskinene måtte
leveres på prøve, og der måtte gjøres store anstrengelser
for å få dem innført. På nogenlunde samme måte gikk
det, da man skulde begynne å innføre de nuværende
2-takt motorer, og det er ikke så forunderlig. Den
374 TEKNISK UKEBLAD Nr. 38 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
