Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 21. september 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av W. Gulowsen - Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som motorbrukere som uttalte sig mot professor Lutz
idéer, men herom hører man ingenting.
Det er jo klart, og det burde også stå klart . for
professor Lutz, at de mange her i landet arbeidende
agenter for utenlandske motorfabrikker, og da ikke
minst agenter for de ofte.slett konstruerte utenlandske
motorer, nu lever høit og i lang tid vil komme til å leve
høit på professorens uttalelser. De norske fabrikkers
selgere vil nok høre daglig i sitt arbeide, at når en
professor ved landets tekniske hgiskole kan si det han
har sagt om landets motorindustri, så kan. det synes
vanskelig for en kjøper å skaffe sig en norsk motor.
Dette er beklagelig, så meget mere ’som den norske
motorindustris menn med trygghet tgr påstå, at så gode
motorer til norske fiskebåter som de der bygges i Norge
får man absolutt ingen andre steder. Når jeg kommer
med denne uttalelse, så tenker jeg selvfølgelig kun på
den motor og den type som bygges idag og som den
norske fisker til nu har funnet at han med størst fordel
kan bruke, og ikke på hvad fremtiden eventuelt kar
by på. |
Tilslutt: Hvad kjenner professor Lutz egentlig til
de motorer som for tiden fremstilles av de norske motor
fabrikker? Ved Høiskolen har der vært certifikatprøvet
såvidt jeg vet for nogen år siden en eneste norsk motor,
muligens to. Jeg kjenner ialfall en norsk fabrikk som
ikke har set professor Lutz eller hans studenter hos sig
på flere år. Hvordan dette forholder sig ved de andre
fabrikker ved jeg ikke, men det er blitt mig fortalt, at
heller ikke mange av disse har set noget til Hgiskolens
vedkommende i de senere år.. Hvorledes professor Lutz,
studentene ’eller. Hgiskolen da kan sitte inne med inn
gående kjennskap til norske motorers nuværende gode
og praktiske konstruksjon, skjønner jeg ikke. Er dette
så, så kan de uttalelser som professoren er kommet med
under sitt foredrag ikke betegnes som annet enn ytterst
beklagelige. |
DEN NORSKE INGENIØRFORENINGS REPRESENTANTSKAPSMØTE 1928
blev holdt
i Ingeniørenes hus i Oslo den 17. september
under ledeles av representantskapets ordfører, direktør
Hj. Samuelsen. |
Trondhjem: Professor H. R. Mørch og dosent
; Edgar B. Schieldrop.
Tønsberg: — Stadsing. S. Bang.
Veiingeniørene: Overing. N. Saxegaard.
Følgende herrer var fremmøtt: Dessuten var innbudt til å oververe mgtet Teknisk
ukeblads redaktgr, ing. Thv. Holmboe og Norsk teknisk
pressekontors leder, ing. Chr. Ræstad.
- Hovedstyret: Presidenten, direktør Frimann Dahl,
vicepresidenten, ing. Gunnar Randers, ing. E. Gjestland
(Bergen) og stadsing. T. Thesen (Trondhjem) og som
varamann for flgtningsdirektgr Johs. Johannesen som var
fraværende, ing. V. Holdt Aanensen (Stavanger) samt
generalsekretæren, ing. /. Emjellem. :
Ordføreren innledet møtet med følgende ord:
Før jeg går over til dagsordenen vil jeg gjerne fra
denne plass si nogen ord om hvorledes ingeniørene har
det idag. Det er vel åpenbart for oss alle at vi ennu
lever under krigs- og efterkrigsvirkningene, med de van
skeligheter som vi jo kjenner så godt. Men det er da
også visse lyspunkter som vi skal ta imot og friske vårt
humør på. Den næringsgren som står oss nærmest er
jo industrien. Ser vi på den mekaniske industri, så kan
man si at den har hatt en betydelig virksomhet i året
set
i forhold til den dødperiode som er gått foran. Og
det betyr noget; for den mekaniske industri, den be
skjeftiger mange hender og har derved innflytelse
på
mange menneskelige forhold. Vår tremasseindustri,
papir- og celluloseindustri, bergindustrien og den elek
trokjemiske storindustri, ja jeg tror vi kan si stort set
industrien som helhet betraktet, har hatt noget bedre
vilkår i år enn på nokså lange tider.
Representanter
:
Älesund: ing. Odd Løken.
Arendal: Ing. H. Johnsen,
Bergen: Ingenigrene K. Gleditsch, Wilh.
Kahrs og H. Miinter.
Bergingeniørene: "Bergmester Ths. Munster.
Drammen: Ing. Hans Chr. Solberg.
Finnmark: ; Ing. Leif B. Gundersen. Ä
Fløtningsingeniørene: Ing. H. Johannesen, |
Fredrikstad: Ing. T. Negaard.
N. og S. Hålogaland: - Ing. A. Ebeltoft.
Halden: . - Stadsing. A. Nilsen.
Hardanger: Ing. T. Sewell. |
Hamar: Direktør Gisle Arnesen.
Haugesund: Ing. Eystein Jenssen.
Jernbaneingenigrene: : Ingenigrene A. Kielland og Tor
mod Jenssen. |
Kristiansand: Bygningschef H. Blix. . ’
Kristiansund: | Ing. L. Kvendbøe.
Molde: i Ing. S. Salvesen. :
Oslo: Direktør Hj. Samuelsen, ing. H.
| Eeg-Henriksen, ing. Chr. Grø
ner, ing. J. R. Kittelsen, ing.
i Hallgrim Thoresen, direktør
. Bache-Wiig, ing. H. Lahn,
overing. O. Elverum, rådmann
Bassøe, overing. T. Collett
Vogt, ing. Ove Owe og ing.
Kristen Friis samt som vara-
Hvad der særlig berettiger oss til å se litt lysere på
situasjonen, se det slik at vi nu synes at vi er kommet
på bunnen og kanskje går opover igjen, det er i første
rekke at vår krone er spikret fast. Det gir et moment
av sikkerhet, gir en trygghet i vårt arbeidsliv som van
skelig kan vurderes. Den ting at vi nu kan regne med
nokså sikre faktorer, det gir oss vår sikkerhet tilbake.
Det synes også som om våre arbeidere — lederne —
har fått en litt mere nøktern, en litt mere positiv, objek
tiv bedgmmelse av vår industris vilkår, og det gir oss
håp om roligere arbeidsforhold fremover, hvad der for oss
ingeniører er av stor betydning. Det synes også som
om der er kommet et litt annet syn på vår tekniske be
mann ing. Lilloe Salvesen.
Salpeterindustrien: - Ing. Arne Enger. |
Skiensfjorden: ’ Ing. Fenger Krog. !
Stavanger: Stadsing. H. L. Juell.
376 TEKNISK UKEBLAD Nr. 38 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
