Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 21. september 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av W. Gulowsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
norske fisker er hvad anskaffelse av nye systemer an
går meget konservativt anlagt, og heri har erfaringen
nok gitt ham rett. Selv om vi motorindustridrivende fullt
ut forstår, at der med kompressorløse Dieselmotorer kan
skaffes mere økonomi
i brennstoff pr. HK-time, så er det
forståelig, at man ennu ikke føler sig overbevist om at
disse motorer egner sig særlig for norske fiskebåter.
Det er nemlig stor forskjell på hvorledes en motor kan
arbeide når den står på landjorden eller på en prøve
anstalt og når den står ombord i et fartøi. De påkjen
ninger som en fartøimotor i en fiskebåt er utsatt for
er av en ganske annen natur enn de som en maskin på
land er underkastet, likesom man heller ikke bør glemme
at her i Norge er det ikke utlerte maskinister som
behandler motorene 1 fiskebåtene.
. )
Professoren sier at man må være opmerksom på, at
fiskerne under alle omstendigheter må gjøre krav på å
få de beste motorer til sine fartøier. Dette er selvfølge
lig så, og det er nettop hvad de for tiden får når de
bare kjøper et godt merke; men som foran nevnt, de
økonomiske forhold for fiskerne gjør at de mangen
gang ser sig tjent med å kjøpe en billig, kanskje mindre
god motor enn en kostbarere, mere teknisk riktig kon
struert. Som foran nevnt finner jeg dette forklarlig i
tider som nu, da fiskernes inntekter dessverre det ene
år efter det annet er meget små. Dette skader naturlig
vis de norske fabrikker, men et sådant foredrag som
professor Lutz nu har holdt i Bergen, — som gir til
hørerne- og leserne inntrykk av at han undervurderer
den nörske motor, og hvori han forteller for all verden
at den norske fiskerflåte trenger motorer for 8 millioner
kr. året, — det vil nok selv mot professorens vilje skade
norske motorfabrikker enn mere, ti denslags uttalelser
spredes rundt, og jeg tør si at man utover høsten nok
skal få se ennu flere utenlandske merker avertert i
avisene enn de som for tiden er kjent her i landet.
I sitt foredrag kommer professoren inn på Fiskeri
bankens forhold til norsk motorindustri, og professoren
er av den opfatning, at det er r’iktig at Fiskeribanken
også gir lån til fartøier hvortil kjøpes utenlandske moto
rer. Dette er jeg ikke enig i. Professoren er redd for,
at hvis det skulde komme derhen at Fiskeribanken kun
låner til fartøier hvori norske motorer innsettes, så vilde
den norske motorindustri stagnere. En sådan uttalelse
kan ikke taes alvorlig. Der foregår, har foregått og vil
selvfølgelig alltid foregå en iherdig kappestrid mellem
de norske motorfabrikker (altså ikke småverksteder) om
å forbedre og utvikle den eksisterende motortype. Man
vil selvfglgelig ikke komme til å sovne hen, og hvis
professoren tror, at norske fabrikker ikke med interesse
har gjort sine studier og forarbeider hvad kompressor-
Igse Dieselmotorer angår, så tar professoren feil.
Som en grunn mot at Fiskeribanken kun skulde låne
sine penger ut til innkjøp av norske motorer, sier pro
fessoren blandt annet, at de utenlandske fabrikker allike
vel kan finansiere sine salg. Er det så, da vil jeg si, ija
hvorfor ikke da la dem det, og la den norske stats
penger benyttes til støtte for norsk industri ialfall i første
rekke. La utlandet støtte sin egen industri. Det skulde
da i all fornufts navn Norge ikke gjøre.
Professoren fremhever at fiskerne må støttes ved at
motorenes brukbarhet på forhånd blir bevist ved offent
lig certifisering. Han uttaler at dette er en fremgangs
måte som andre land forlengst har benyttet sig av i
fiskernes og industriens interesse. Mig bekjent er dette
en fremgangsmåte som kun eff land i Europa har be
nyttet sig av, og det kun når vedkommende kjøpere skal
ha offentlig lån. Betingelsen er da i dette land, at
fiskerne kun må kjøpe innenlandsk fabrikert motor.
Nogen lignende betingelse har vi ikke her i landet.
Certifisering av motorer høres bra. Professorens
mening er selvfølgelig at certifiseringen skal foregå på
Høiskolen i Trondhjem. Dette vil imidlertid bevirke over
ordentlig store utgifter for motorfabrikkene. Da det vel
formodentlig stadig må ny certifisering til alt eftersom
man gjør forandringer og forbedringer i sine konstruk
sjoner og man også formodentlig skal ha certifisert alle
de forskjellige størnelser som fremstilles, så kan de årlige
utgifter hertil for motorfabrikkene bli ganske følsomme.
Disse utgifter må da fiskerne komme til å betale. Hvil
ken nytte har man hittil hatt av den certifisering som
er foretatt av enkelte motorfabrikker for nogen få moto
rers vedkommende? Man har fått konstatert at vedkom
mende motorer i enkelte retninger er utmerket, men at
de i andre retninger er beheftet med mangler. Man har
set at motorfabrikkene reklamerer i cirkulærer, brever
og annonser ganske kraftig med at vedkommende moto
rer er prøvet ved Høiskolen, og man hører rett som det
er at vedkommende motorers forhandlere fremhever alle
de gode resultater som er påpekt under vedkommende
prøve, men manglene nevnes naturligvis ingenting om.
Imidlertid, jeg har ikke noget særlig imot certifise
ring av motorer, men det hele må legges om på en
ganske anderledes billig ’måte, slik at ikke fiskernes
driftsmidler blir enn ytterligere beskåret. :
Jeg kan si med sikkerhet, at det samarbeide som i
årenes løp har vert mellem norsk motorindustris menr
og de norske fiskere har vert av overmåte stor betyd
ning, for begge parter. Kan man i fred og ro få lov til
å fortsette med dette samarbeide uten for megen inn
blanding fra offentlige myndigheters side eller fra andre
der har særlig stor lyst til å blande sig inn i forskjellige
forhold, tror. jeg det såvel for industrien som for fiskerne
vil være det. beste. ; |
Teori er én ting, og teori sitter nok motorindustriens
menn inne med, kanskje i størré grad enn professor Lutz
synes å tro. Erfaring er en annen likeså viktig ting. Det
bør motorindustriens menn også sitte inne med, og er
det nogen som på motorområdet gjør det her i landet,
så er det sandelig disse og ikke teoretikerne. Erfaring
er en vanskelig ting
å få, men det er nødvendig for at
man helt skal kunne forstå hvorledes en fiskebåtmotors
enkelte detaljer best bgr vere. Erfaring får man kun
iefter mange års praktisk virksomhet og neppe på en
prøveanstalt. ; .
Man burde vel ha lov til å mene at professorer ved
Norges høiskoler så sin største interesse i å støtte norsk
industri. Med min beste vilje kan jeg ikke se at et
foredrag som det professor Lutz har holdt tjener til det,
tvertom efter min mening. — Like beklagelig er det ar
et av landets største tekniske tidsskrifter og fiskernes
spesielle blad har tatt et sådant foredrag inn i sin hel
het og absolutt ikke noget om den efterfølgende disku
sjon. Der optrådte jo ikke så få såvel motorfabrikanter
/
21. september 1928 TEKNISK UKEBLAD 375
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
