Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 28. september 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. 28. SEPTEMBER 1928
INNHOLD:
De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse. Ingeniørene og kommunevalgene. Beregning av kontinuer
lige jernbetongplater med hensyntagen til de berende bjelkers vridningsmotstand. – Omkring ~Germ process oil". Den norske ingeniørforenings
| - representantskapsmøte 1928. Norsk ståls jernsvampprosess. N.
I F.’s skjønsmannsfortegnelse. Notiser, Rettelser.
IIIIII||IllllllllIH|IltilIlll’llll||IllllllllllI||Il||ll|llllllll||||IIlllllll|l|Illllllll||IIIIIllIllllI|lI|llllllllll|lIIIllllll||II||llllll||IllIllllllll||IllIlII|Illlll||Illllll|II||||lIllllllI|||Illlllllll|HllllllllIlllI|Illllllll|llllll||||Illll||IIlllll|llllllllllllllllllllllllllIlllllll
I den for siste storting fremlagte kgl. prp. «Om
Statens forhold til de norske selskapers kulldrift på
Svalbards har Handelsdepartementet levert en fremstil
ling om «Svalbardkullenes betydning for Norge og om
fremtidslinjene for disses utnyttelse», hvori det innled
ningsvis fremholdes, at vårt land, som før var blandt de
uheldig stillede land, som måtte importere alle sine kull,
nu på Svalbard besidder virkelig gode kullfelter, som
skulde kunne sikre vårt kullbehov både i fred og krig.
Hvilken betydning dette spørsmål har, fikk vi høilig føle
under verdenskrigen og de nærmeste år derefter. Det
vil således erindres, at en tid under krigen blev det
engelske kullmårked ganske stengt for oss, og senere
har vi gjentatte ganger hatt vanskeligheter med vår
kullforsyning dels ved restriksjoner som i 1919 og dels
ved jernbane- og kullgrubestreiker i Erigland, hvad der
tvang oss til innkjgp av kull helt fra Amerika og andre
oversjøiske steder til stadig stigende priser — i septem
ber 1920 var således prisen oppe i kr. 245 pr. tonn.
Efter slike erfaringer måtte Staten anse det som sin
plikt å sgke på best mulig måte å sikre landet mot gjen
tagelser av vanskelighetene, og foruten vårt skogbrensel
lå det da nær å søke utnyttet de kullfelter, som norske
selskaper. besad på Bjørnøya og Spitsbergen. Dette var
grunnenr og begynnelsen til den første støtte, som den
norske stat i 1919 ydet disse selskaper. Efter at så
suvereniteten over Svalbard i 1920. blev overdratt til
Norge ledet hensynet til, at det måtte være i landets
interesse
å søke flest mulig av kullfeltene bevart på
norske hender, til’fortsatt økonomisk støtte. Så lenge
kullprisen-e holdt sig høie, kunde visstnok de norske
selskaper tross de arktiske vanskeligheter klare sine
driftsutgifter og tildels nogen renter av sin gjeld —
aksjonærene har aldri fått en gre i utbytte . av sine
aksjer —, men mied fallende kullpriser og stigende
kronekurs, meldte de gkonomiske vanskeligheter sig og
det ledet til ny støtte fra den norske stats side dels for
å oprettholde driften ogdels for å hindre salg av enkelte
felter til utlandet, hvorfra akseptable tilbud var frem
kommet. Fra først av blev denne støtte ydet som for
skudd på kullkjøp, senere som driftslån som selska
pene ennu ikke har kunnet tilbakebetale. Den lånegjeld,
som selskapene derved er kommet i til den norske stat,
utgjør ifølge forelegget pr. 31. mars 1928 ca. 17 mill. kr.
ekskl. renter nemlig: |
DE NORSKE SELSKAPERS KULLDRIET PÅ SVALBARD
OG SVALBARDKULLENES RASJONELLE UTNYTTELSE
Med renter og rentesrenter kommer summen op i over
Bjørnøen A/S. Det oplyses i forelegget angående
dette selskaps kullfelter, at ved de av Norges Svalbard
og Ishavsundersøkelser foretatte boringer er bragt på
det rene, at «kullforekomstene :på øen for tiden må
betraktes som udrivverdige» og at der i tilfelle alene
vilde kunne bli tale om å utdrive de gjenstående 90000
tonn kull i den såkalte A-grube. Foruten kull har man også
på gen en mindre blyglansforekomst som har vert gjen
stand for undersgkelse, men denne har ingen gkonomisk
betydning.
Når Staten har kunnet yde dette selskap så store
driftslån, skyldes det fra først av de av selskapet gitte
meddelelser om de betydelige kullforråd, som de første
boringer skulde ha gitt som resultat. I tillit til riktig
heten herav gikk Statens representanter med på de første
støtteaksjoner. Men driften og dernest de senere av
Staten ved dosent Hoel foretatte boringer ellers i feltet
viste desverre, at disse meddelelser ’måtte bero på’ feil
tagelser, og der er som plausibel forklaring anført blandt
fagfolk, at de første av selskapet foretatte boringers
resultater må ha vært feilaktig tydet, idet overfarte kull
skiferlag er blitt opfattet og opført som kullag. De fra
den første drift leverte kull bl. a. til kystdampskibene
synes også å tyde herpå, idet de var sterkt opblandet
med kullskifer og ledet til reklamasjoner. Detvar først,
da driftsledelsen kom til klarhet over dette forhold:og
fikk innfgrt skeidning av kullene, at de blev virkelig
brukbare som dampskibskull. Under alle omstendigheter
er det hgist beklagelig, at Staten på denne måte er for
ledet til en stgtteaksjon av så store dimensjoner som
skjedd er og ofret de hertil utbetalte millioner forgjeves,
forsåvidt kullforsyningshensynet angår. Selskapets hjem
mel til hele Bigrnyga er i 1927 bragt i orden, og der
synes ikke lengere å vere nogen grunn til å oprettholde
selskapet med fortsatte nye lån til administrasjonen,
skatter etc. Staten har imidlertid vervarslings- og radio
stasjon på øen og bør overta den som brukelig pant.
Kings Bay Kulkomp. A/S. Også dette selskap har
fått en betydelig støtte av statsmidler. Hvorvidt Staten
Bjørnøen. A/S- < a
S vcr 1 Mill. kr.
Kings: Bay Kulkomp:; A/S41n e5 6 —
Store Norske Spitsbergen Kulkomp. A/S > 2,5*+ —
A/SDe Norske Kulielterz tr
A A > 1 —
20 mill. kroner.
k
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
