Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 28. september 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
helt eller delvis vil kunne få sine lån tilbake eller må
avskrive dem som uerholdelige, vil avhenge av de resul
tater, som den nu av Staten igangsatte grundigere under
sgkelse av kullfeltet ved boringer måtte gi. Også her
var der fra først av temmelig overdrevne forestillinger
om de foreliggende kullforråd, som blev anført å utgjøre
flere hundre milioner tonn, men som ved de av dosent
Hoel senere gjorte undersøkelser blev redusert til ca.
22 millioner. Hvorvidt man kan regne med hele denne
kullmengde som drivverdig under nuværende forhold,
vil først kunne besvares, når resultatene fra de iår igang
satte og først i næste år tilendebragte boringer forelig
ger. Omkostningene ved dette arbeide var av dosent Hoel
kalkulert til kr. 180-:000, hvorav for inneværende år er
bevilget kr. 70000 som lån til selskapet. Stortingets
beslutning herom forelå imidlertid så sent, at arbeidet
iørst kunde komme igang i juli måned. Det drives med
2 boremaskiner og kan forhåpentlig fortsette til ut i
oktober, men de arktiske forhold byr særlige vanskelig
heter for sådanne boringer, således for vannforsyningen
til boringen, idet vannet må tilsettes klorkalsium for å
hindres i å fryse i borehullene. Jordskorpen er som
bekjent der oppe frossen til et betydelig dyp. Man håper
allerede i hgst ved dette arbeide å få konstatert kul
lagenes antall og mektigheter i de såkalte «Østre og
Vestre Centerfelter> og derigjennem de kullkvanta, man
her kan regne med.
Den nuværende drift i Kings Bay feltet foregår på
to nær hinannen beliggende kullag benevnt Sofie- og
Esterlagene, hvilke avbygges i forbindelse med hinannen.
Mektigheten av disse to kullag, som har vært op til hen
holdsvis 1,5 og 1,8 m, har imidlertid underdriften-:vist
sterke variasjoner. Disse variasjoner skyldes de tekto
niske forstyrrelser av lagrekkene, som her har funnet
sted, hvorved er bevirket dislokasjoner og forskyvninger
og i forbindelse hermed delvis opknusning og utvalsning
av kullagene til ganske små mektigheter, så store partier
av grubene har måttet gjensettes som udrivverdige. Ved
en befaring denne sommer, som forfatteren herav hadde
anledning til å delta i, var mektighetene av kullagene
på de arbeidspunkter som besøktes, 1,4 m, og der skulde
således her kunne påregnes en produksjon av 1,5 tonn
kull pr. kvadratmeter lagflate, men som grubenes gjen
nemsnittsproduksjon pr. kvadratmeter kan man på grunn
av de nevnte variasjoner ikke påregne mere enn vel
1 tonn kull. Som en fordyrelse av driften kommer dertil
den Igse «heng», så der ved brytningen av kullagene
følger en god del berg med, som må fraskeides. Under
nevnte befaring viste således gruberummene en hgide av
2 m og mere. Den løse heng krever dertil utstrakt an
vendelse av tømmer til sikring av taket
ikommunikasjons
ortene og langs arb—eidsfrontene og meget lite kan herav
reddes, eftersom avbygningen skrider frem og de avbyg
gede rum overlates til gjenrasning. Utgiften til forstøt
ningstømmer spiller derfor i disse gruber en ikke ube
tydelig rolle. En ganske upåregnet driftsutgift har man
dertil hatt i den underst liggende grube Ester ved be
tydelig vanntilsig i de to siste år. Man hadde trodd, at
slikt skulde man dog være forskånet for her, hvor jord
skorpen er frossen til en betydelig dybde, beregnet til
en 200 m, og hvor jordoverflaten om sommeren kun tiner
op ca. I m dypt. Imidlertid fikk man i 1926 et betydelig
vanntilsig antagelig gjennem dislokasjonssprekker og det
gjentok sig i 1927 og utgjorde da 2500 minuttliter, hvil
ket truet med å bli av hgist skjebnesvanger betydning,
da man ikke hadde kraft nok til både lensning og drift
av både Ester- og Sofiegruben. Spgrsmålet om mere
kraft blev derfor aktuelt og fgrte til det lenge påtenkte
anlegg av et større centralkraftanlegg, som nu i sommer
var ferdig til å taes i bruk. I forbindelse dermed er også
vannforsyningsspørsmålet heldig løst ved anlegget av en
vannledning på ca. 1I km lengde fra et ovenfor liggende
tjern, som ikke bunnfryser om vinteren. Begge disse
anlegg, som tilsammen har kostet ca. kr. 4C0000, var
også
i driftsøkonomisk henseende særdeles ønskelige.
Foruten disse to kullag kjender man i feltet 4 over
liggende kullag nemlig Advokatlaget, Agnes-Otilielaget,
Josefinelaget og Ragnhildlaget. Av disse synes Ragnhild
laget å være uten nogen økonomisk betydning. : Josefine
laget er utdrevet og Agnes-Otilielaget samt Advokatlaget
bar vist sig å fgre med kullskifer sterkt opblandede kull
og derfor å vere udrivverdige under de nuverende for
hold. Det blir derfor de to underste kullag, som nu dri
ves, hvorav kulldriften i Kings Bay feltet avhenger. Det
kan dog vere en mulighet for å påtreffe ukjente kullag
under de nu igangsatte boringer. å
Der knytter sig mere enn almindelig interesse til
Kings Bay kullene. Disse kull utmerker sig nemlig, som
det vil være kjent dels gjennem Råstoffkomitéens publi
kasjoner, dels gjennem offentlige foredrag og meddelelser
i dagspressen, ved sitt særlig store innhold av oljedan
nende bestanddeler, hvorav ved destillasjon utbringes ca.
20% oljer, som gjennem viderebehandling gir motor
oljer og andre verdifulle produkter. Kings Bay kullene
er derfor edle kull, som det ikke er rasjonelt å brenne
op som almindelige fyrkull. Har man derfor kullforråd
nok av disse kull til å betinge et større anlegg for olje
utvinning, vil deres verdi bli betydelig større enn de almin
delige fyrkulls, og deres rasjonelle utnyttelse vil kunne
føre til så betydelige driftsoverskudd at selskapet kunde se
sig istand til å forrente og kanskje også avdra noget
på sin betydelige gjeld til Staten og sin bankforbindelse.
Vi skal nedenfor
i særskilt avsnitt vie denne viktige sak
nærmere omtale. .
.Selskapet hjemmel til Kings Bay feltet er i 1927 bragt
i orden, efter at det var befunnet nødvendig å avfinne
sig med Northern Exploration Co. Ltd., som til Svalbard
kommissæren hadde fremsatt krav på feltet grunnet på
eldre anneksjonsrettigheter, mot utbetaling av kr. 780 600,
hvilket belgp Staten har lagt ut som tillegg til sine tid
ligere lån. Hadde Statens kullkomité og, de norske
’stats
myndigheter tidligere vert gjort bekjent med, at der
kunde reises begrunnede innsigelser mot selskapets ret
tigheter til feltet, tør det være tvilsomt, om selskapet
hadde fått Statens støtte til sin drift og ialfall ikke i
den utstrekning, som skjedd er.
C. R.
(Fortsettes.)
384 TEKNISK UKEBLASD Nr. 39 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
