Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 28. september 1928 - Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1928 (slutning) - Norsk ståls jernsvampprosess - N. I. F.s skjønsmandsfortegnelse, av Chr. Ræstad - Notiser - Brandkassens nye direktør - Rettelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
høiskole. Dosent Schieldrop takket for denne hilsen til
Høiskolen. Han fremholdt, at vår høiere tekniske under
visning ikke bør dateres fra Høiskolens oprettelse i 1910,
da den er en naturlig fortsettelse av våre tidligere, gode
ingeniørskoler i Oslo, Bergen og Trondhjem. Egentlig
kan vi datere vår hgiere tekniske skolevirksomhet fra
oprettelsen av Bergseminaret på Kongsberg i 1757. Høi
skolen er en ny form for en gammel tradisjon — inge
niørutdannelsen alltid på høide med tiden —
Efter souperen samledes man om et gemytlig lang
bord, gamle og unge i kameratslig samvær.
NORSK STALS JERNSVAMP
4 PROSESS |
Angående dannelsen av det nye selskap i Tyskland
for utnyttelsen av den av nordmannen ingenigr Edwin
for A/S Norsk Stål utviklede prosess for fremstilling
av jern ved gassreduksjon av malmen, inneholder det
äjente tyske fagblad <«Stahl und Eisen» følgende med
elelse:
«I anledning av dannelsen av «der Eisenschwamm —
G. m. b. H., Bochum, erfarer vi følgende: - Selskapet er
grunnlagt med en kapital av 100000 Rm. De to selska
per som har stiftet dette nye selskap, Fr. Krupp A/G
og Vereinigte Stahlwerke A/G, har allerede
ilengere
tid beskjeftiget sig med spørsmålet om fremstilling av
jernsvamp og særlig utnyttelsen av dette, materiale som
råstoff for kvalitetsstål-fremstilling. Særlig det siste
problem er i den senere tid blitt brennende p. gr. a.
den stigende knapphet i tilgangen på kvalitetsjernskrot
som brukes som råmateriale for den nevnte produksjon.
For den svenske kvalitetsstål-industri er muligheten for
å finne en erstatning for jernskrot blitt et livsspørsmål.
De undersøkelser som var gjort av den ovennevnte
industrigruppe, over hvorvidt de foreliggende metoder
var utviklingsdyktige, førte til dannelsen av det nevnte
selskap i Bochum somer basert på videre utvikling av
«Norsk Stål»s metode med nogen modifikasjoner i ovns
teknisk henseende. Det er hensikten å prøve prosessens
brukbarhet i større målestokk.
Det anlegg som nu er under opfgrelse ventes å kunne
settes i drift om| ca. 1. år. Som forretningsmessige ledere
av det nye selskap er ansatt direktgr Lenz i Krupp
selskapet og dr. ing. Rohland
i Vereinigten Stahlwerken.
Med hensyn til anvendbarheten av jernsvamp isteden
for jernskrot foreligger allerede foreløbige resultater fra
dange forsgksrekker som må betegnes som meget gun
stige. Der drives fortsatte undersgkelser for å klarlegge
jernsvampens smeltetekniske egenskaper.»
«Teknisk ukeblad» gav i nr. 25—26 av årgangen 1926
et utförlig referat av det foredrag som ingeniør Edwin
holdt ved «Svenska teknologföreningen»s møte i Grånges
berg mai 1926. Vi skal derfor ikke her komme nærmere
inn på «Norsk Stål»s prosess. Vi vil kun nevne at flere
tyske fagblad i disse dager uttaler sig om prosessen som
der stilles betydelige forventninger til.
Som bekjent har A/S Norsk Stål i lengere tid arbei
det på å få sin metode utnyttet i industriell målestokk
her
i landet, uten at det ennu er lykkes å komme til
noget resultat. Man må imidlertid håpe at det forsøk
med stordrift som nu skal gjøres i Tyskland vil falle
så forddlaktig ut, ät der kan bli tale om også her i
landet å, reise midler til et anlegg av denne art. Ingeniør
Edwins arbeide har nemligtatt sikte på å utvikle en
prosess for rasjonell utnyttelse av de fattige jernmalmer
hvorav vi har så store mengder.
I
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
o N. L Es -
SKJØNSMANDSFORTEGNELSE
. 2. utgave, utgitt av Den norske ingeniørforening. 212
sider, pris kr. 3. Fåes kjøpt iN. I. F.s sekretariat. .
Deine annen, a jour-førte utgave av fortegnelse over
norske ingeniører, autorisert av Den norske ingenigr
forening som skjønsmenn, takstmenn
og sakkyndige i
tekniske: spørsmål, er betydelig mere innholdsrik enn
første utgave som utkom i 1923. | |
Den innledes med en kort og grei veiledning i bruken
av fortegnelsen. Sorenskriveren i Aker, herr Robert
Reinholdt, har likesom i forrige utgave gitt en utredning
om «Fagkyndige skjøns- og domsmenn», men nu bygget
helt på de nyerettergangslover og han har dertil satt
op en fortegnelse over de viktigste lover som inneholder
skjøns-, ekspropriasjons- og lignende bestemmelser.
Der er inntatt en oversikt med kart over den distrikt
inndeling som er fulgt i fortegnelsen samt oversikt over
brancheinndelingen. Videre finnes en oversikt over Nor
ges civile inndeling — by- ög herredsfortegnelse — ord
net fylkesvis med angivelse av folkemengden, for fylkene
også flateinnholdet, og en fortegnelse over alle soren
skriverier og de for tiden fungerende sorenskrivere; også
opsatt fylkesvis. Tilslutt finnes et ’alfabetisk navne
register. . . s j
Det er utvilsomt, at utgivelsen av skjønsmannsforteg
nelsen er et godt tiltak, til stor nytte for alle dem som
trenger teknisk sakkyndig bistand og ikke minst for de
myndigheter som skal opnevne de tekniske sakkyndige
i den mangfoldighet av rettssaker og takstforretninger
som forekommer i det moderne, industrielle samfund.
Boken er da også beregnet paa å vere til lettelse og en
ledetråd i disse tilfelle. | v
For de tekniske bedrifters ledere og for de sakkyndige
ingeniører selv er sorenskriver Reinholdts utredning om
skjønsmenn, domsmenn, voldgiftsmenn og takstmenn og
deres virkefelt av stor nytte og den bør de sakkyndige
ha lest, för de påtar sig sådanne hverv. De eldre, erfarne
skjønsmenn bør heller ikke undlate å gjøre sig bekjent
med herr Reinholdts utredning av hensyn til ’de mange
nye bestemmelser i forbindelse med de nye rettergangs
lover, som trådte i kraft den 1. juli 1927.
Chr. Restad.
BRANDKASSENS NYE DIREKTØR
Som fgr meddelt i pressen hadde Brandkassens direk
sjon- innstillet stortingsmann, overingeniør W. Darie-
Jenssen, Trondhjem som nr. 1, ingeniør Harald Meyer
som nr. 2og kontorchef Fosser som nr. 3. - i
; I valgkomitéen blev hr. Darre-Jenssen. innstillet som
nr.: log kontorchef Fosser som nr. 2. . ;
Til tross for disse innstillinger av direksjon og valg
komité blev resultatet i re>resentantskapet et helt annet.
Her stemte et flertall på den fungerende direktør i
Brandkassen, tidligere kontorchef Aug. Nielsen, mens et
mindretall stemte for hr. Darre-Jenssen. Som begrun
nelse for flertallets avstemning blev anført, at det vilde
være en forbigåelse, om. ikke hr. Nielsen, som for tiden
er konstituert administrerende direktgr:og som har en
lang virksomhet i Brandkassen å se tilbake på, ikke blev
ansatt. Voteringens resultat blev at hr. Nielsen blev
innstillet som nr. 1, overingenigr S. Gjessing i Brand
kassen som nr. 2 og kontorchef Fosser som nr. 3.
Den endelige avgjørelse tilligger H. M. Kongen.
RETTELSER
FRIKSJONSVERDIER VED LOKOMOTIVER. I ar
tikkelen av overingenigr Joh. A. Thoresen i T. U. nr. 37
er der på side 370, første spalte; 13. linje ovenfra inn
løpet en meningsforstyrrende trykkfeil; der står: «— — at
det vilde vere gkonomisk berettiget i stigning 10”/, å
anvende — —>» Der skulde ha stått 20”/. !
392
|
TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
