Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 5. oktober 1928 - „Teknisk-økonomisk usans“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
75, ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 5. OKTOBER 1928 |
INNHOLD:
,Teknisk-skonomisk usans’. Celluloseindustrien og våre svovelkisgruber. Verdenskraftkonferansen 1928 Norsk standard. Markedsbrev fra
New York, Utdannelsesfond for Dieselingeniører. Litteratur. Mindre meddelelser, Foreningsefterretninger. Notiser,
vt||IllllllllIlllllllllllllllllllll|IllllHll|IIIlIlllllIll||Il|lllll|IlIIIIllllllIlllllllllllllllllllllllll|Ill|lllllllH||Illilllll||Illllll|III|Illllllll||IlllIllIllllll||lIIIllll|IIIHIllllllllllllllllIlllllllIill|lllllllllll||IIlII|ll||IlllllIIIIIHII||IllllllllIIHIIII’I|ll|||l|lll||llll||ll
«TEKNISK-ØKONOMISK USANS»>
Under sin redaksjonelle knyttneve- og blekksprut
spalte bragte «Nationen» forleden et sterkt angrep på
de to grener av videnskapen som beskjeftiger sig med
historien og med teknikken.
Hvad dernæst de kraftverk angår som har ødelagt
så mangen kommunes finanser, så er det i teknisk
henseende neppe noget synderlig å si på disse anlegg,
ialfall for de anleggs vedkommende som blev planlagt
og utført av kvalifiserte ingeniører. Der var jo også
dessverre en god del kvaksalvervirksomhet i de tider
på det tekniske område, en virksomhet som ingeniør
standen efter beste evne har søkt å bekjempe. — Også
herblir det nok den ulykkelige tidsånd, den fordrings
fullhetens og selvovervurderingens ekstase som grep
støre deler av folket i de år, som får ta brorparten av
skylden. Heller ikke den del av folket som «Nationen>
er talerør for, kan fri sig for sin andel av skylden for
det som bladet kaller «teknisk-økonomisk usans». .
Når de 17 millioner av Skibstondet ikke blir gitt til
den videnskapelige forskning så var det, fremholder bla
det,
bortset fra at pengene var opbrukt
fordi folket
ikke følte sig å stå i nogen takknemmelighetsgjeld til
videnskapen, spesielt ikke til. de to ovennevnte grener
av den. De menn som dyrket disse to videnskapsgrener
hadde ikke benyttet sin innsikt og erfaring til å stoppe
dem somødela’ vårt pengevesen og landets velstand.
Hvad historikerne angår, så skal ikke vi innlate oss
på deres forhold til disse spørsmål, andre er mere
kompetente til det, men vi vil dvele litt ved bladets an
grep på «den tekniske videnskap». Bladet sier herom bl. a.:
Der er nok eksempler på advarende røster fra den
tid, men når herreds- og fylkesstyrer hadde satt sig iI
hodet at de vilde ha sine anlegg, så formådde ikke «den
tekniske videnskap» eller dens menn å bremse utviklin
gen selv omdealdri så gjerne vilde det, ti deres
rolle var for det meste av faglig konsultativ, rådgivende
art, den avg/ørende myndighet lå ikke i deres hender.
Hvis nogen våget å kny, blev de nok ’prompte satt
utenfor. ; . o
— «Den tekniske videnskap, som fremfor nogen
skulde arbeide hånd i hånd med det praktiske livs menn
— hvilke tjenester har den gjort oss i den farlige tid? —
Den har drevet det til å reise et kraftverk på mange
millioner i en bekk; hvor der ikke var. vann! Og for
øvrig vrimler det av kommuner som lider av kraft
verker — først og fremst frukter av’ teknisk-økonomisk
USANS.> — . | Og hvordan var ogerforholdet i de statsvesener som
driver den offentlige anleggsvirksomhet på kraftutbyg
ningens og jernbanevesenets områder? — Vi har der
hovedstyrer med en generaldirektgr og et antall fag
diretgrer samt et antall stortingsvalgte medlemmer som
representerer flertallet innen disse styreorganer. For en
overfladisk dgmmende almenhet ser det kanskje ut som
at «den tekniske videnskap», representert ved fagdirek
tgrene i disse styrer, må kunne gjøres ansvarlige for den
«teknisk-økonomiske usans» som er begått i kraftutbyg
ning eller jernbanebygning. Men man er ikke opmerk
som på at de som i virkeligheten har makten i disse
styrer, det er de stortingsvalgte medlemmer. Med und
tagelse — for tiden — av en stortingsvalgt ingeniør i
Vassdragstyret er alle disse folk ikke-fagfolk som blir
valgt efter rent politiske hensyn og i de beslutninger
som fattes må; det derfor bli politiske eller distrikthensyn
som får overtaket over de saklige, teknisk-gkonomiske
hensyn. . a :
Burde man ikke snart holde op med det forslitte
snakk om «bekken uten vann>? Hakavikanlegget som
denne floskel refererer sig til, leverer nu energi til drift
av banestrekningen Oslo—Drammen og delvis til Hovéd
banen, ogr selv efterat den elektriske drift blir tatt i bruk
frem til Kongsberg vil kun. ca. halvparten av anleggets
ydeevne være tatt i bruk. Og set i sammenheng. med
andre anlegg som i fremtiden vil komme til å levere
kraft til en utvidet elektrisk jernbanedrift vil Hakavik
kunne tå toppene av belastningen over et langt større
nett av jernbaner enn de nevnte. Rundt om i de
ledende kulturland er der bygget mange anlegg av
samme art som Hakavik, så det inntar i teknisk hen
seende ingen særstilling, og set i lys av den tekniske
utviklings -stadium på det tidspunkt da anlegget blev
til, kan det sikkerlig forsvare sin stilling i teknisk hen
seende, e . |
Hvis dette anlegg var blitt utbygget under den
samme konjunktur hvorunder det blev planlagt, vilde
det neppe være blitt gjenstand for nogen kritikk i øko
nomisk henseende heller, — men det hadde den samme
vanskjebne som all den forserte anleggsvirksomhet som
blev satt igang fra 1917 utover og fullfgrt i den abnorme
tid som fulgte på dette årstall. S
Der kunde trekkes frem utallige eksempler til belys
ning av! disse forhold, vi vil her nevne ett som er ganske
karakteristisk: I 1918 besluttet Stortinget å bygge Nume
dalsbanen. Uaktet denne bane ikke var medtatt i den
foreliggende jernbaneplan blev den besluttet bygget fordi
den, som man dengang antok, var ngdvendig for de-tunge
transporter til Nore kraftanlegg. ’Samtidig skulde den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
