Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 12. oktober 1928 - Naturvidenskapen og dens tekniske anvendelser i skolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
| 75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. 12. OKTOBER 1928
LL LEETTETKETTETTTVRREEETTTTB2NTYATTS TTTURETTET TSRENTETKTTENENTETTTEVVETETTUEVTTTN INNH o LD
Naturvidenskapen og dens tekniske anvendelser i skolen. Treforedlingsindustriene og ,Teknisk Ukeblad", De norske selskapers kulldrift på
Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse. - Beregning av kontinuerlige jernbetongplater med hensyntagen til de bærende bjelkers vridnings
motstand, Dødsfall, Litteratur. Foreningsefterretninger. Utstillinger, kongresser. Notiser.
tnm ntÄnuuÄÄuujuuantutÄÄÄ ETUTE MEBADNDAADEEENLHLRERATAD TEEFONAIAERDERDAEDN3OOBDENAOER AEREUAERDRAULDNARREELAANAFED40 OTATAAN NERELAAAAF ADDA FAM ELLE ER aUn AN VT AN
I SKOLEN
Professor V. Bjerknes har i disse dager utsendt et
skrift som har vakt megen opmerksomhet. Skriftet er
et skarpt angrep på seminarismen og den tendens i ret
ning av «åndelig avrustning av vårt folks som den par
lamentariske skolekommisjons’ nylig avgitte innstilling
om skoleordningen efter professorens mening innebærer.
Vi skal ikke her komme inn på de meget vektige
tanker som den eminente videnskapsmann fremsetter om
linjene i vårt almenskolevesen i sin almindelighet, —
hans skrift er tilgjengelig i bokhandelen for interes
serte, — men professoren fremkommer i et avsnitt med
titelen «Naturfag i skolen> med nogen uttalelser som
ligger så sterkt i tråd med hvad vi gang på gang har
fremholdt om den n’aturvidenskapelig—tekniske innstilling
i samfundet, at vi vil tillate oss å gjengi hans ord herom.
Professoren uttaler i det vesentlige følgende:
— — Og nettop her (9: hvor det gjelder naturfag i
skolen) er det at vår skole som helhet, fra folkeskole
til hgiere skole, mest av alt tiltrenger sin reform. Herre
dømmet over naturen er og blir hver nasjons viktigste
våben i kampen for tilverelsen. At vi her i betenkelig
grad ligger tilbake, er det på hgi tid at våre styrende
får ginene op for. Vi kan ikke i lengden vedbli.
— i
åpenlys eller fordekt form — å betale utlendinger med
våre naturherligheter fordi vi ikke er åndelig konkurranse
dyktige når det gjelder naturvidenskapen og dens tekniske
anvendelser.") -Her kan kun en ting redde oss: at hver
mann i produktiv stilling, det vere hgi eller lav, får
anledning til å erhverve tidens beste viden til hjelp for
sitt arbeide. Naturvidenskapen gjemmer på pedagogiske
verdier som ennu er meget lite utnyttet, og som har sin
plass helt ned til folkeskolens første klasser. I rette form
å bringe inn i folkeskolen den naturvidenskapelige viden
som vil hjelpe bonden til å heve utbyttet av sitt gårds
bruk, fiskeren av sitt fiske, er ikke en mindre landssak
enn gjennem den høieste undervisning i naturvidenskap
å hjelpe ingeniøren og bedriftslederen til å disponere så
våre næringer kan konkurrere med utlandet. Alle pro
duktive næringer er i vår tid anvendt naturvidenskap,
’den nasjon vinner i konkurransen som med best innsikt
forstår åla naturen arbeide for sig. Og her er der fare
ved å vente. T
yskland
vilnok reise sig igjen efter sitt
nederlac, fordi det arbeiderhelt planmessig med å basere
ålt arleide på tidens høleste innsikt. Men om vi skal
kunne utholde den overveldende konkurranse som der-
’) Uthevet her. Red.
NATURVIDENSKAPEN OG DENS TEKNISKE ANVENDELSER
igjennem truer oss, det beror på om vi i tide ruster oss
til kampen. : | | .
Det lover ikke godt for de styrendes syn på disse
våre livsspørsmål, at man i disse tider har kunnet ned
sette en femten mann sterk skolekommisjon innen hvil
ken der ikke finnes én representant for naturvidenskapen,
og at nevnden for den høiere skole har bestått av kun
historikere :og filologer, mens representanter for mate
matikk og naturvidenskap er blitt tilkalt kun for å god
kjenne og utarbeide detaljer, men ikke for å være med
å trekke op de store grunnlinjer. Vi er ennu ikke
kommet ut over tradisjonen fra den tid da filologene
ciet den høiere skole, og som følge av en abnorm
historisk utvikling behersker ennu sprogspørsmål den
hele skole til fortrengsel for nasjonens vitaleste livs
spørsmål. Man ser hvilke strenge krav skolekommisjonen
kommer med angående lærernes kompetens når det
gjelder engelsk i folkeskolen, eller det fremmede sprog
som foreslåes innpasset i de tre-årige lærerskolers pen
sum. Men jeg tror ikke jeg har funnet et ord fra
kommisjonens side om problemet; naturfag i folkeskolen,
undervist av lærere, fra tre-årig lærerskole, som igjen
har vært undervist av lærere med den samme utdannelse.
Ganske visst, mangelfull sprogundervisning faller straks
i ginene, eller rettere i grene, og har bragt mangen
stakkar i en latterlig situasjon. Men hvem vil påta sig
å opspore alle de feil som, i naturvidenskapens tids
alder, en mangelfull naturfagsundervisning vil kunne
bringe på hver gård? ]Jo sterkere kravet blir om natur
videnskapelig grunnlag for å bringe næringenes ren
tabilitet op, desto stgrre blir ansvaret ved enhver natur
fagsundervisning, og desto viktigere blir det at de som
skal gi undervisningen kan gse direkte av videnskapens
kilder. Jeg skal vere den siste til å underkjenne sprog
tagenes betydning, ikke minst som almendannende mid
del. Men når valget må treffes, så er det naturfag, ikke
engelsk, som bonden behøver for å øke utbyttet av sitt
gårdsbruk, og fiskeren av sitt fiske. Og å finne formene
for denne undervisning.,. og stadig holde den .på hgide
med tiden, det er en opgave som det hver dag blir en
viktigere livssak for oss å løse. o
Man må ikke her hengi sig til den illusjon at det
vilde ’hjelpe å gjøre lærerskolene fire-årige. Det vilde
kun være å forankre den eksisterende bakevje så meget
fastere til sig selv. Det er stadig ’strømtilførsel fra det
internasjonale videnskapelige verdenshav som må til
hvis vi skal kunne hevde oss’i verdenskonkurransen.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
