Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 12. oktober 1928 - Treforedlingsindustriene og „Teknisk Ukeblad“ - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse (forts.), av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Fortsettelse fra nr. 39, side 384.)
Store Norske Spitsbergen Kulkomp. A/S. Dette sel
skåp er det mektigste på Svalbard, idet det forføier over
3 store kullfelter Advent Bay-, Green Harbour- og Sassen
Bay-feltene. Ifölge dosent Hoel har disse felter et areal
av henh. 286,3, 368,3 og 230,1 km? og selskapets hjem
mel til disse er bragt i orden i 1927. De to førstnevnte
felter har de beste kull-leier og de drivverdige kull
mengder i disse er anslått å utgjøre 450 mill. tonn for
Advent Bay-feltet og 700 mill. tonn for Green Harbour
feltet. Den nuværende; drift foregår på en mindre del av
Advent Bay-feltet, nemlig den del som ligger på begge
sider av den såkalte Longyeardal. hvor selskapet har
opført sine anlegg og grubebyen Longyear City. Man
har her i ca. 280 m hgide o. h. i tertierformasjonen to
kull-lag hver på ca. 1 m tykkelse, hvorav fra först av
kun det understliggende var gjenstand for drift. —
Selskapet hadde i 1920 det store uhell, at den da
drevne «grube nr. 1» som er anlagt på dalens nordvest
side, blev hjemsøkt av en voldsom ’ku,llstøyeksplosjon,
som foruten å ødelegge grubemaskineriet og anleggene
også satte gruben i brand, en brand som det ennu ikke
er lykkes å slukke og gjør grubens drift umulig. Denne
brand har også utstrakt sig til det annet ca. 15 m oven
over liggende kull-lag, som forøvrig her hadde vist sig
åvere noget opblandet med -kullskifer og derfor varlatt
urørt inntil videre. Det var denne grubes ødeleggelse,
som nødvendiggjorde åpningen -av den nye, nu drevne
«grube nr. 2» på den motsatte side av dalen, og de store
DE NORSKE SELSKAPERS KULLDRIFT PÅ SVALBARD
OG SVALBARDKULLENES RASJONELLE UTNYTTELSE
utgifter som dette medførte, foranlediget selskapet til å
søke Statens støtte i form av et større: forskudd på kull
leveranse på 3 mill. kr. Av dette lån har selskapet til
bakebetalt % mill.,, mens 21 mill. erblitt gjenstående
som lån, hvorav renter er betalt til 30. juni 1925. Efter
denne tid har selskapet på grunn av de fallende kull
priser og den stigende kronekurs uten tilsvarende ned
gang i produksjonsomkostningene ikke set sig istand til
å svare renter. :
Av alle Svalbardselskaper har Store Norske de mest
moderne anlegg med utstrakt anvendelse av alle maski
nelle hjelpemidler for å betinge en sikker og økonomisk
drift. I grube nr. % er man. nu nådd 2,2 km inn og kull
laget har overalt vist sig ä vere av nogenlunde samme
mektighet og samme -gode kvalitet og ganske uten de
tektoniske forstyrrelser med derav følgende variasjoner,
som Kings Bay-feltet har vert utsatt for. Dertil er
«hengen» betydelig solidere og forbruket av grubetgm
mer ved avbygningen derved betydelig mindre enn ved
Kings Bay-grubene. Den årlige produksjon. har i de
siste
årutgjort omkring’ 200 000 tonn og ventes for inne
værende år å bli noget mere. Også disse kull utmerker
sig ved et stort innhold av oljedannende bestanddeler
om;enn ikke fullt så meget som Kings Bay-kullene. Mens
således disse sistnevntes innhold av «flyktige> bestand
deler kan settes til gjennemsnittlig 40% og gi ved lav
temperaturdestillasjon 18 % oljer, kan Store Norskes kull
fra grube nr. 1 og 2 settes til gjennemsnittlig 36 %og
I «Teknisk Ukeblad» nr. 37 viet vi den norske tre
foredlingsindustri en kort omtale hvis konklusjon var
en opfordring til sakkyndige lesere av vårt blad om å
ta spørsmål av teknisk interesse for de nevnte industrier
op til saklig drøftelse i «Teknisk Ukeblad»s spalter.
Våre uttalelser har foranlediget nogen utgydelser i
<Papirjournalen> som strutter av selvfølelse — og be
undring for hvad der er gjort og gjøres for å holde
vår treforedlingsindustri i teknisk henseende på toppen
av de krav som verdensmarkedet stiller til dens produk
sjon. Man får nærmest det inntrykk at arbeidet for å
holde de herhen hørende industriers tekniske og orga
nisatoriske standard i spissen av utviklingen er hevet
over ’enhver kritikk, og at all diskusjon om herhen
bgrende tekniske spgrsmål er helt overflgdige, ja av det
onde, — ialfall utenfor«Papirjournalen»s egne spalter! —
Hvorefter bladet retter etpar veldige hugg mot «Teknisk
Ukeéblad» for å gjøre ende på ethvert videre livstegn
fra den kant.
Hvad den dvaletilstand angår som «Papirjournalen>
beskylder «T. U.» for å ha befunnet sig i, så har den
nu ikke vært verre enn at vårt blads innholdsfortegnelse
op gjennem årene både lenge før og også efter
TREFOREDLINGSINDUSTRIENE OG «TEKNISK UKEBLAD»>
«Papirjournalen>»s’ tilsynekomst — kan opvise en rekke
artikler om emner av interesse for våre treforedlings
industrier, og vi kan ikke se noget galt i at vi fornyer
en gammel påminnelse til ingeniørstanden om at vi
gjerne i .vårt blads: spalter ser innlegg om tekniske
spørsmål også vedrørende disse industrier. — -
«Papirjournalen> uttaler en formodning om at vi
skulde ha fått en henvendelse fra «det samme hold som
for nogen tid siden gjennem dagspressen søket ågi
almenheten et falsk billede av utviklingen». Denne for
klaring må vi nok desverre bergve bladet. Vi har ikke
mottatt nogen henvendelse fra det nevnte hold, og vi
har heller ikke selv gjort nogen tilsvarende henvendelse.
Vi. har heller ikke nogensomhelst interesse av «å gi
almenheten et falsk billede av utviklingen», tvertimot.
Nogen redaksjonell diskusjon har det ikke vært og
er det heller ikke for nerverende vår hensikt
-å opta
med «Papirjournalen», — derimot må vi -gjenta at vi
gjerne mottar sakkyndige innlegg som kan bidra til å
gi et objektivt og korrekt billede av utviklingen og even
tuelt om mulig anvise nye veier som kan føre til frem
gang. !
402 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
