Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 19. oktober 1928 - Den første undergrunnsbane i Oslo, av Bjørgulf Haukelid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
man lov til å avstenge mens anlegget pågikk. Tunnelen
blev her bygget i åpen skjæring mellem Larssen jern profil 2,
avstivet som foran beskrevet.
På Valkyrie plass er der anordnet stasjonshall. Dennes
lengde er 48 m, bredden fra vegg til vegg i lyset er 14,4 m.
Rummet er overdekket med et jernbetonghvelv. Langs
sidene er plattformene anbragt, 3,35 m brede (se fig. 8).
På Valkyrie plass er grunnen dels lere dels fjell, og da
fjellets overflate er sterkt kupert, får som følge herav
veggene som optar hvelvreaksjonen varierende tykkelse,
minimum 1,35 m, maksimum 2,2 m. Bygningen av stasjons
hallen for dette stoppested foregikk på det vis, at man
først støpte hvelvets sidevegger. På yttersiden av side
veggene rammedes til fjell dels trespunnvegger dels Larssen
jern, eftersom dybden til fjell var. På innsiden av veggene
blev der nedrammet trespunnvegger. Derpå blev jords
monnet mellem disse utgravd, hvorefter støpningen av
veggen blev foretatt. Så støptes hvelvet, og hvor det
lot sig gjøre blev forskallingen lagt på den underliggende
lere som efterpå blev fjernet. Til slutt sprengtes fjellet bort.
I nedre ende av Valkyrie plass stoppested påtraff man
en ca. 60—70 cm bred sleppe i fjellet. Sleppen som er en
forkastning i’ fjellmassen, gikk på tvers av tunnelen og
skrånet nedover mot vest i ca. 40”. Da sleppen ligger på
skrå i fjellet så var det umulig å konstatere den ved almin
delig grunnboring. På grunn av den store åpning, 60—70
ecm måtte man her foreta en hel del ekstra foranstalt
ninger for å forebygge innrasning.
For enden av Valkyrie plass stoppested fører der fra
hver plattform en 2 m bred betonggtrapp til en mellem
plattform ca. 5 m over skinnetopp. Fra denne mel
lemplattform, hvor der er anordnet billettkiosk, fører så
en 2,8 m bred. utgangstrapp op til gatenivå.
Mellem den nedre ende av Valkyrie plass stoppested
og Sorgenfrigaten faller fjellet igjen av, og tunnelen, som
med bunnen ligger ca. 12 m under gateoverflaten må her
passere gjennem den 3dje store dyprenne, belastet på begge
sider av tunnelen med tunge murgårder. Ved utgravning
av prøvehull til fjell, blev det konstatert, at fra 7,5 til
11,5 m under gaten var et tyntflytende lerlag, som man
ikke kunde komme ut på uten flåte. Den minste ufor
siktighet her med utgravningen vilde bringe leren i glidning
og bevirke ødeleggelse av husene i nærheten. Entrepre
nøren torde derfor ikke benytte det vanlige system med
jernspunnvegger langs tunnelens yttersider og. utgravning
mellem disse under avstivning. Det store sidetrykk fra
den ved murbygninger belastede grunn vilde her være
risikabel.
For å ’overvinne vanskelighet’ene på dette parti bestemte
Selmer sig for å anvende jerncylindre nedrammet til fjell
langs tunnelens ytterkanter. Hver cylinder hadde 1,35 m
innv. diam. og var sammensatt av 20 stkr. ,,Simpleks”-jern
opsatt ferdig sammensatt og innbyrdes forbundet. Hvert
jern måtte bøies i en bue svarende til cylinderens radius.
Til dette bruktes en elektrisk dreven rettemaskin. Cylind
rene blev så montert i en form på stedet ved hjelp av en
kran og luftvinsj (se fig. 9). Derefter blev cylindrene skjøvet
ut på traller og ført frem til sitt bestemmelsessted. Den
videre montering av cylindrene på det sted, de skulde
nedrammes, blev utført ved hjelp av en 18 m høi kombinert
rambukk og kran, forsynt med en ca. 5 m lang utligger,
hvorpå der gikk en løpekatt (se fig. 10). Samtlige cylindre
ialt 43 stykker inntil 13,7 m lange blev nedrammet til fjell
med en tung damphammer (fig. 11) for å gjøre rystelsene
til et minimum. Av de 860 stykker simpleksjern, som cylin
derne var sammensatt av, var det kun 4 stykker som på
grunn av stor sten ikke rakk helt til fjellbunn. Efter at
cylinderne var rammet ned blev utgravningen utført med en
trebladet eggformet griper (grab); selv de dypeste cylindre
blev utgravet, boltet til fjell, armert og opstøpt til høide
av tunnelbunn i løpet av 10 timer.
I bunnen av de dypeste cylindre var et vannførende
sandlag. For å undgå utpumpning av grunnvann, som
kunde forstyrre og rive med sig partikler av den omliggende
grunn lot man vannet stige straks eylinderen var utgravd
og fjellet oprensket. Støpningen under tunnelbunn blev
så utført gjennem rør, som almindelig undervannstøpning.
Fra tunnelsålen opover mot taket fyltes cylinderne kun
delvis, idet avgrensningen mot tunnelens innside ikke
måtte stikke ut i det frie profil. Når støpningen nådde
tunneltaket blev dette støpt, hvorved man opnådde en
sikker og god tveravstivning. Lermassene innenfor selve
tunneltversnittet mellem de to cylinderrekker blev så
gravd bort under omhyggelig avstivning. Når tunnel
bunnen var nådd, blev der brent hul på cylinderne og de
avbrente simpleksjern fjernet. Derpå støptes tunnelsålen, og
den jernarmering som var innstøpt i cylinderne under tunnel
bunn og stod igjen rakende op i cylinderen, blev bøid inn
i sålen, hvorved man opnådde solid forankring mellem
såle og vegger. Under tunnelbunnen blev der rammet trepeler
til fjell. Selve midtveggen blev dog fundamentert på jern
betongpeler som gikk op i denne og faststøptes (se fig. 12).
— Selve utgravningen foregikk i 3 avsnitt. Det første
avsnitt var fra overflate grunn til ca. I m over tunneltak.
På dette planum var det cylinderne blev montert, likeså
stillaset for rambukkene som gikk på skinner ovenpå dette.
Ø
T
435-2,20 ä ä| ) % > 135-2.20
e.—fTHBÅH,;?-—
SNITsjennen VÅLH * PL.STOPPESTED
Fi&. 9
| i N RÅa | nT
. ;
|RR RU A | Ka ; i
Ki:, ilé *_x? _?,’? ?/;, *_’lä ; /’;y’ N Å
E, e E o *ÅE : | ”
K R T a A: R l S !
-mV S Ø L __,Q ; N å S
åRR, S
i m åi! RR SA SEE
& d RR 3%3%"*» Bl Å FSEE
|3SU A Ø å æ V
tA d å PT TT SS a A .:.z;—-::.:;; 2
æ—.—— i . d :å"—/l —E 4:;»Mx å j
T &R
F Å Ø L 0 SV S
| F H E] S
Fig. 10, Cylinder ferdigmontert i form.
1. oktober 1928 TEKNISK UKEBLAD 419
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
