Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 26. oktober 1928 - Kullpulverfyring med henblikk på norske forhold, av Wilh. Firing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efter disse innledende bemerkninger kan det vel på
grunn av sakens forholdsvis nyhet her i Norge være på
sin plass å gi en liten generell orientering om «Pulver
fyring og hvorfor». | . |
I fig. I og 2 er fremstillet et tverrsnitt av de to
hovedgrupper, henholdsvis centralanlegg og direkte fy
ring.. Det fremgår at ved det første bunkres kullpulveret
og fødes til ildstedet ved spesielle. fødeapparater, mens
ved; direkte fyring pulveret går like fra møllen til kjelen,
og møllens levering således må reguleres overensstem
mende med de øieblikkelige behov. Da en mølles virk
ningsgrader best ved full belastning vil centralanleg
gene i regelen få et lavere kraftforbruk til pulverisering,
hvis belastningen er variabel. — Videre er centralanlegg
noget lettere regulerbare, og har derfor vært anset for å
gi litt bedre virkningsgrad enn direkte fyring. Det er
tvilsomt om det holder stikk i 1928, selv om; det kanskje
gjorde det i 1927.
Den direkte fyring har i de siste år fått overtaket,
da den er meget enklere og dessuten faller billigere i be
tjening og vedlikehold. Ved mindre anlegg — d. v. s.
endog relativt store efter nörske forhold — er direkte
fyring nu det selvfölgelige og jeg vil derfor i det føl
gende innskrenke mig til denne. Centralsystemet kan
muligens i fremtiden forenkles så det atter kommer 1I
forgrunn, f. eks. til skibsbruk. Der er momeiter som
taler for det også. |
Det er neppe to meninger om at pulverfyring er en
ideel fyringsmetode i og for sig. Spgrsmålet er nermest
om vinningen er stor nok til å kompensere opberednings
omkostninger og økede anleggsomkostninger. Det er
imidlertid et tidens tegn at mens nyanlegg med pulver
fyring viste en liten stigning fra 1926 til 1927, gikk
stokeranlegg tilbake med henimot 30 %. Man må også
i denne forbindelse være oplmerksom på at stokere ofte
installeres ved tilbygning av eldre anlegg for ensartet
hetens skyld, tross man, stillet |fritt, vilde valgt pulver;
mens det omvendte ialfall er sjeldent, om det forekom
mer. Det er f. eks. betegnende at oljeraffineriene i
Amerika har vært en av de største avtagere for kull
pulverutstyr. |
Knusningen byt i og for sig på mange problemer
som ennu ikke alle er løst, særlig er det kraftforbruket
som enda er for stort. Der er rum for meget konstruk
tivt forbedringsarbeide der. Mesteparten av kraften ødes
nu i friksjon ’mellem møllens egne maleorganer, eller i
hvirvelbevegelse av luften i møllen. i
Det vil føre for langt å gå inn på konstruksjons
detaljer, som vel også vilde interessere de færreste.
Fremtiden vil sikkert bringe betydelig reduksjon i kraft
forbruket, som nu gjerne er ca. 15 kWh pr. tonn kuill.
Slitagen på møllene er ingen vesentlig innvending, idet
den neppe betyr mere enn ca. 15 øre pr. tonn kull. En
godt belastet stoker er neppe bedre.
Den vesentlige innvending er altså kraftforbruket,
men — og her kommer vi til et viktig punkt som ennu
er lite påaktet, — pulverfyring gir sammenlignet med
stokerfyring, selv forutsatt samme virkningsgrad, anled
ning til en større kraftproduksjon. Grunnen hertil er at
man ved pulverfyring kan drive luftforvarmningen så
høit at virkningsgraden selv ved stor kjelbelastning kan
holdes på hgiden uten bruk av fødevannsekonomiser.
Fgdevannsforvarmning kan derved i sin helhet foretaes
med damp som fgrst kan avgi sin mekaniske energi i
en dampmaskin. Ved hjelp av denne ekstra dampmengde
cirkulerende i systemet kan der i mange tilfelle produ
seres mere kraft enn den som medgår til pulverisering.
Istedenfor å bety et krafttap kan således pulverfyring
under visse forhold gi anledning til en kraftvinning sam
menlignet med stokerfyring, hvor man ikke tør gå så
høit i luftforvarmning.
Et utmerket eksempel på dette gir en kraftstasjon,
som nu er under bygning i Norge og som oprinnelig var
Å a —
Å 5 = .
Y ” -l"s. - /
O — a
r 5 ” l s 3
2 %/ 3 R r BUILDING
3 ::ø/’/,;:’/’ Wu*ä WALL
, Ä_;,;._—L’Ö*’* : : : .
HOL | 18 å |
. ii"ä?å tor N -
J |1 å Ø f
ÅD _____ br å I _.__:__: D /"% ÅÅ;’;-(
2 S A øäi >|( Æ
|R T TI YE
CÅ na %" SAND CUSHON —F/
———— EEEHEHEHHEH e
V SA S, J 2 , , 7 fo fr PSØ ,;
//// ,/ //// , // // ,r /, // // /, // // // // S //
lL ELL
ESEL SEL SELESESESESS
ELESSSS
SS EE DI AS SSA SSS II SA ST
SSS LL II AS E SIS IL I SS SS V S
Å
SEL SIL/R ANBULATION /J IS /VISSSSSIS
//’///////,///,//,/ LA SS /// //
YS // SSS /»/»///,r, //_, 2 // //// SS IL SEL
SI /,-// Sa /,,///,/.f > 5 SÅ /.//-/(/ j
ZZ N.» VIY N V
SSSd NANNNNNNNV/Z7X4/ A
IRD W "*X’XT* NNV////LM >
EE IE N
LISS
A Rn NpM AS
R RNNNNØVZZ/A $
20757 BNNNNNKZZ/A BSS
’7’2’,"///"//,", H ,’/ % -’,/Z’» ’.lll l/ SÖ 1
/ )/Q,/ Xx’x H N /Ø/’//r’, Å AS CCX !
SN Z SIS N AN
SSA Ø SE AÆANN
ÅMSS
mr HAKKNSNSN SSA A |
2 : QNNND Z //,//,/’/,, Ö
LJE NY SSÅ NNYNNS 27 Z S TARSSNNIN |
SIS LYY INNNN KSSSSVSSKSSANDSSNSNN
SSUSSINS EL SI Z (/,,////, X*XX
LOO G IS NNN SIE II SAS R SE NM
//// KS NNNVZ/44/4ZZZAZNNNN
SI /%% Å,/, *»;XAX f/’f/;;,,//,//,’/’, SAS XXZ
Mnsine Furnace :
; ReErFracetorv Buocks
- .
-
j Å
! .
| : b
| |
i f
HILE -d lI j
tk t I d
1:[!. ||
rt I a
lin
! l |
1I l o
i I -
SM i
H |
I tdd !l
[ |
l ll
.: )- ] t
sbda
Hr |
] l ]
I| : I
l uu br :
iLd n
| || | Lt
| - WULL
TLU - |
Fig. 3. Utsnitt av en vannkjølet ildstedvegg.
Fig. 2. Snilt gjennem et lite direkte fyret anlegg, Kjelen 130 cm?,
428 . TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 192&
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
