Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 26. oktober 1928 - Kullpulverfyring med henblikk på norske forhold, av Wilh. Firing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
planlagt for stokerfyring. Ved å gå til pulverfyring,
slgife den projekterte ekonomiser, gke luftforvarmningen
fra 150 C. til 250? C., og anvende fgdevannsforvarm
ning med damp op til 130—140”, kunde der innvinnes
mere kraft enn hvad der går med til pulveriseringen.
Den gkede virkningsgrad ved den bedre fyringsmetode
er altså i sådanne tilfelle ren netto.
Når talen er om sammenligning av virkningsgrad for
stokeranlegg og pulverfyringsanlegg, vil jeg nevne et
forhold som ofte blir overset. Det er at driftsvirknings
grad og garantert virkningsgrad er to ofte vidt forskjel
lige ting. Derfor er det rent ut galt å basere en drifts
økonomisk sammenligning mellem de to fyringsmetoder
på de garanterte virkningsgrader, som er mere eller min
dre paraderesultater. — Nu er erfaringen den at ved
pulverfyring ligger man i daglig drift nærmere maksi
mumsvirkningsgraden enn tilfelle er ved stokerdrift,
som ikke er så lett å tilpasse variasjoner i drift og
kullkvalitet. ”
Nogen generell sammenligning mellem de to fyrings
metoder er det forøvrig håpløst å innlate sig på; dertil
er der for mange variable faktorer.
Ildstedet er næsten den viktigste del av et pulver
fyringsanlegg, og det fortjener for den saks skyld også
ved stokerfyring langt større opmerksomhet enn det
vanlig blir til del. Ildstedet har vært den nøtt som har
vært vanskeligst å knekke. Det er den svevende aske
som fremfor alt har voldt ubehageligheter, særlig når
man er kommet ut for den relativt lettsmeltelige type.
Ved den hgie ildstedtemperatur som er resultatet av det
sparsomme luftoverskudd der atter er pulverfyringens
vesentlige fortjeneste, smelter de svevende askepartikler;
og det murverk som står for smeltet aske er ennu ikke
opfunnet tross all reklame om det motsatte. En annen
betydelig ulempe er at asken sintrer på de nederste
rørrader («birdsnesting») og hindrer gasspasasjen.
Luftkjøling av ildstedet hjalp en del, men ikke meget.
Det var først vannkjølingen som bragte det store frem
skritt og den blev merkelig nok først bragt til anven
delse ved stokere, nemlig ved den berømte Hell-Gate
kraftstasjon i Amerika.
Ved på den måte å bygge kjelen delvis med vertikale
rør omkring ildstedet som vist i fig. 3, undgåes murverk
helt eller delvis, og der innvinnes svære besparelser i
vedlikeholdsomkostninger, et moment som man også må
være opmerksom på ved rentabilitetsberegningen. Der
er nu en mengde forskjellige vannkjølte veggkonstruk
sjoner på markedet, og de fleste er på en eller annen
måte klædt innvendig med murverk for å holde ildsted
temperaturen oppe ved små belastninger. Denne direkte
bestrålte heteflate er meget effektiv, og tar så meget
varme fra gassene, at askepartiklene blir avkjølet under
sitt smeltepunkt før de når rørbundten ovenfor, og der
ved undgåes sintring.
Det er ved store belastninger og lite luftoverskudd
at disse ovenfor omtalte fenomener kommer i förgrun
nen. Ved små kjeler og rimeligere belastninger kan man
få gode resultater også med solide murvegger, når ild
stedet utformes med tilstrekkelig omtanke, og man ikke
har en alt for vanskelig kullsort.
Ulempen ved vannkjølte ildsteder er prisen; d. v. s.
ennu er det så, men det er spgrsmål om det er med
gyldig grunnat heteflaten blir så meget dyrere om den
anordnes rundt ildstedet, enn om den ligger over på
ortodoks manér. Sannsynligvis er det en overgangs
periode; og når anordningen blir mere kurant, blir den
også billigere. Dette med vannkjglte ildsteder angår for
gvrig ikke bare pulverfyring, men også høit belastede
stokerildsteder. Det betyr i det hele tatt et meget stort
fremskritt i kjelteknikken.
I løpet av det siste år har kullpulverfyring tilsjøs
tiltrukket sig adskillig interesse idet D/S «Mercer>» er
< Ø EA A EE å | : ER SRS tl
; 6 A A E. ÅS LE » E rr r FR
a teeA z
j eT R LKE M R E KER e, n EE Ø E kr E RRES
RR - HEL
5ØARRetkE V t EE een 2 SD ti T
eE V . aA l5ER A
å ØØ Lt 25 E t 4’1’E DDP tt
IrD
RER 045 R e E E pMA a å åR t BR aHT r AE E ØT TT e ;
E0Ø
5 EtE EEEE SOS d B r ØPn ER kr — ER EE l R % eå %
ErS tr DT E) 5 k T ST
, t. E
T — RT t g a a
ISP ED A LeE 4 S0 L KUr Fa E DEL T l. Ø e ekl
E . T n C ER SE PER S A) — rr mR & V E k
aM
A TSAS ARE & MAEDRr Ia A da n .R. | tt Ea E = A
1Å H A a NTERE Ne n d A STE EIEFRR åo A
d 2L tl ad
EE L MAE ND d E r 4 T R 2TE E n - e k
757 l V E R ; RE L E T nd 1115 E E.. m O
a
a *V—-*(S” eA
I EK a p e EI INKR R - TP s srbEE T ongertSTRE ro SAS SORRR A
A esp T eA T s MS R ird Fo R ot
Eeå orr SRR WÅ/,T*,,(:?
> r e ÅFr e
Å å F HE ; RR m 15 i R e AR EEa lAr g I RVr RC RRR Ic AR
ö isad : Å - . . DT nr 2TE Rrr rr ””” RRr - : ERr PIOE ETML. d
Ne : : ; ii ao ra AR ep LER RRr a 000000000 an , uc T E erra cd
Fr ; I t ? $ e2L A 1 - . Æ c 1
: Z - e : I e : : . F PER : - RT H
E A HE : » KR Å % ar vå Å - . o : AEEr %
SA . » 4 : VRr i EE Såe ö ter "A_.;?.,, » BBA e 2
p SN t ; . å Arn e6Fvn p Da.I VE eer ete na å B oc G
N N » Bk ee N : or : pAL EE -i e A z > Sa e E % ”-;’-’—,’E?å?; m
Sör Ua : 3 DE 2 a lvbe ——VR a t tira tI o
oc J å | s : Da GR M b o A RRR gra nn i R 0 RsA
Æ. - . . ø ; . å tel : ÅE SA R ömm dr %*fi* 1U .4:*,23% vå
F, | : Prr l & p EE EE r Ft åe pd - J mn 000ar U å s
PD . % å 2r - FRD da åeed ”G ” br mm on — t EE TOG. O 0 6
raraI o vo . - 7 ; m å T mmm
Å l7 ef å
H) tee fn P P EE et R å—åAr 3 Ne
Eer TE SAS : eee 6 RRR nrra , * A RRR r nrr AEE L RA LE
EE r A S ESS ASY : -APsvar RRR ;""-W";’*% ” r ö N ; A __(_55, AEHM
NY ”ä 4 y(k—z! AM 2
e A T aåL sn RI n P — ee 2 i t
Å nee . 152
D EE EE aa E2 E R z - F RRR Er E a ,Ne ;
W IARR RR Å».—::; N%z.:m,ä ön .3; g S _;j,ag,_;_ff BER EE EWW)ä A % MIa p: ’o’:;’(«å»(*; -
Ro & a ’—3’-=’-:— > *"gc% : ; A A ål £07 en DBoTa Sr Å SEE EoeaI ne G FI A S E V a 3%3’ 31 l E
M R
R E T ä S R URD TR Srd s gpr ö 2 e Ø0 :
es?RR ARR r FSEE N SN LEE RRR RGR SE Aa H tga Å a æ A : %%; SN STE RR SR å
00 i 0 er A - e g*äg»*i& & : VRL VE S R gos F 3a£ iKR
R B n S A o . E * S b z S TRa AE C TT ØT l Örp os Fr nnra See p
: SR ER S i öe > SGa Srr U r 2 N s a & - BRE EET AEE ER SI z
R —— & : S R %E;,—;J Pd RRT e ; å0 E
0 E Ä ir ::.’.?:z%%r»:-:.—*?-:» (p**;æ å 2 R SEEa ’s rt F nna ; ; < å : æ . Å
ROE RE å — |B p
T SRS n o K A å Sa . v B F å - å i
FRR e . BD RA AT S A A e et ; z p z
o=aN r EE SER æ 4| Se : r lAs - o RRR ;*, R
SE A en kr T T TOE. a eee : PRDR ien s N £; ; ; een , - el 0
SSR en F osr vå rrrd a ä v e o - A ; — £ 504
Bl R s Å E : l * ; lhr » p : : Å - , 2 STE ERd ”
? öé,.»;,.—.g.. ne .;.,Å:.v,å. Ra A e > å ar å, 4 , . ” . £ å
RLALE ga a v enn EE EE een AM D ! . Rnr
gr SRS
SRGR rRR a A RIr DEE Æ S tA ee sor O - : Iba :t:,..,;;..u....&«—w,.. :
SR ee R a APn B vAa Serra EE r d oa apar ti mara Ra
Le LÆ Eo a ST m d D SRRD eGAE SS ÅR eard a T nelntee R
E
Å A m EIANeRD1 g A E g NDr LR FnRRR RTS RSRR ST e GMeR PE Åla DERR Gr AÖR SE ASSA SDO ;
am E e
22 R A nmmm ES RRR RRRD ”:?zxqg»;» ARRTaIaoa ARGA
RS RRR aSSr RR R ARR eee A 7
S A A emmm e r "??. FS
S AS Så%gg.-;m S **Å?”xåw*%fä* ,_;%_ ÅR A / s
111 eA
RI RRR T 0E A a ; i ;
:1 R HT A Oxxfxtäf«:tg)é,&%ä**)*;å—«(ä&&;.&( »*»"%i?zw»_3—(%,& ;’&_å?gg;* V—’—RRR *å:å_:nå;xg»,& DE
SRR n RR A T P TT eRRARER
RDIR PIRRAR e et LRr EA ERR DE T T ;
R ; 5 KM E R ,_mw*—a,—:»*.v*v%* R _’*’"z?,?:%’å?*if*%”’W’g*-’f—*;:%*”’e LA e å
Dr elii eIiP IeeERST DE AED an nkkkkn dn
d iin mn -
Fig. 4. Installasjonen i D/S .,Mercer",
26. oktober 1928 TEKNISK UKEBLAD 429
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
