Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 26. oktober 1928 - Den første undergrunnsbane i Oslo, av Bjørgulf Haukelid (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I juni 1927 var sprengningsarbeidet så langt frem
skredet, at betongstøpning i større utstrekning kunde
påbegynnes. All betong utførtes i blanding 1:3:5. Der
anvendtes norsk Portland cement og sand fra Svelvik.
Pukkstenen knustes av utsortert sten fra sprengnings
arbeidet i tunnelen. Vann til betongen blev tatt fra brønner
sprengt i tunnelbunnen. For mest mulig å undgå transport
av ferdig betong over lengere strekninger blev der benyttet
små transportable blandverk, som opstilledes så nær arbeids
stedet som mulig. Fra blandemaskinen blev betongen
tippet i heisebetter som rummet 100 liter. Disse blev ved
små, i taket festede pressluftdrevne heiser loftet op under
tunneltaket og tippet direkte på utleggerbrett eller i trille
ber, hvis betongen skulde transporteres. Efter at mellem
vegg og sidevegg var støpt til vederlagshøide blev jernbuer
for hvelvet oplagt på kiler i dertil anbragte utsparinger i
veggene. Avstanden mellem lærebuene var 1,5 m og til
hvelvforskaling anvendtes 2”x4” plank, hvorpå hvelvet
støptes. Minimumdimensjonene av betongutforingen sees
av tegningene, men i løst og opsprukket fjell blev minimums
tykkelsen øket til 0,6 m for sidemurer og hvelv. Hvor
sprengningsprofilet var meget større enn foreskrevet mini
mumprofil for betong, blev der anbragt sparesten i veggene
og mellem betonghvelvet og fjellet pakkedes med sten fra
tunnelen.
I dobbeltsporet tunnel og sporovergang er over alt
hele profilet utforet (fig. 15). I enkeltsporet tunnel, hvor
fjellet var løst (se fig. 16), blev enten hel utforing av
profilet foretatt eller, hvor der var fast fjell i taket og
opsprukket i veggene støptes støttemurer til vederlagerhøide
for hvelv. Alle kammere for kabelskjøtning og for kob
lingsbokser til signalanlegg er utforet. — Hvor fjellet står
bart, er det overalt omhyggelig renset med meiselhammere.
Drenering mellem fjell og betong er i almindelighet kun
anbragt, hvor der kommer vann gjennem fjellsprekkene,
nemlig særlig i overgangen mellem diabasgangene og ler
skiferen. É
I tunnelen blev der benyttet følgende maskineri:
. En stenknuser med transportør og silo for pukk, rem
drevet fra en 12 HK elektrisk motor. En transportabel
stenknuser med transportør, remdrevet fra 10 HK bensin
motor. : .
4 stk. 250 liters betongblandere, system,,Jaeger”,
drevet av direkte koblet 3 HK bensinmotorer. !
3 stk. bensinlokomotiver for 600 mm sporvidde og vekt
3000 kg. To stykker med 14—18 HK motor og ett med
6 HK motor.
6 stk. pressluftdrevne heiser for 400 kg løftekapasitet.
5 stk. pressluftdrevne stempelpumper for vann til
betongstøpningen. — Samlet elektrisk motorinstallasjon ca.
290 HK og gjennemsnittsforbruk 105 kW. Kraften levertes
fra Oslo Elektrisitetverk på arbeidsplassene, nedtransformert
til 230 Volt. Fra juni 1926 til juni 1928 er der ialt utsprengt
48 000 m? fjell, og utkjørt ca. 40 000 billass til en samlet
nettovekt av ca. 140 500 tonn. Helt utforet profil er 409,1 m
tunnel for 1 spor og 383 m tunnel for 2 spor, samt 50 m
sporovergang. — Dessuten er der støpt 128 m mellemvegg
i overgangene mellem tunnel for 1 spor og 2 spor. Av støtte
murer er der i enkeltsporet tunnel stopt 292 m. Hertil
kommer 197 m tunnel utforet til fullt profil i 1912—14.
lalt er der medgått 25000 kg dynamitt, 13 000 ringer
lunte a 7 m, 63 000 fenghetter og 38000 sekker cement.
Arbeidet blev drevet i 2 skift. 1. skift arbeidet fra
kl. 644 til kl. 15 med 34 times hvil, og 2. skift fra kl. 15,30
til kl. 23,30 med % times hvil. Arbeidsstyrken varierte
fra 100 til 200 mann i gjennemsnitt ca. 130.
lalt er der fra 1926—1928 medgått ca. 560 000 arbeids
timer eller omkring 72000 dagsverk. Arbeidet utførtes
i entreprise av ingeniør Jens Knudsen, med ingeniør Jacob
Berger som stedlig byggeleder, assistert av ingeniør Einar
Sjøblom og Jul. Johansen. : .
Seksjon 4.
Denne seksjon begynner i Slottsparken, like ovenfor
Holbergsgate, bak Nisseberget, hvor fjelltunnelen ender
(se profil og plan, fig. 2a i artikkelens første del, T. U.
nr. 42). Lengden er 256 m, og butten ligger ca. 20 m fra
Nasjonalteatret. Idet sporene stikker ut fra fjelltunnelen
må disse passere en ca. 80 m lang lerkløft, (dyprenne),
hvor tunnelbunnen ligger ca. 17 m under terrenget. Fra
denne dyprenne er der et kort stykke dobbelsporet fjell
tunnel til stasjonshallen under Abelhaugen. Mellem sta
sjonshallen og Nasjonalteatret ligger en pensehall og et
40 m langt uttrekk (for 2 vogner). Anleggsarbeidet blev
opdelt i 2 hovedavsnitt a og b: Seksjon 4a fra butten ved
Nasjonalteatret til dyprennen i Slottsbakken utfortes i
entreprise av ingenior Jens Knudsen med ingenior H. Greve
som byggeleder, assistert av ingeniør T. Lund. Seksjon
4 b
(dyprennen) utførtes av entreprenørfirmaet Gravem & Pihl.
Av plasshensyn medtar vi her kun seksjon 4 b.
Seksjon 4 a, fra dyprennen i Slotsbakken til butten ved
Nationalteatret vil — sammen med en omtale av ba
nens materiell — bli behandlet i artikkelens siste del
i næste nr. av bladet.
’ n : NSe
1. 2 e Li R
| T
6 ø % p a ä rOT EoR
; een ?4” å —’3”42; SE R ear R ;;—( r N &2 å
e £Xg V an m BEE i.«é:’?, / va)å” S.
|: S enT T æA ar i nDR S
å. msar gen ES ? V 2L M es 25 6
|LE F LLE p ö V m— AR
$ e ViaRt a. 1104 LA si p R E STE Se I0M ses SV -
: Pr dsn e n n mp åd;,;f T 1] .
A E j LLR RT " ä E
H ti > ss AER D T A - R Æ "
I 5 0 «Æ P— A | A A i e CARR R
Æ *«;»WW ). A E ffä—,—’”;*m—"—g—å& FSR w+ 1n
Hr c - L M RU SR 18 i !” ) BRE ARE
-R Ira T E 3 E: Å R —
— — p å E 0 ||| / - S
Æ å s : å -/ Sn -
. = I tg mE eee e
På E n 307 Å AL å
3 RE ! 3 8 A E . a p > % a ; :
æ : oE e RR :
RRr Æ $8 - TE mad : : A
i F o Pr R : > > S p
E. a lr . HRr ; : P ;,3’%"1—’%; p
p l å : : os : åLe
L= a mDD er a*«”?*% 5 a
Lo Å AS N ö EE brpr SR
D
Pon ga >.
L aa SR å mon an L- Säda rPR R I AEE h
jr FLA N nRR Eme + % %3’_ =w_ e
R tv TE E EU Rtn d
MV LED A ; Å B
A SS te - ” m a —
tå ;:”,;;’.»f’gw”f’i"” - å i g X : 14 å r k
A_: RRa n o0c R D c . H ; , » - Vo
%> SIS T P a Ån aT e t i ; E 5r L S - ER T
åkn 20 A g 1, 0 Y E ; j
E *’;:__._i-%—._-ha;,_: SRG — i 5 -’N’". ; SN o eoc M js
L - ; 5 344 - å
Fig. 18. Dyprennen i Slotsbakken, juni 1928. Billedet viser hvor
ledes tverravstiverne gav sig under det svære jordtrykk, så nye
måtte innsettes.
26. oktober 1928 TEKNISK UKEBLAD 433
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
