Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 26. oktober 1928 - Den første undergrunnsbane i Oslo, av Bjørgulf Haukelid (forts.) - Trondhjems tekniske læreanstalt. Ingeniørjubilanter 1928, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Seksjon 4 b.. Dyprennen under Slotsbakken.
Lengden av denne seksjon er 90 m. Arbeidet blev utfert
i åpen skjæring. Efterat man hadde gravd sig gjennem
det ca. 3—4
m tykke fylllag kom man ned på den nåturlige
lere. ) !
Der blev så langs tunnelveggenes ytterkanter slått ned
Larssen spunnvegger til fjell, som på sine steder lå 20 m
og derover under overflaten. Men, hvor dybden’fra over
flaten til fjellet var rimelig, f. eks. under opkjørselen til
Slottet, blev i en lengde av ca. 20 m slått ned spunnvegger
bestående av I N. P
. 30 i en avstand på ca. 1,25 m. Mellem
disse blev efter hvert som man gikk ned, utforet med 4”
treboks innbyrdes avstivet. : ;
Jernspunnveggene profil 3 og 4, mest det siste, blev
rammet i en innbyrdes avstand på ca. 11,6 m. Der anvendtes
2 rambukker 15 og 20 m høie med lodd henholdsvis 1500
og 1800 kg tilkoblet 10 og 15 HK elektriske motorer. Spunn
veggene avstivedes innbyrdes med jernavstivere, 2 stk.
N. P
. I 24, forbundet med plater. Avstanden mellem
avstiverne i vertikal retning var ca. 2 m. Avstiverne over
førte det gjennem disse optatte trykk til horisontale puter
2 stk. I N. P
. 28 som fordelte presset langs spunnveggene.
I dyprennens bunn fikk spunnjernene god stette i et tildels
flere meter tykt morénegruslag. — For å redusere knek
ningslengden av avstiverne, blev disse efter tunnelens
midtakse festet til en langsgående jernbjelke N.P
. I 30,
som ’understettedes i vertikal retning. Ved dette arrange
ment opnådde man også, at.avstiverne kunde benyttes til
underlag for trillevandringer og sporbaner.
— De utgravde lermasser blev i trillebør befordret til
heisene, og tømtes i selvtømmende bøtter som ved en
15 HK motor løftedes til heisenes topp, hvorfra massene
igjen transportertes bort og delvis blev oplagt i nærheten
for senere å benyttes til påfylling igjen. — Lertrykket var
tildels meget stort. Det forekom, at de horisontale puter
2 stk. N. P
. I 28 langs spunnveggene blev vridd og tverr
avstiverne gav også litt efter (se fig. 18).
Efterat man hadde gravd sig seksjonsvis ned til den !
dybde, hvor taket skulde være, blev der i centerlinjen av 3
yttervegger og centervegg rammet til fjell vertikale jern
bjelker Dip. I 24. I ytterveggene var avstanden mellem å
Dippene 2 m og i centerveggen I m. Ovenpå disse blev
lagt 2 stk. gamle skinneprofiler, fra bjelkehode til bjelke- |
hode. Derpå støptes det 90 cm tykke jernbetongtak fra ;
spunnvegg til spunnvegg, seksjonsvis eftersom gravningen |
tillot, gjennem hele dyprennen.
De jerninnlegg, som fra taket skulde gå ned i veggene,
bl=v stukket inn i leren, for så efterpå å bøies til korrekt
stilling, når veggene blev støpt. Den videre utgravning
nedover foregikk så under det støpte tak, og spunnveggene
blev avstivet innbyrdes under taket som foran beskrevet
over dette. De utgravde masser fra undersiden av taket
blev lagt direkte op på dette, idet de nevnte vertikale
Dipsøiler som var forbundet med gamle skinneprofiler,
tjente til understøttelse, så taket blev i stand til å bære
vektene av lermassene, som anbragtes ovenpå. — Efterat
tunnelbunnen var støpt, kom turen til yttervegger og cen
tervegg.
Den ferdige tunnelkonstruksjon hviler gjennem den
bløte lermasse direkte på fjellet ved de nedrammete Dipper
i veggene. Man undgår derved ujevn setning av tunnelen,
som spenner fra fjell til fjell gjennem lerslukten (fig. 19).
På denne 90 m lange seksjon blev der uttatt 12500 m?
les grunn og bortsprengt 2000 m? fjell. Til fjellsprengningen
var der installert 2 kompressorer, hver på 4 m? fri luft pr.
minutt. Den samlede maskinelle installasjon beløp sig til
ca. 100 HK. Av betong steptes 2250 m? i blanding
1:2,5:3,5. Jerninnlegget i betongmassen androg til 300
tonn. Spunnjern, jerninnlegg, vertikale Dipper og avstivere
veide tilsammen ca. 1000 tonn.
Arbeidsstyrken var gjennemsnittlig 40 mann fordelt på
2 skift, men til sine tider anvendtes også 3 skift. Arbeidet
påbegyntes i januar 1927 og var ferdig i juni 1928 med
undtagelse av påfyllingen over taket. (Fortsettes.)
TRONHJEMS TEKNISKE
LÆREANSTALT
INGENIØRJUBILANTER 1928
Ved Trondhjemsingenigrenes novemberfest iår kan
følgende herrer feire sitt 50 års jubileum som inge
niører:
1. Arentz, H. S., f. 1860, professor ved Norges Tek
niske Høiskole.
2. Boye, P., f: 1857, forhv. overingeniør ved Nord
land Fylkes Veivesen.
;
2- NPI24 ; | ; g II :
d 2-NPI 26
å l ; lNPI24 II ;
H 2181 24 NPI3OA-
EEr
A TR
d N r N /é H R
EET
DROA
L
V A
V SØ |
P Sd P |
la 3 LI lIE
2R ? Ha - HIR
Å N e |
Ao ; H Asc Eko I >
|F E F
A m
D R T .
illk’T_ AST |
mmmr -
>| ; å
[0
p [L G2. D
Z M - g e
Øa up E
+ = $ l] ; :
A å ø
3 e N ID
O å N öe
O j
X ST ;
/xxx
N -
Fig. 19. Tverrsnitt av den ferdige tunnelkonstruksjon.
i dyprennen under Slotsbakken.
434 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
