Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 2. november 1928 - Professor dr. J. H. L. Vogt - Den første undergrunnsbane i Oslo, av Bjørgulf Haukelid (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN FØRSTE UNDERGRUNNSBANE I OSLO’)
Av ingeniør Bjørgulf Haukelid, m.N. 1. F. Å
(Avslutning fra nr. 43, side 434.)
Seksjon 4a: Fra dyprennen i Slotsbakken
til Nationalteatret
Seksjon 4a blev bygget i 3 avdelinger: Avdeling 1:
Nasjonalteatret—Drammensveien. Avdeling 2: Drammens
veien—Stasjonshallen og Avdeling 3: Stasjonshallen med
den ca. 10 m lange dobbeltsporete fjelltunnel op til dyp
rennen. De to første avdelinger blev tatt i åpen skjæring
(figurer 20 og 21). .
- Der blev til arbeidsdriften installert 2 mellemkjølte Atlas
kompressorer av kapasitet 6,2 m* fri luft pr. minutt; kom
pressorene var remdrevet, den ene fra en 36 HK, den annen
fra en 50 HK elektrisk motor. — Til håndtering av masser
montertes derrikkraner med svingbar utligger og stive bar
duner, samt et heisespill. Til hver især av disse var der
tilkoblet en 15 HK elektrisk motor. — Til nedramning av
spunnvegger blev benyttet en rambukk med 800 kg lodd
og 10 HK motor. For betongblanding anvendtes’
en Ran
some nr. 2. — Den samlede maskinelle installasjon beløp
sig til ca. 130 HK, som blev uttatt av en 100 kVA trans
formator. = ’
Stykket fra butten ved Nasjonalteatret til Drammens
veien blev først angrepet. De ovenpå fjellet liggende løse
jordlag blev for det meste kjørt ut direkte med hester
efter skråplan 1:4,5. Det utsprengte fjell blev tatt med
svingkraner, som tippet massene på lastebrett og derfra
i transportvognene, eller også direkte i disse. I fjellet
påtraff man flere diabasganger; stenene fra disse blev lagt
til side for efterpå å tygges til pukk for betongstøpningen.
Stentyggeren var en ,,Sigsta” tilkoblet en 15 HK elektrisk
motor.
På denne avdeling passertes en 9 m dyp lerslukt (dyp
renne). Tvers over denne støptes støttemurer, som holdt
leren utenfor tilbake. Støttemurene blev bygget mellem
2 spunnvegger nedrammet i en avstand av ca. 34 m og
utført av bjelker NP I 24 i 1,25 m avstand, med utforing
!1) Av plasshensyn er illustrasjonsstoffet sterkt begrenset.
Til supplering henviser vi til tidligere artikkel inntatt
i T. U. nr. 9/1927. Red.
A/S HOLMENKOLBANENS TUNNELFORLENGELSE FRA MAJORSTUEN TIL NATIONALTEATRET
av horisontaltliggende 3” plankestubber’ og innbyrdes
avstivet. Så snart murene var ferdige, blev de mellem disse
gjensatte jordmasser, fjernet og op til tunnelens planum
erstattet med stenfylling og mager betong. Da man i
dyprennens bunn påtraff. vannferende grus, blev det omhyg
gelig påset, at vannet ikke blev avstengt eller hemmet i
sin naturlige gang. Å anvendestettemurer :tvers over
smale "dyprenner som denne har den fordel, at rummet
mellem murene blir fritt og ikke hemmes av tverravstivere
under anlegget. Selve tunnelkonstruksjonen var et ~rammes
ystem”. ’ : - e
Over uttrekkstunnelen, hvor der er mellemvegg mellem
sporene, montertes takbjelker N. P
. I 50 1%5 m c. c.
Disse blev på centerveggen oplagt på vertikale søiler Dip.
I 24, som efterpå innsteptes. Langs tunnelens yttervegger
blev takbjelkene oplagt på veggsøiler
N.P
. I 30 undtagen
ved stettemurene, hvor der var anordnet sete for oplegg.
— Utenfor vognuttrekket mellem dette og Drammensveien
ligger pensehallen, ca. 50 m lang og 9,9 m lysåpning. Tak
bjelkene over denne er Dip. T 85—1% m c.c. oplagt på
vertikale søiler Dip. I 24 langs tunnelens yttervegger.
Nevnte søiler står på 2 stk. N. P
. I 38 <2 m lange bjelker,
som fordeler søiletrykket på fjellbunnen. — Søiler og
takbjelker innstøptes i betong 1:3:5. Mellem takbjelkene
støptes kappehvelv. ! ;
Efterat denne avdeling var bygget, blev trafikken fra
Drammensveien omlagt og ført over den ferdige tunnel,
mens arbeidet tvers over Drammensveien pågikk. Men for
transport av masser blev der nærmest Nasjonalteatret satt
igjen endel åpninger i taket. Disse åpninger blev først
igjenstøpt, efter at alt sprengnings- og støpningsarbeide på
seksjon 4a var ferdig. :
På avdelingen tvers over Drammensveien måtte man
også passere en dyprenne ca. 12 m dyp og 8 m bred (fig. 20).
Arbeidet gjennem denne var meget vanskelig, da den tunge
gatetrafikk fra sporveier og lastebiler bevirket både rystelser
og stort trykk på spunnveggene. Disse var her som ved
den foran omtalte dyprenne ved Nasjonalteatret nedrammet
i en avstand av ca. 4 m fra hinannen og bestod av I N. P
,
tiske geologi, og han har nedlagt resultatet av sine studier
i det store verk: ,,Die Lagerståtten der nutzbaren Mine
ralien und Gesteine”, et stort verk i 3 bind, som: han har
utgitt sammen med professorene Beyschlag og Krusch.
I denne forbindelse må vi også fremheve hans inngående
studier over de norske ertsforekomster. På ertsgeologiens
område inntar professor Vogt i det hele tatt en fremtredende
stilling blandt nutidens videnskapsmenn. — I 1911 blev
han utnevnt til dr. ing. h. c. ved den tekniske heiskole i
Aachen. ’
For ,,Teknisk Ukeblad”s utvikling har professor Vogt
hatt en særlig betydning. Foruten at han i en årrekke
hyppig leverte bidrag til vårt blad, var han i årene 1910—
1914 knyttet til redaksjonen som ,,Teknisk Ukeblad”s faste
medarbeider og han nedla herunder et betydelig arbeide
for å skaffe bladet godt og interessant stoff samtidig med
at han også selv var en produktiv forfatter.
:
Professor Vogt har gjennem årene nedlagt et betydelig
arbeide for fremme av vårt lands bergverksdrift. Særlig
vil vi her fremholde hans utrettelige arbeide for gjenreis
ning av vårt lands nikkel- og jernindustri, den siste særlig
i forbindelse med den elektriske jernmalmsmeltning, som
nu er på god vei til å slå økonomisk igjennem hos oss.
Det sier sig selv at en mann i professor Vogts stilling
som hovedlærer for de bergstuderende i 42 år har hatt en
overordentlig ansvarsfullog bestemmende innflytelse for disse.
Han bragte ved sin tiltredelse som professor den moderne
metallurgi med sine tildels revolusjonerende metoder inn i
undervisningen, og han fulgte alltid med i den videre utvik
ling og ’gav sine elever -alltid det nyeste og beste i faget.
438 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
