- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1928 /
447

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 9. november 1928 - Konsesjonslovene - Vannkraft eller dampkraft, av C. B. B.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG -
G DEN POLYTEKNISKE FORENING p
E
75 ÅRGANG : ’ ” REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR,M.N.I. F. I 9. NOVEMBER 1928 l
INNHOLD:
Konsesjonslovene. Vannkraft eller dampkraft. De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, Hvad
koster det naturlige lys? Fiskerne og motorindustrien. Amerikansk veitrafikk. Litteratur. Foreningsefterretninger. Notiser.
HERM AERL EUUARE AAEUU AA ALTEL ERER A ERAA LER EL AA ARLEAA TEERAL ERAAATETAAA RTTERTLUAERFATOEAETERHTEUATLADADMAETETE ARAO umnÄ do uÄnÄnA Hunnun
KONSESJONSLOVENE
Direktør N. Traaholt, formannen for Norske elektri-
sitetsverkers forening, har tatt initiativet til ’avholdelse
av et stort møte. av vannkraftinteresserte for å drøfte
mulighetene for å bringe vår vannkraftutbygning ut av
den vanskelige stilling hvori den for tiden befinner sig.
Møtet blev holdt den 5. november og der deltok i alt
ca. 40 representanter opnevnt av fglgende organisasjoner:
Den norske ingenigrforening, Den polytekniske forening,
Norsk elektroteknisk forening, Norske elektrisitetsverkers
forening, Norges industriforbund, Private kraftverkers
forening, Felleskomitéen til behandling av elektrisitets
lovene opnevnt av Elektrisitetsverkernes forening, Elek
troteknisk forening og Ingeniørforeningen, Akerselvens
brukseierforening, Glommens brukseierforening, Glom
mens og Lågens brukseierforening, Otteråens brukseier
forening, Øst-Telemarkens brukseierforening, Drammens
vassdragets brukseierforening, Kragerøvassdragets bruks
eierforening, Arendalsvassdragets brukseierforening, Fre
drikshaldsvassdragets brukseierforening, Numedalslågens
brukseierforening og Tyrifjordens regulering.
Møtet blev ledet av direktgr Traaholt som i et len
gere foredrag redegjorde for det syn på vår vannkraft
,og dens utnyttelse som hadde foranlediget ham til nu
å ta dette overordentlig betydningsfulle spgrsmål op til
drøftelse. Hr. Traaholts foredrag vil være almenheten
*bekjent fra utførlige referater i dagspressen, så vi skal
fher kun nevne nogen hovedmomenter.
i -Vi har vært vant til å betrakte vår utmerkede og
:relativt billige vannkraft som en kraftig løftestang for
;vårt industrielle og produktive liv. Ikke desto mindre
er en forholdsvis liten del av denne rikdomskilde blitt
utnyttet, og med den; utvikling som i senere tid har fore
! sått på kraftproduksjonens område, er der en fare for
sat vår vannkraft kan bli akterutseilet i konkurransen,
et forhold som vil kunne få meget uheldige følger for
vår produktive konkurranseevne. :
Dette beklagelige forhold skyldes en rekke forskjel
lige faktorer, hvoriblandt den hemsko som vår kon
sesjonslovgivning i senere år har lagt på utviklingen av
vår vannkraft, inntar en fremskutt plass. Samtidig har
dampkraftteknikken gjennemgått en utvikling som ryk
ker dampen som energikilde op ved siden av vannkraften
som en alvorlig konkurrent. Taleren mente derfor at
man nu bgr ta under grundig og allsidig overveielse
om det ikke er på tide å Igsne de stramme bånd hvor
med konsesjonslovene har bremset denne utvikling.
Den veldige utvikling på dette område ute i verden
har lert oss at vi nu står overfor en’ helt annen situasjon
på kraftbygningens område enn dengang konsesjons
lovene blev til. Det er nu klart for alle kyndige at vi
forlengst er nådd til det punkt at vår vannkraft ikke
lengere tåler nogen ekstrabeskatning, hvis der skal bli
tale om nogen videreutvikling. Konsesjonslovene er ikke
lengere i pakt med tiden.
- Resultatet av den livlige diskusjon som knyttet sig
til dette foredrag, blev at der enstemmig blev besluttet
å rette en anmodning til departementet om, at Vass
dragslovkommisjonens utkast til ny vassdragslov må bli
forelagt de interesserte organisasjoner til uttalelse, før
proposisjon påny blir fremsatt. (Det 10 år gamle utkast
er for tiden under behandling i Vassdrags- og elektri
sitetsvesenets hovedstyre). Videre besluttedes det å
henstille, at om dertil er anledning, bør man i vassdrag
loven ikke medta bestemmelser, som faller inn under
konsesjonslovene. Begrunnelsen herfor er, at vassdrag
og elektrisitetskonsesjonslovene i nær fremtid bør taes
op til revisjon. Hvis det er umulig å efterkomme denne
henstilling, bgr vassdragloyens videre behandling utsettes.
På møtet blev det endelig besluttet å nedsette en
kolmité, som gir et fullgyldig uttrykk for de forskjellige
vannkraftinteresser, offentlige som private. Denne
komités opdrag er å gi en utredning av hvordan
konsesjonslovene hittil har virket og bringe i forslag de
forandringer som ansees nødvendige. Komitéens med
lemmer er: Direktør Traaholt, direktør Kloumann, direk
tør Frølich, generalkonsul Horn, fløtningsdirektør Johan
nessen og advokat Eriksen. Det er forutsetningen, at
komitéen skal fremme sitt arbeide hurtigst mulig.
VANNKRAFT ELLER DAMPKRAFT
I E. T. Z. for 27. september d. å. foretar Dr. Haas
og ingenigr Kromer en interessant sammenligning mellem
driftsomkostningene for et vannkraftanlegg uten magasi
nering og et moderne varmekraftverk. Ved et vannkraft
anlegg av denne art, for hvilken her i Norge Glommen
verkene er typiske eksempler, vil vannmengden variere
sterkt i årets Igp, og der vil som regel kun være instal
lert maskineri for å utnytte en del av den maksimale
vannfgring. Likeledes vil den disponible energimengde
veksle i årets Igp hvorved salget av kraften blir vanske
liggjort. Der er tatt hensyn til dette forhold ved å regne
med en utnyttelse av 80 20 av den disponible energi.
Anleggets kW-ydelse regnes som den midlere kraft
mengde i året. De årlige driftsutgifter innbefattet ren
ter, avskrivninger, amortisering og skatter er satt til
11
% av kapitalen. På grunn ’av den varierende vann
føring vil et eller flere aggregater til sine tider stå stille
TEKNISK UKEBLAD

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:51:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0485.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free