Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 9. november 1928 - Vannkraft eller dampkraft, av C. B. B. - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, av C. R. (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og kan eftersees. Av denne grunn er der ikke regnet
med nogen spesiell reserve: ;
Varmekraftanlegget er forutsatt å ha en størrelse på
ca. 169090 kKW, og der er regnet med en reserve på
30%. For et verk av denne størrelse er byggeomkost
ningene ansatt til kr. 250 pr. kW. Driffsomkostningene
er opsatt på grunnlag av resultater som er opnådd ved
moderne dampanlegg.
For vannkraftanlegget er videre regnet med en over
føring over ca. 100 km, mens dampanlegget er forutsatt
å ligge i nerheten av belastningscentret.
— Resultatet av beregningene er at den byggepris pr.
kW for vannkraftanlegget hvorved begge verker gir
samme omkostningei’-pr. kWh kan uttrykkes ved fglgende
formel: — :
B = 264 + 186 c (h + 920) kr. pr. kW,
hvor c er prisen i ører for 1 keal. av brennstoffet og h er
(Fortsettelse fra nr. 41, side 404).
Efterat dr. J. Gram under sine undersøkelser av de til
Statsbanene leverte kullaster av Svalbardkullene hadde
påvist fornemmelig Kingsbaykullenes eksepsjonelle store
oljeinnhold, meldte sig naturlig spørsmålet om muligheten
av utnyttelsen av denne herlighet og saken blev tatt op
i 1918 av Ståtens råstoffkomité, som lot utføre; en rekke
undersøkelser og forsek, hvorom utferlig er gjort rede i
Råstoffkomiteens publikasjoner nr. 11—13 i årene 1922—24,
nemlig ~Undersøkelser over bituminøse kull fra Spitsbergen
og Andeen” og ~Den kjemiske sammensetning av Spits
bergen-Bjørnøy-kull” av dr. J. Gram og ~Oljefremstilling
av Kingsbay kull og kull og skifer fra Andeen” av A. Redland.
Resultatet av disse undersøkelser var, at der av sådanne
kull kan utvinnes forskjellige oljeprodukter tjenlige såvel
til brenseloljer som til videreforedling til verdifullere pro
dukter (bensiner, Dieseloljer etc.), og Råstoffkomiteen
henledet derefter de norske statsmyndigheters opmerk
somhet på saken, idet den fremhevet den dverordentlig
store betydning det vilde ha for vårt land ved en olje
utvinning av disse kull å kunne gjøre oss mest mulig uav
hengig av den utenlandske oljetilforsel, herunder særlig
for vår store fiskerflåte. Saken vant statsmyndighetenes
gehør og resulterte i bevilgning til et av komiteen foreslått
forsøksanlegg med de såkalte Pintschgeneratorer, som det
var meningen å opføre i Syd-Varanger i forbindelse med de
store dampkjeleanlegg der. På grunn av Syd-Varanger
selskapets inntrufne sammenbrudd måtte man imidlertid
opgi denne første plan, men det lyktes senere å få anlegget
delvis opsatt ved Greåker cellulosefabrikk i forbindelse
med det derværende dampkjeleanlegg. Dette var igang i
årene 1925—27 og der utvantes herunder ialt ca. 400 tonn
olje, hvorav mesteparten er levert til Statsbanene til impreg
nering av sviller. Departementet gjør imidlertid opmerksom
på at forskjellige forhold medførte at resultatet ikke blev
som ventet. Der blev derfor i mars 1925 under medvirk
ning av Norsk Dampkjelforening foretatt et 4 døgns inn
gående og nøiaktig kontrollert forsøk som skal ha godt
gjort at en oljeutvinning efter dette system vilde ha gitt
DE NORSKE SELSKAPERS KULLDRIFT PA SVALBARD
OG SVALBARDKULLENES RASJONELLE UTNYTTELSE
2. Hydreringsmetoden gående ut på:
et tilfredsstillende resultat overensstemmende med de
oprinnelige beregninger og forutsetninger. Dette system
forutsetter imidlertid, at anlegget drives i forbindelse med
store dampkjelanlegg, og vil derfor ikke, når det dreier
sig om behandling av 200 000 tonn kull eller mere pr. år,
passe for vårt land. Dertil kommer at der i de aller siste
år er foregått en overordentlig sterk videreutvikling på
dette område, som har resultert i prosesser, hvorav flere
må ansees å være betydelig bedre egnet for våre forhold.
Denne utvikling har dels foregått som forbedringer av
ovnskonstruksjonene for å øke disses effektivitet, dels i
forbedringer av de egentlige destillasjonsprosesser for å
opnå høist mulig oljeutbytte og en god handelskoks og
dels i nye metoder; dé epokegjørende syntetiske metoder
for fremstilling av oljer av kull, den såkålte kullhydrering.
Til nærmere utredning av de muligheter, som denne
utvikling måtte antas å ha for Kingsbay-kullene blev der
så i 1927 på foranledning av Ålesunds kreditbank opnevnt
en komité bestående av havnedirektør Scott-Hansen som
formann og øvrige medlemmer advokat Stuevold-Hansen,
kjemiker dr. J. Gram og o.r.sakføter /. Gram, hvilken
komité senere av Handelsdepartementet blev autorisert
som departemental med tiltredelse av industridirektør
Batt som departementets representant. Som komiteens
tekniske assistent har vært engagert ingeniør Karl Schøning.
Denne komité har under 24. april d. å. innsendt sin utred
ning med forslag, hvorav vi med dens tillatelse ser oss
i stand til å gi et utdrag. Efter å ha gjort rede for sakens
forhistorie og grunnen til at det forsøkte Pintsch-system
blev befunnet ikke å passe under våre forhold, går komiteen
over til å behandle nyere fremstillingsmetoder for olje
produksjon av kull. For sådan fremstilling har man for
tiden følgende metoder å velge imellem, nemlig:
1. - Destillasjonsmetoden gående ut på ved opvarmning
av kullene uten lufttilgang å utdrive olje- (tjære-) innholdet.
a. den direkte hydrering, (Bergius, Melanid, I. G. Farben
industrie etc.) ved med tilledning av vannstoff under trykk
brukstiden. I den følgende tabell er denne byggepris.
utregnet for endel tilfelle. Der er antatt at 1 kg kull
gir 7100 kcal. :
Kullpri t Brukstid pr. år i timer
ulpris pr. tonn 4000 5C00 6000
Kr. 20 kr. 522 kr. 575 kr. 627
>. 25 | » 586 » 652 > 717
> 30 > 650 > 729 > 807
Forfatterne gjør til slutning opmerksom på, at et
varmekraftanlegg vil være foreldet i løpet av 15—20 år,
mens et vannkraftanlegg er av en mere permanent art
og vil selv efter at det er helt avskrevet dog beholde
sin verdi i stor utstrekning. Ved et varmekraftverk kom
mer også til det risikomoment som ligger i variasjonen
av kullprisene.
C. B. B.
448 TEKNISK UKEBLAD Nr. 45 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
