Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 45. 9. november 1928
- Hvad koster det naturlige lys? av Lars Berg
- Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz
- Amerikansk veitrafikk, av K.
- Litteratur
- Anmeldelse: Lefring, Nils: Lærebok om eksplosjonsmotorer, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
op et tilsvarende regnestykke i et hvilketsomhelst annet
tilfelle. :
Det er ikke undertegnedes- mening å ville si at nu
herefter skal vi ikke lenger bruke det naturlige lys i
våre boliger, så langt fra, man skal tvertimot gjøre
meget mere bruk av det. Det lille overslag er dog verd
en overveielse. I visse tilfelle kan det også tenkes at
man på grunnlag av en sådan overveielse kan komme
på andre og bedre tanker angående den mest hensikts
messige måte å utføre et bygg på. De store omkost
ninger man nu i mange tilfelle påtar sig for å skaffe
lys inn i de indre deler av større bygg er så langt fra
i alle tilfelle å være berettiget og økonomisk forsvarlige,
og det lys man erholder blir i adskillige tilfelle verdiløst
i enhver henseende. I sådanne tilfelle kan et overslag
over hvad det naturlige lys koster være meget løn
nende. = :
FISKERNE OG MOTORINDUSTRIEN
Ingeniør W. Gulowsens angrep på mig («Teknisk
Ukeblad>, nr. 38) er blitt besvart i dagspressen
(«Nidaros», 18. oktober og fglgende, samt «Fiskeren»,
24. oktober og følgende). R. Lutz.
*
Til denne meddelelse skal redaksjonen. knytte den
oplysning at professor Lutz ovennevnte svar först var
forelagt oss til inntagelse. Da vi imidlertid av’ plass
hensyn fant å måtte anmode lir. Lutz om å forkorte det
nokså voluminøse innlegg, har hr. Lutz foretrukket å
fortsette diskusjonen i dagspressén.
AMERIKANSK VEITRAFIKK
U. S. A.s territorium trafikeres -nu av 23 125 000
automobiler og andre motorkjøretøier; fremstilling og
salg av disse har slått alle rekorder hittil. Fagfolk
mener at automobilfabrikkene dette år vil kaste.ut på
markedet ca. 3 millioner motorkjgretgier, idet krigen
mellem Ford og General Motors Co. bare har gket av
setningstempoet. Målestokken innen denne industrigren
illustreres med følgende tall: Ifjor solgtes automobiler
for $ 2556 750 000 og reserveringer for $ 595000000.
For reservedeler av alle slags betalte automobilistene
$ 75000000D, i skatter betaltes $ 729 555 812. -
Men allikevel hevder lederne for automobilkampanjen
at grensen ennu ikke er nådd. Ennu faller der kun én
bil på hver ste innbygger! Der er fremdeles et stort felt
for virksomhet og kyndige folk imgteser fremdeles vekst
av fabrikkenes aktivitet. Tallopgavene vidner om den
viktige plass, automobilismen inntar i landets økonomi,
og denne omstendighet gir nøkkelen til forståelsen av
den fantastiske veibygning i U. S. A. Istedenfor de dår
lige veier på hvilke mennesker, hester og andre trekkdyr
i århundrer har slitt, har man nu «parketter», fremstillet
av fagfolk efter utallige eksperimenter og undersgkelser.
Det har vist sig at reisen på disse humpete veier for hun
dre år siden var kostbarere enn den lynsnare fart på vår
tids veier. Istedenfor 3 cent pr. mil som amerikanernes
forfedre gav ut, betaler nu den amerikanske automo
bilist 1,6 cent. ;
Pioner på dette område var grevskapet Wayn som
fikk den første asfaltvei. Nu kappes statene /om de best
utstyrte «parketter» for automobilister, de opmuntres og
ledes av Det federale byrå for kommunikasjoner. Hver
stat får årlig gjennem Federal Governement til disse
utgifter $ 75009000, men dette er kun ,en brøkdel av
statenes veibudgett. For å øke resursene utstedes der
obligasjoner; summen av disse overstiger ialt
$ 919836000,
hertil kommer $ 994 711 000 i obligasjoner utstedt av
grevskapene. Til denne milliardrulling svarer den even
tyrlige forvandling av veibygningen til ingenigrkunst.
Hvor komplisert og omhyggelig arbeidet drives for å
bygge veier i vårt århundre, er Colorado et eksempel
på. For bygning av en vei på 6 miles krevedes 163 sand
undersøkelser, 94 undersøkelser av knust sten og labo
ratorieprøvning av 256 cylindre av cementblanding.
I 1910 brukte man en måned til å lave en mil cement
vei, nu efterlater en stor «mixer» et bånd på ca. 450 m
cementvei på 10 timer. En vanskelig opgave er ingeniør
kunsten nu stillet likeoverfor, nemlig den såkalte <auto
intoxication», en «sykdom» som griper om sig i ameri
kanske byer og foranstalter en omveltning i bykommuni
kasjonene. Det viser sig at der i New York hver uke ut
stedes så mange certifikater til automobilister at deres
maskiner optar 7 mil vei. Det er klart at en formin
skelse av fortauenes bredde ikke er nok, Det går ikke
en dag uten at heksemestrene i Bureau of Public Roads
kommer med nye forslag til bekjempelse av denne «auto
intoxication». For eksempel bygges nu i New Jersey en
toetasjes luftbane ’for automobilister, den er 15 miles
lang og kan årlig opta en trafikk på 20 millioner biler.
Omkostningene til vedlikehold av denne bane beregnes
til $ 5 000000 pr. mile. .
Et lignende arrangement innrettes i New York i en
høide av & m, banen blir 20 m bred og skal koste
$ 22000000. En lignende sum akter St. Louis å anvende
til samme formål. Som toppunktet av opfinnsomhet nev
nes den her i bladet tidligere beskrevne «Hollandtunnel»
som kostet New York $ 48000 000. Istedenfor den be
sværlige transport over floden med ferjer, kjgrer bilene
nu gjennem tunnelen på ca. 5 minutter. Eksperter be
regner at den daglige tidsbesparelse, 20930 auto-timer,
pr. år omgjort i penger utgjgr $ 19 C00000; samtidig
når besparelsen ved godstransport gjennem tunnelen 34
milliärd $ pr. år. |
Hvor fordelaktig disse kolossale utgifter til veibyg
ning er sees av den hurtige vekst av statenes skatte
inntekter. I 1927 betalte automobilistene i bensinskatt
over $ 100000000; iår venter man. over $ 200000000
på grunn av de forhgiede avgifter. Fagfolk mener at vi
ennu kun står ved begynnelsen av teknisk opfinnsomhet
på besparelsens område. Efter deres beregninger brin
ger «auto-intoxicationen» i U. S. A. et årlig tap på
4 milliarder $. Man må vente at disse bestrebelser vil
fgres med voksende energi og det er vanskelig å fore
stille sig hvor denne ekspansjon vil ende. - K.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk Ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Lefring, Nils, ingeniør: Lærebok om eksplosjons-
motorer.
Forlag: H. Aschehoug « Co., Oslo, 1928. 184 sider,
113 illl Pris heftet kr. 4, innbundet kr. 4,80. .
I den relativt korte tid, Statens teknologiske Institutt
har vært i drift, har det formådd å gjøre en stor og
viktig innsats i utviklingen av norsk håndverk og norsk
industri. Det er ikke alltid så lett å få øie på resultatene
av et sådant institutts virke, men som tydelige og hånd
gripelige spor kan man ialfall notete den rekke av prak
tiske håndbgker, det allerede har utgitt, og hvortil den
foreliggende lærebok om eksplosjonsmotorer knytter sig
som et verdig ledd. Ingeniør Letring skulde også gjen
nem sine omfattende kunnskaper og gjennem sin praksis
som konstruktgr og som lerer i motorfag ha alle betin
gelser ’for å gi noget verdifullt og nyttig på området.
452 TEKNISK UKEBLAD Nr. 45 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0490.html
