Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 9. november 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, av C. R. (forts.) - Hvad koster det naturlige lys? av Lars Berg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
idag uten videre å gå til bygning av et større koks-oljeverk,
så synes de dog å ha vist en teknisk-økonomisk løsning av
Kingsbay-oljesaken må ’skje ad denne vei efter lavtem
peratur-metoden, og grunnlaget for de efterfølgende drifts
beregninger og for de fremtidig avsluttende forsøk er herved
skaffet til veie”.
Komiteen behandler derefter spørsmålet om størrelsen
av det anleggendes koksoljeverk og det gunstigste sted
for samme. Den er blitt stående ved et verk for behandling
av 160000 tonn Kingsbay-kull tilsatt med 50000 tonn
Store Norskes kull. De 160 000 tonn Kingsbay-kull forut
settes imidlertid først underkastet maskinell behandling
for å bringe deres askeinnhold ned, og man påregner derved
å få 130 000 tonn for destillasjonen egnede kull og 30 000
tonn askerike kull eller kullskifer, hvilke siste foreslåes
behandlet i en serskilt avdeling for utvinning av deres
oljeinnhold. Angående en produksjon som 160 000 tonn
fra de to nu i drift verende gruber, Ester og Sofie, oplyses
at den vil vere for stor og at man derfor for å skaffe denne
produksjon må åpne en ny grube. Det spørsmål som i
denne forbindelse kommer op, blir derfor, om Kingsbay
feltet kan levere denne kullmengde i et tilstrekkelig antall
Det er meget almindelig å tale om hvad det elektriske
lys koster. Hvad der må betales for det naturlige lys
tenker.man ikke på. De fleste regner at det er gratis.
» Utendgrs får man det naturlige lys gratis, men det
koster å fgre det inn i våre arbeidsrum og i våre boliger.
Vinduer, lyssjakter
og glasstak såvelsom gkede brensel
utgifter på grunn av varmetap gjennem vinduene, må
betales. Mellem 50 og 8096 av brenselutgiftene
betinges av vinduene, Hertil kommer renholds- og repa
rasjonsomkostninger. ; A
Undertegnede har hatt anledning til
å gjøre et lite
overslag over hvad det naturlige lys koster i en villa.
Da det kanskje kunde interessere andre, skal jeg med
dele nogen data. Huset er 105 m? i to etasjer og er
beregnet å skulle koste kr. 33000. Vinduene inklusive
glass. ferdig innsatt koster kr. 1970. Varmeanlegget
koster kr. 2200. Minst 50 % herav, eller kr. 1 100 kunde
ha vert spart, om huset var utfgrt uten, vinduer. Til
sammenlagt betinger således det naturlige lys en anleggs
utgift på kr. 3070 eller henimot 10
% av byggeomkost
ningene. |
De årlige omkostninger vil stille sig omtrent slik:
L8105 renterav kn 0 0Z0L in I n n e kr 2
2. 60
% av påregnelige brenselutgifter ......... » 155
Tilsammen kr. 400
Renhold og reparasjon settes ut av betraktning. Det
samme gjelder pass av varmeanlegg. Da det gjelder en
privatbolig er det vanskelig å fastsette et beløp for disse
poster, som dog ikke er uten betydning.
Det naturlige lys koster altså i en privatbolig på den
nevnte størrelse omkring fire hundre kroner. Til sam
menligning kan det være interessant å se hvad det elek
triske lys koster. Kravene er forskjellige, men la oss
HVAD KOSTER DET NATURLIGE LYS?
Av ingeniør Lars Berg, M.N.I,F.
regne at der til lys alene i en villa av angjeldende stør
relse medgår 1000 Watt som i Oslo og Aker koster
kr. 180. Vil man regne rikeligere, så si at der abonneres
på 2000 å 2500 Watt og at omkostningene ved de 1400
Watt skal beres av lyset. Utgiftene til elektrisk strgm
blir således kr. 252. Dertil kommer renter av anleggs
omkostningene ved det elektriske anlegg, inklusive ut
styr, la oss si 8960 av kr. 2000, det utgjør kr. 160.
Endelig har vi utgiftene forårsaket ved lampeerstatnin
ger, renhold og reparasjoner. Disse utgifter er imidler
’tid likesom utgiftene til renhold, reparasjoner, pass og
fornyelser for det naturlige lys vanskelige å bestemme,
og man gjør neppe det naturlige lys urett under sam
menligningen om man lar de nevnte poster för det
elektriske og naturlige lys ekvivalere hinannen. Man
kommer således til at det elektriske lys og det naturlige
lys koster praktisk talt det samme. Det elektriske lys
står til disposisjon i 24 timer i døgnet, det naturlige
i en meget forskjellig tid til forskjellige tider på året,
men gjennemsnittlig ca. 12 timer. Det elektriske lys
kunde være tilstrekkelig alene, det naturlige iys derimot
ikke. Man skal altså herefter ikke snakke høit om at
det elektriske lys er dyrt. |
I det her omhandlede tilfelle er det naturlige lys og
det elektriske lys like dyrt. Ved stgrre bygg blir det
naturlige lys dyrere, ja tildels meget dyrere. Det kom
mer av at man ved sådänne bygg er ngdt til å bygge
huset ”langstrakt eller ’med flgier av hensyn til lyset
i steden for å bygge det kvadratisk eller eventuelt rundt
som ellers vilde v&ere mer gkonomisk. Ved ennu stgrre
bygninger må der arransjeres lysgårder, lyssjakter og
overlystak. Herved bevirkes store omkostninger og
tapes plass. | |
Det skulde være nok å ha satt op det enkle overslag
i det ene tilfelle; ’ det er en dett sak for enhver å sette
år fremover og av en nogenlunde konstant kvalitet. :Dette
spørsmål må først tilfredsstillende besvares, før videre skritt
til løsning av Kingsbay-kullenes rasjonelle utnyttelse kan
foretas. Som i det foregående under avsnittet om Kingsbay
selskapet oplyst, er der i sommer under ledelse av dosent
Hoel igangsatt boringen i feltet for å bringe klarhet i dette
fundamentale spørsmål, og avgjørende resultater i så hen
seende kan neppe ventes før til næste høst. Under forut
setning av et tilstrekkelig gunstig resultat av disse boringer
behandler komiteen de gjenværende spørsmål, hvor anlegget
bør legges og dettes rentabilitet. | |
* Med hensyn til stedet for anlegget, var det komiteens
oprinnelige tanke å henlegge det til Kingsbay, men senere
overveielser bragte den til å forlate denne tanke og efter
drøftelse av flere alternativer å anbefale et passende sted i
Syd-Norge som det, alle forhold tatt i betraktning, fordel
aktigste. :
Komiteen opstiller derefter en beregning over anleggs
omkostningene for et koksoljeverk. Av plasshensyn må
disse utstå til en avsluttende artikkel i næste nr. C. R,
(Fortsettes.)
9, november 1928 TEKNISK UKEBLAD 451
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
