Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - Vil staten fortsette med å nedskjære den produktive undervisning?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75 ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 16. NOVEMBER 1928
lllllllll!llllllllllIIIllllllllllllllllIIIIIlllIllIIIlllllllllIlllllllIIllllllllllllllllllllll!lll INNH 0 LD
Vil staten fortsette med å nedskjere den produktive undervisning? Motorvogner drevet med gass fremstillet av tre eller. trekull. De norske
| "- selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes nasjonelle utnyttelse. Foreningsefterretninger.
BA IÄÄ ÄÄ nHÄ A A nÄÄÄÄÄÄ ÄÄÄ ÄÄNAÄÄÄm tÄÄÄTT TET
VIL STATEN FORTSETTE MED Å NEDSKJÆRE
DEN PRODUKTIVE UNDERVISNING?
I en artikkel’i dagspressen om dette emne har fhv.
statsråd Torolf Prytz fremkommet med en statistikk,
som viser at Statens avknapning av budgettene i de
senere år, i serlig grad er gått utover det midlere og
lavere tekniske undervisningsvesen, til tross for at den
samme gren av vårt undervisningsvesen under deflasjo
nen fikk den minste gkning av sitt budgett. :
- Nedenfor tillater vi oss fra denne artikkel å gjengi
en statistikk over bevilgningene
i relative tall til for
skjellige beslektede formål i tiden 1921 til 1929. Bevilg
ningene for 1921/22 er satt = 100.
Formål
N m <H D >- c 0 D
S AN N S N A
A m < 10 O D 00
AN AN AN AN AN AN A N
D D D D D D D æ
r ]
.1. Videnskapen etc. 100 87 75 70 71 79 74 67
2. Hgiere almenskole 100 83 83 76 80 73 70 60
3. Folkeskolen ...... 100 103 96 96 99 98 95 84
4, Landbruksunderv. 100 91 93 86 84 82 78 70
5. Tekn. fagskoler") 100 ’B9 79 58 56 534 50 45
Nedenfor gjengies videre en statistikk som viser be-
vilgningene *til de samme formål for årene 1913/14 og
1928/29.
Absolute tall Relative tall
Formål 191314 — 192829 — 1913[14
1000 kr. — 1000 kr. — 100
Da kronens kjøpeevne ifølge offentlig statistikk er
55 gre i forhold til 1913/14, er det tekniske undervis
ningsvesens budgett i virkeligheten i disse 15 år ned
skåret med % og dog er der i disse år oprettet
endel nye fagskoler, således forskoler for lærlinger,
Teknologisk institutt og Trondhjems fagskole. Man vil
herav forstå hvor energisk Statens sparekniv har skåret
inn i hver enkelt skoles budgett.
)- Tekniske høiskole er ikke medtatt her, men under
post 1. |
Forfatteren peker i sin artikkel på hvilke kummerlige
forhold våre tekniske skoler arbeider under. Deres bud
getter er knepet så langt ned og skolene er så sparsomt
utstyrt at de ikke kan fylle sin opgave tilfredsstillende.
Statsråden nevner de tekniske aftenskoler, Statens hånd
verks- og kunstindustriskole og Statens teknologiske in
stitutt. Efter vårt bekjentskap med andre skoler hgrende
til samme gruppe, gjelder dette i like grad skoler som
f. eks. de tekniske mellemskoler og de elementertekniske
dagskoler. hå
Den egentlige foranledning til artikkelen er imidlertid
et forslag fra Finansdepartementet om ytterligere å ville
beklippe bevilgningene til denne undervisningsgren, ved
å inndra det beløp Stortinget tidligere har bevilget av
satt til Teknologisk institutts nye bygning.
Teknologisk institutt blev oprettet i 1917. Det var
håndverket som først og fremst drev arbeidet for å få
oprettet Instituttet, og i betraktning av håndverkets ut
vikling og forandrede vilkår, er dette lett forståelig.
Det raske tempo hvori teknikken har utviklet sig i de
siste 20—30 år og de store krav vår tids teknikk stiller,
har gjort det ganske anderledes vanskelig for håndver
kerne å følge med i sitt fags utvikling enn tidligere.
Mens f. eks. en håndverker tidligere kunde ansees utlært
når han hadde gjennemgått sin deretid, må han nu, rent
bortsett fra at utdannelsen gjennem lerlingsvesenet har
sviktet 1 større eller mindre utstrekning, være forberedt
på at der om få år kommer nye arbeidsmetoder og.
materialer som helt eller delvis kullkaster de metoder
hvorefter han hittil har arbeidet. Dertil kommer at
håndverkerne i tidligere tider i meget stor utstrekning
reiste til utlandet som «farende svenn> og arbeidet i
utenlandske verksteder. Disse reiser som utvilsomt var
av meget stor betydning, er nu så godt som ophørt.
Ärsakene hertil er fgrst og fremst vanskelighetene med
å få arbeide i utlandet, som arbeidsledigheten i de fleste
land har bevirket. o
Instituttet holder også tallrike utdannelseskurser for
industriarbeidere. Disse kurser omfatter som regel kun
en enkelt spesiell arbeidsmetode og har fått megen be
tydning for innførelse av enkelte nye arbeidsmetoder i
industrien. Man skal bare peke på de kurser som Insti
tuttet har holdt i autogen sveisning. Der er nu ved
Instituttet i alt utdannet ca. 1000 autogensveisere, og det
skyldes utvilsomt Institutets virksomhet på dette område
at den autogene sveisning har trengt så hurtig igjennem
her hjemme, og at sveisningen nu utføres på en helt ut
fagmessig måte. Videre kan nevnes Instituttets kurser
1. Videnskapelige og - kunst- |
neriske formål .................. 2428 5941 — 245
2. Hgiere almenskoler = ......... 1043 3050 . 289
3. Folkeskolevesenet etc. ...... 7958 32872 413
4. Landbrukets fagundervisning : 878 3185 ’ 363
5. Tekniske fagskoler?) ......... 632 837 132
Herav fremgår at siden 1913/14 er bevilgningene:
til folkeskolevesenet ........................ gket med 313 %
> landbrukets fagundervisning ......... —>»— 263 9o
> de hgiere almenskoler ............... —»— - 189 9Y
» :videriskapelige og kunstneriske formål —>— 145 %
>. det tekniske undervisningsvesen ... : . —»— 32 %
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
