Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - Vil staten fortsette med å nedskjære den produktive undervisning? - Motorvogner drevet med gass fremstillet av tre eller trekull, av Axel Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for formere, hvor formerne undervises, foruten i de fysi
kalske og kjemiske prosesser, som han får befatning
med i støperiet, også i praktisk formning, anvendelse av
formemaskiner o.s.v. — Forøvrig holder Instituttet kur
ser for en rekke fag, snekkere, smeder og Imekanikere,
bilreparatgrer o.s.v., hvor der undervises i anvendelsen
av moderne verktgi og de nyeste arbeidsmetoder.
Også for ingeniører og arbeidsledere forøvrig holder
Instituttet kurser, således kurser i autogen- og elektrisk
sveisning, kurser i stålbehandling, kurser i støperiteknikk,
tekstilteknikk m. m. Denne del av Instituttets virksomhet
vil sikkert med stor fordel for våre arbeidsledere kunne
utvides. Målet burde være at Teknologisk institutt kunde
bli det for ingeniørene som klinikkene er for lægene, et
sted hvor man kan hente praktiske erfaringer og kunn
skaper i teknologi i koncentrert form og under den ri
vende tekniske utvikling holde sin faglige innsikt a jour
med det nyeste på området. For at denne opgave helt
ut skal kunne realiseres trenges imidlertid betydelige
utvidelser av Instituttets personale, verksteder og ut
styr. — Videre har Instituttet holdt kurser av annen art,
således også for lærere, bl. a. for lærere i fagtegning
ved de tekniske aftenskoler og for lerere ved forsko
ler m. m. =
Foruten disse kurser driver Instituttet konsultasjons
virksomhet. Der er således oprettet en egen stilling ved
Instituttet som støperiteknisk konsulent. Stillingen er
oprettet i samarbeide med Støperiteknisk forening, som
betaler endel av konsulentens lønn. Denne stilling er
oprettet i 1922 og konsulentens virksomhet har bidratt
meget til å heve vår støperiteknikk.
Videre har Instituttet en egen avdeling for bakeri
teknisk konsultasjon med en egen bakerikjemiker som
leder. Denne avdeling drives uten noget bidrag fra Sta
ten, idet Bakermestrenes landsforening yder det nødven
dige tilskudd til driften. Forgvrig mottar og besvarer
Instituttet en rekke forespørsler om anskaffelse av ma
skiner, varmebehandling av verktøi, overflatebehandling
for snekkere o.s.v. :
Hånd i hånd med kursene og konsultasjonen drives
der ved Instituttet adskillig forsøksvirksomhet. Man
prøver nye verktøi, nye behandlingsmåter og nye mate
rialer. Erfaringene nyttiggjøres i kursene og ved kon
sultasjonene. |
Instituttet har nu eksistert i 11 år,Åmen har hele tiden
arbeidet under slette vilkår, spesielt har lokaleforholdene
vert elendige. Til tross herfor har Instituttet nådd å
utrette meget til fordel for vårt arbeidsliv. I disse 11 år
har Instituttet nemlig undervist i alt ca. 6000 kursus
deltagere, og der melder sig til Instituttets kurser stadig
flere enn, man kan opta. Dette viserat den undervisning
Instituttet driver fyller et stort behov.
Efter 9 års virksomhet i spredte og uhensiktsmessige
lokaler blev Instituttet helt husvillt, idet Oslo kommune
fikk bruk for lokalene for en forenkling av Sundhets
vesenets administrasjon. Efter at Instituttet et år hadde
vert husvillt, blev der leiet lokaler til det ved «Elektrisk
Bureau». Disse lokaler var en nødhjelp og er lite skikket
for Instituttets bruk. Instituttets særegne driftsforhold
med behov for mange slags verksteder og. samtidig
rolige auditorier, laboratorier og kontorer, krever en
bygning som er spesielt planlagt og bygget med Insti
tuttets behov for gie. |
Dette har man lenge vært opmerksom på og behovet
er også anerkjent av Stortinget, som i årene 1920 til
1922 bevilget avsatt kr. 350000 til en ny bygning: For
uten denne avsetning har man fått reservert en centralt
beliggende tomt av Oslo kommune, og Oslo formannskap
har ennvidere lovet å ville anbefale for bystyret at Oslo
kommune yder 4/,, av en ny bygnings kostende. Insti
tuttets forstanderskap har også gjentagende søkt om
samtykke til å begynne å bygge. Imidlertid har man
alltid fått avvisende svar med henvisning til Statens
vanskelige finansielle stilling. i
Finansdepartementet har nu fremsatt forslag om at
siden Instituttet har fått tak over hodet, så kan det til
nybygning avsatte beløp inndraes i statskassen. Hvis
dette Finansdepartementets forslag går igjennem, vil der
for lang tid bli satt en stopper for Teknologisk Institutts
utvikling. ;
Det er bedrøvelig å se hvor liten forståelse man har
for den produktive undervisning i vårt land, hvor hånd
verk og industri, — hvorav nær tredjeparten av befolk
ningen lever, — kjemper en hård kamp for å holde sig
oppe i den internasjonale konkurranse. Samtidig ser
man hvorledes de land hvormed vi må konkurrere, stadig
utvikler og forbedrer sitt tekniske undervisningsvesen.
Vi nerer imidlertid det håp til Stortinget at det nu som
tidligere viser forståelse for Teknologisk institutts store
betydning, og ikke bifaller- Finansdepartementets forslag.
Med vår spredte befolkning og periferiske beliggenhet
er det neppe noget annet land som trenger et Teknolo
gisk institutt så godt som vårt. Instituttet har også
gjennem sine 11 års’ virksomhet vist at det er en ngd
vendig og effektiv faktor i vårt praktisk tekniske liv.
Får det tidsmessige lokaler i sin egen bygning og bedre
utstyr, vil det kunne bli en løftestang av meget stor
betydning for håndverk og industri i vårt land.
Av ingeniør Axel Rønning, M.N.I.F.
Den sterkt tiltagende bruk av motordreven landeveis
transport er et karakteristisk trekk i utviklingen av vår
tids industrielle liv. Driftsmidlet er her ennu i en alt
overveiende grad bensinen, men et stort forsknings
arbeide er satt inn på å fremskaffe andre driftsmidler
og flere sådanne er allerede kommet langt utenfor eks
perimentstadiet — om enn veien frem til å bli tatt i
MOTORVOGNER DREVET MED GASS FREMSTILLET
AV TRE ELLER TREKULL
almindelig bruk synes lang og trang i konkurranse med
den’ allesteds nærværende — gode og relativt billige ben
sin. Der er imidlertid for de statssamfund, som ikke
selv besidder oljekilder, utvilsomt både ulemper og farer
forbundet med å vere avhengig av oljetilførsel fra frem
mede makter. Forholdene under verdenskrigen var i så
måte meget illustrerende. Motorvogner og andre motor-
456 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
