Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 23. november 1928 - Ingenioren som blev U. S. A.s president - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PROJEKTERING AV VANNKRAFTANLEGG
BIDRAG TIL BESTEMMELSEN AV DET ØKONOMISK HELDIGSTE TVERRSNITT FOR DRIFTSTUNLER,
; | KANALER OG RØRLEDNINGER
Av ingeniør Oskar Mengshoel.
Når man skal projektere et vannkraftanlegg, og der
i planen forekommer driftstunnel, kanaler eller rørled
ninger, så vil bestemmelsen av det økonomisk heldigste
tverrsnitt, henholdsvis falltap, for disse organer ofte
være en av de viktigste opgaver som melder sig. Valget
av disse tverrsnitt kan jo i mange tilfelle være av ganske
vesentlig betydning for anleggets økonomi, og dessuten
gjelder det ofte i og for sig store beløp.
Imidlertid kan det neppe sies at dette spørsmål er
så godt utredet og tilrettelagt som man kunde ønske.
Riktignok synes der ialfall i litteraturen å ha festnet sig
så å si en tradisjon på området; men dette forhindrer
ikke at mange, kanskje de fleste, som skal løse problemet
med støtte i det som foreligger, av forskjellige årsaker
vil føle sig på mere eller mindre usikker. grunn. Det
ser derfor ut til å være et visst behov tilstede for å få
de beregninger det her er tale om, over i et sikrere og
mere tilfredsstillende spor, og et forsøk i denne retning
er gjort i det følgende.
dog ved, mange anlegg at der ikke er tatt noget hensyn
til så nærliggende ting som’ rørgaten, det vil si planering
og betong eller mur. Disse konti er jo på det nøieste
avhengige av rørdiameteren, og kan i vanskelig terreng
andra til både femti og hundre procent av hvad selve
rørene koster; det er som bekjent ingen sjeldenhet at
rørledningene på lengere strekninger til’ og med må
legges i tunnel. . å
Dette er dog i regelen biting. Det vesentligste er at
selve utgangspunktet for beregningen er om ikke nettop
galt, så ialfall, som det synes, mindre hensiktsmessig
for en sikker og fyldestgjgrende lgsning av opgaven.
Dette ytrer sig serlig ved visse vanskeligheter som mel
der sig når man skal verdsette den energi som går tapt,
et spgrsmål som har vert en kilde til megen uklarhet
og usikkerhet. e
I denne forbindelse bør kanskje pekes på en omsten
dighet som forøvrig allerede er nevnt, nemlig at den
disponible fallhgide ialfall ikke direkte kommer inn i
beregningen, Man kan derfor for den saks skyld komme
til samme fordelaktigste falltap enten den samlete høide
er stor eller liten, hvilket ikke vil være riktig, forsåvidt
som et falltap på f. eks. 10 m åpenbart spiller en annen
rolle for et anlegg med et bruttofall på 15 m (for ikke
å si 10 m) enn for ett med en fallhgide på f. eks. 500 m.
Dette viser ialfall at iman ved ansettelsen av energi
prisen må ta hensyn til den bestemte kraftkilde som det
dreier sig om, og ikke uten videre basere beregningen
på en eller annen markedspris.
I. LITT OM DEN GJENGSE BEHANDLINGSMATE
Den almindelig angitte beregningsmåte stammer for
mentlig i sitt prinsipp fra Hanbuch der Ingenieurwissen
schaften, og den bygger som bekjent direkte eller in
direkte på den i og for sig visstnok riktige sats, at ved
det «gunstigste» tverrsnitt for vedkommende organ skal
de direkte og indirekte driftsomkostninger plus verdien
av falltapet være et minimum. På dette grunnlag er der
så i tidens løp utviklet en rekke mere eller mindre full
stendige formler, hvori inngår byggepris for vedkom
mende organ og en viss verdi for den tapte energi samt
vannføring; derimot ikke anleggets fallhøide eller bygge
lengde.
Ellers synes der å gjøre sig gjeldende noget forskjel
lige «anskuelser». Ifølge H. d. I. W. og andre skal man
regne med «nytteverdien», og denne defineres som inn
tektene fratrukket alle utgifter, altså med andre ord,
avansen. Dette fører ialfall ikke til noget rimelig resul
tat hvis det gjelder anlegg som forutsettes å skulle levere
energien til selvkostende eller deromkring. — Nogen har
fortrinsvis heftet sig ved energiens kostende på turbin
akselen, og der gies også andre råd. — For alle de
anvisninger man således kan finne, synes imidlertid å
gjelde at der savnes en fyldestgjørende motivering, så
nogen virkelig grei beskjed får man ikke.
En innvending som kan gjøres overfor antagelig alle
disse formler, er at de tar for lite, om overhodet noget,
hensyn til at det dreier sig om ledd i et kraftanlegg
og ikke bare om f. eks. en rørledning. Særlig ved lav
trykksanlegg kan jo blandt annet turbinstørrelsen og
dermed også størrelsen av kraftstasjonen influeres ikke
helt uvesentlig av rørdiameteren, likesom også turbin
reguleringen stiller visse krav til denne: Viktigere er det
opmerksomhet henvendt på en heldig løsning av alle
mulige andre tekniske opgaver, såsom bygning og drift
av jernbaner, grubebaner, kanaler, skibsbygning, bro
bygning etc. etc. ;
Hoover har også funnet tid til å holde en lang rekke
foredrag om sine erfaringer som bergmann. Hans fore
lesninger i grubedrift ved Stariford og Columbia er trykt
under titelen «Principles of Mining». Han har også med
virket under utgivelsen av «Economics of Mining». I året
1912 utgav Hoover og hans hustru en Woversettelse til
engelsk av den bekjente voluminøse latinske lærebok i
grubedrift m. v. «De Re Metallica> av Agricola (1556).
Interesserte vil finne et eksemplar av boken i Norges
geologiske undersøkelsesbibliotek, Kronprinsens gate 6,
Oslo. ; .
For den store almenhet er Hoover dog best kjent som
organisator og leder av den veldige hjelpeaksjon som
blev satt i gang av de allierte makter under krigen i
Belgia og senere efter revolusjonen i Russland ide
hungersnødherjede distrikter der. Alene dette arbeide
har gjort hans navn udødelig — og nu har denne
eminente ingeniør, industriskaper og filantrop nådd den
høieste utmerkelse og verdighet som nogen amerikaner
kan nå: Presidentstillingen i U. S. A. Det vil bli interes
sant å se om han også på dette felt vil formå å sette
uutslettelige spor efter sig. |
466 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
