- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1928 /
467

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 23. november 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

é
Når således så å si grunnlaget for beregningen er
såpass uklart og ubestemt, så er det nokså naturlig
når det om resultatene i sin almindelighet formentlig
kan sies at de visstnok kan bli bra, men at man
tildels også kan risikere det motsatte. En rasjonell ut
formning av anlegget vil ialfall i mange tilfelle være
nokså avhengig av at resultatene anvendes med kritikk
og skjønnsomhet, hvilket imidlertid ofte kan være en
vanskelig og meget krevende sak.
I. FORSLAG TIL NY FREMGANGSMÅTE
Når man således som ovenfor omtalt støter på visse
vanskeligheter eller ulemper på dette område, så skyldes
dette formentlig som nevnt at opgaven kunde ha vært
grepet heldigere an fra grunnen av. Når man har sagt
at vedkommende organ ved det «økonomiske» tverrsnitt
skal opvise den minst mulige sum av driftsutgifter og
inntektstap på grunn av falltap, så rammer nemlig ikke
dette uten vidére det som i denne forbindelse er avgig
rende for anleggets konkurransedyktighet og økonomi.
Man har på en måte så å si gjort bisak til hovedsak.
Vi bygger jo, selvsagt, ikke kraftanlegg først og fremst
for å undgå utgifter og falltap, men for å vinne energi,
og anleggets gkonomi, rentabilitet, er ikke anhengig bare
av utgiftene og «tapene>», meni like hgi grad av den
energimengde man får for pengene. Eller sagt på en
annen måte: Det kommer ikke an på de samlete utgif
ter, men på utgiftene pr. solgt energienhet. Det funda
mentale krav til organene i et kraftverk som skal være
hensiktsmessig dimensjonert i økonomisk henseende, må
derfor formentlig bli dette: De skal virke sammen på
en slik måte at anlegget gir den størst mulige årlige
arbeidsydelse med de minst mulige årlige utgifter, eller
med .andre ord: Dimensjonene bør avpasses således at
energiprisen blir et minimum. (Angående en eventuell
mindre korreksjon med henblikk på maksimal avanse se
nærmere under avsnitt III, Sluttbemerkninger).
Denne fordring skulde synes å ligge nokså nær, og
for enkelte vil den kanskje også fortone sig som noget
av en selvfølgelighet. Det er også sikkert nok at bestre
belsene alltid har gått ut på nettop det å trykke energi
prisen ned, forsåvidt som man har lagt an på å skaffe
den billigste regulering, på å bygge billig, samt på å
opnå de beste virkningsgrader for maskineriets vedkom
mende. Men overfor den opgave det her gjelder, kan
der altså, som ovenfor antydet, spores en viss tilbøielig
het til å tape målet av syne. Heri ligger da selvsagt
en fare for at de øvrige anstrengelser i nogen grad kan
bli forgjeves. Sannsynligheten taler for at man har hatt
en tendens til å dimensjonere ialfall driftstunler i
snaueste laget, og rørledningene tør også gjennemgående
opvise et noget drøit falltap; men naturligvis er det
vanskelig å kunne si noget generelt herom.
I det følgende er søkt vist hvordan opgaven vil arte
sig, når man også her tar direkte sikte på å få gjort
energiprisen til et minimum.
A. Opgaven i sin almindelighet.
I det enkelte tilfelle kunde man selvsagt opnå hen
sikten ved simpelt hen å prøve sig frem, idet man ut
arbeidet projekter med forskjellige tunneltverrsnitt, rgr
diametre etc. og regnet ut den tilsvarende energipris.
Dette vilde imidlertid bety unødig famling og koste
meget arbeide. Ved hjelp av en matematisk undersøkelse
kommer man raskere til målet, og på denne måte får
man dessuten bedre oversikt over det hele problem. Det
kan dog sies med det samme, at heller ikke ad denne
vei lar opgaven sig i almindelighet praktisk løse med en
gang ved å sette kjente faktorer inn i en formel og regne
resultatet ut; korreksjoner vil som regel bli påkrevet.
Man må gå ut fra et foreløbig projekt utarbeidet efter
beste skjønn, og fra et tilsvarende foreløbig driftsover
slag som omfatter alle årlige driftsutgifter, såvet direkte
som indirekte, Betegnes nu summen av alle årlige ut
gifter med S og anleggets årlige arbeidsydelse med A,
S
så er energiprisen (produksjonsprisen) k = A hvor både
teller og nevner kan opfattes som funksjoner av det
tverrsnitt som skal bestemmes. Når k = min., må k! =
SYA-AS
A = 0, eller
SS
A A (1)
Er der flere organer hvis tverrsnitt skal bestemmes,
så kan man stille op en slik ligning for hvert av dem,
og-får altså n ligninger til bestemmelse av n ukjente.
Der skulde forsåvidt være mulighet for å kunne elimi
nere alle de ukjente undtagen én og så regne denne ut
nøiaktig med det samme. Ligningene vil imidlertid på
den måten i hvert fall bli så kompliserte at de ikke blir
tjenlige for det praktiske behov. Man blir derfor henvist
til å behandle ett organ ad gangen og beregne dettes
økonomiske tverrsnitt under den forutsetning at de øvrige
organer er riktig dimensjonert i forprojektet. Holder
denne forutsetning ikke lenger stikk når de forskjellige
organer på denne måte efter tur er blitt noget nærlmere
fiksert, så må man regne om igjen med korrigerte tall.
På denne måte vil man dog i virkeligheten meget fort
komme til et brukbart resultat. Beregningene bør for
øvrig ikke drives for langt, da det ligger i sakens natur
at man så allikevel ikke kan nå til noget helt eksakt
resultat; særlig vil det være en kilde til en viss usikker
het at man ikke kan vite nøiaktig i hvilken grad og på
hvilken’ måte belastningen vil komme til å variere over
dggnet og over året.
Betydningen av ligning (1) illustreres ved fig. 1, hvor
tverrsnittet F er abscisse og de tilsvarende verdier av
funksjonene S og A er ordinater. Man har S’ = é—lS: og
: A
A’——AA følgeli
m ølgelig
S, A s . : «
A grenseprisen’*,
det vil si :prisen på den sist innvunne energienhet, når
man tenker sig F voksende fra null og opover. På grunn
av kurvenes form er denne grensepris i begynnelsen
S t
mindre enn middelprisen k=Ä- Ved en gkning av F
senkes derfor k, idet der tilføres en porsjon energi som
er billigere enn den energimengde A som man allerede
23. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 467

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0505.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free