Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 23. november 1928 - Standardiseringsarbeidet, av M. - Til Norges stadsingeniører m. fl. - Dødsfall - Fhv. kanaldirektør Gunnar Sætren - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. og T. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 mm diameter fortrinsvis skal bruke metriske gjenger,
fra 147 t o. m. 232” fortrinsvis Whitworth-gjenger, og
fra 68 mm diameter fortrinsvis metriske igjen. .Denne
opdeling er diktert av hensynet til de mindre heldige
stigninger for Whitworth-gjenger ved små og store
diametre.
Utvalget for skruer etc. har i sitt forslag for muttere
i henhold hertil tatt med muttere såvel med metriske
som med Whitworth gjenger, de siste imidlertid kun fra
%” t o m. 4’ og med dimensjoner under 14” og over
23164” i parentes, mens muttere med metriske gjenger fin
nes ’tatt med fra 1,7 mm t. o. m, 154 mm med dimen
sjoner over 10 Imm og under 68 mm satt i parentes.
Det kan være på sin plass å gjøre opmerksom på at
den standardiserte norske nøkkelviddeserie er felles for
metriske og Whitworth-gjenger, slik at det ved en
standardisering av 2 gjengesystemer ikke forekommer 2
nøkkelviddeserier. Av stor betydning er det også at det
for mutternes. ngkkelvidde er fastsatt toleranser, således
at en bestiller kan være sikker på å få tilstrekkelig
nøiaktig utfgrte muttere. ;
På ett vesentlig punkt bryter forslaget til standard
muttere med hittidig praksis. Utvalget foreslår nemlig
at mutterne gjøres med en høide lik ca. 80 % av gjenge
diameteren. Det almindelige har jo hittil vært samme høide
som gjengediameter. Imidlertid viser såvel erfaring som
inngående undersøkelser at denne høide betyr et unødig
materialforbruk. Et opsett om dette viktige spørsmål vil
finnes i «Norges industri» nr. 36/1927 og i «Jernindustri»
nr. 7/1926.
Det henstilles til alle interesserte ingeniører og tek
nikere å sette sig inn i forslagene og avgi sin uttalelse
om dem til Standardiseringskontoret. . M.
TIL
NORGES STADSINGENIØRER
M. FL.
I N. I. F. Osloavdelings mgte den 9. ds. holdt Norges
industriforbunds standardiseringskontors chef, ingenigr
Kaare Heiberg, et foredrag om standardisering.
. ’Han oplyste blandt annet om at der var nedsatt et
utvalg for standardisering av kloakkledningsutstyr. Dette
itvalg holdt for gieblikket på å arbeide med avløpsrør
iv stgpejern, kumlokk med rammer, gulvsluk og for
skjellige andre slags utstyr.
Under den påfølgende diskusjon blev der av et av
det ovenfor nevnte utvalgs medlemmer rettet en anmod
ning til dette blads redaktør om gjennem bladet å rette
en henvendelse til landets stadsingeniører, kommune
ingeniører etc. om å fremsende forslag om hvilke detaljer
av kloakkledningsutstyr de anser det påkrevet og ønske
lig å få standardisert. .
VForslag bees innsendt til Norges industriforbunds
standardiseringskontor, adr. Drammensveien 4, Oslo.
1
DØDSFALL
FHV. KANALDIREKTØR GUNNAR SÆTREN
er avgått ved døden i en alder av 85 år. Vi vil komme
nermere tilbake hertil i neste nummer av bladet. :.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. E F. OSLO AVDELING holdt møte 7. novem
ber efter initiativ av N. IL F.s engagementskontor.
Møtet lededes av formannen, ingeniør Hallgrim Thore
sen. Generalsekretæren, ingeniør Emjellem, innledet
møtet med en redegjørelse for virksomheten i Engage
mentskontoret, som ikke bare anså sig som et ekspe
disjonskontor for besettelse av enkelte ledige stillinger,
men det hadde også sin opmerksomhet henvendt på de
muligheter rundt om i verden hvor der var plass for
dyktige norske ingenigrer. Til. aftenens mgte var inn
budt endel menn, som på grunnlag av sitt lokalkjennskap
til den nære orient hadde erklært sig villige til å gi en
nærmere redegjørelse for forholdene dernede, spesielt
med hensvn til norske ingenigrers virksomhet.
På grunn av meddelelsenes intime karakter ønskedes
intet detaljert referat av møtets forhandlinger.
Chr. R.
Avdelingen holdt møte den 9. november under ledelse
av formannen, ingeniør Hallerim Thoresen.
Efter at formannen hadde anstillet endel innledende
betraktninger over Standardiseringens betydning for vårt
tekniske og industrielle liv og ingenigrenes forhold til
den, gav han ordet til aftenens foredragsholder, ingenigr
Kåre Heiberg, som i et instruktivt foredrag redegjorde
for «Standardiseringens: stilling i Norge». .
Innledningsvis gav. foredragsholderen endel oplysnin
ger om det meget omfattende arbeide som er blitt utført
av den svenske standardiseringskommisjon for å klar
legge behovet for standardiseringsarbeide i den svenske
industri og retningslinjene for dette. Han bygget her på
det omfangsrike materiale som nylig blev fremlagt av
lederen av det svenske standardiseringsarbeide, direktør
Kruse, hvis foredrag er referert in extenso i «Norges
industri».
Foredragsholderen gikk derefter inn på det inter
nasjonale standardiseringsarbeide som er blitt mektig
stimulert ved krigen og redegjorde nærmere for den
kommersielle og den tekniske standardisering og disse
virksomheters mål og ’midler; bl. a. nevnte han at inge
nigr Herbert Hoover, Amerikas nyvalgte president, var
sjelen i den omfattende kommersielle standardisering
som blev satt i gang i 1921 i Amerika og som har hatt en
mektig virkning både på produksjonslivet og konsumet.
Den siste del av foredraget var en redegjørelse for
det norske standardiseringsarbeide,
dets hittidige resul
tater og fremtidige retningslinjer. (Redaksjonen henviser
til notiser og’ meddetelser som fra tid til annen har vert
inntatt i T. U., hvori vi har gitt oplysninger om standar
diseringskontorets arbeide og henvisninger til de publi
kasjoner hvori forslag og vedtatte standarder er offent
liggjort). .
Til foredraget knyttet sig en meget livlig diskusjon
hvori deltok en lang rekke talere. Innleggene var dels:
spørsmål til foredragsholderen angående aktuelle stan
dardiseringsproblemer — som blev beredvillig besvart —
dels gjaldt diskusjonen publikasjon av standardiseringens
resultater. | T.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt den 7.
november et godt besgkt mgte under ledelse av forman
nen, professor H. R. Mørch. Til møtet var bl. a. innbudt
Akademisk Radioklubs medlemmer.
Avdelingsingenigr Chr. Nome som er kommet til
Trondhjem for å installere maskineriet på Tyholdt radio,
holdt et interessant foredrag om radiosendestasjoner.
Han gjennemgikk utviklingen her i Norge, fra vi fikk de
første radiotelegraferingsstasjoner i Sørvågen og på
Røst stasjoner. som også var nogen av de første i
verden. .De hadde sin vesentligste betydning innenfor
fiskerinæringen. Det var primitive greier den gangen.
Til antenner brukte man drager med tynne metalltråder.
23. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 473
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
