Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 23. november 1928 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K. - N. I. F. Jernbaneingeniørenes avdeling, av J. B. H. - Personalia - Generaldirektør Axel Aubert - Direktør Iver Høy - Notiser - Kjemiingeniør Gunnar Weidemanns fond, av N. T. P. K. - Fru Anna Pauss legat, av N. T. P. K. - Svensk opfatning av norsk grubekonsesjonspolitikk, av C. R. - Konsesjonslovenes revisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da Stavanger radio kom i drift i 1919, var den verdens
kraftigste sendestasjon og vakte-opsikt viden om. Nu
har vi i alt 12 viktigere stasjoner her i landet, dessuten
en del mindre stasjoner som står i kystradiotjenesten.
Bergen radio er vår viktigste kystradiostasjon. Den har
nu fått så stor trafikk med Amerikafarerne og hval
fangerne at driften holder på å bli lønnsom. Nu når
Trondhjem kommer til, blir den såkalte landsradioplan
virkeliggjort.
Foredragsholderen gjennemgikk derefter de forskjel
lige sendesystemer, idet han tok sitt utgangspunkt i
gnistsenderne som nu er avleggs, men som ennu er i
flertall på grunn av at alle senderne ombord på båtene
er av gnisttypen. Fra 1935 vil der bli helt forbudt å
bygge gnistsendere eller såkalte dempete sendere. Støttet
til lysbilleder gav foredragsholderen en fremstilling av
de øvrige sendersystemer, lysbue- og rørsenderne, og
viste også endel interessante billeder fra forskjellige
kjente stasjoner. Tilslutt oplyste foredragsholderen ’at
senderne til Trondhjem radio var ferdige og nedpakket
til forsendelse. ’ å
Efter å ha takket for foredraget spurte formannen
når Trondhjem kunde vente å få radiomusikk kringkastet
fra egen stasjon. Til dette svarte foredragsholderen at
det måtte kunne skje umiddelbart efter at den nye, store
kringkastingstasjon i Oslo var ferdig, da den gamle jo
skulde hit op til Trondhjem. Uten å kunne si det be
stemt, trodde han at det vilde bli til våren eller som
meren. :
Tilslutt. uttrykte formannen Ingeniørforeningens til
fredshet med den beslutning som Studentersamfundet i
Trondhjem har vedtatt, gående ut på at uteksaminerte
elever fra de nu nedlagte tekniske lereanstalter i Oslo,
Bergen og Trondhjem har rett til å bli medlemmer av
Studentersamfundet. Formannen oplyste videre at Hoved
styret har satt i gang en innsamling til utstyr av to av
selskapsverelsene i den nye Studentersamfundsbygning.
T. K.
N. I F. JERNBANEINGENIØRENES AVDELING
holdt møte i Ingeniørforeningens lokaler den 12. novem
ber. Formann: Ing. Th. Jensen. Viceformann: Insp,
Skavang. .
Aftenens foredtagsholder, kontorchef Møtller, Hamar,
holdt et meget interessant foredrag betitlet: «Litt om
Island og jernbaneplanene der».
Foredragsholderen gjennemgikk først Islands historie
— fortalte om landets glanstid i sagatiden — hvorledes se
nere alting forfalt på grunn av ulykker og dårlig styre, og
endelig hvorledes Island nu er på rask marsj fremover
både økonomisk og sosialt. Blandt jernbaneplanene på
Island er bare en linje aktuell, nemlig Reykjavik—Sør
landet — en strekning på ca. 60 km. Omkostningene ved
denne linje vilde nu andra til ca. 6 mill: kr. — altså en
meget billig bane med smalt spor av kl. II.
Foredraget støttedes med en rekke vakre lysbilleder
fra Islands storslagne og egenartede natur. i
Efter foredraget behandledes endel indre anliggender.
J. B. H.
PERSONALIA
GENERALDIREKTØR AXEL AUBERT er utnevnt
til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for fortjenester
av norsk industri. ; :
DIREKTØR IVER HØY, Hafslund, er valgt. til for
mann i den tidligere omtalte komité som er nedsatt av
presidenten for den faste internasjonale domstol i Haag
for å fastsette den’ erstatning som Polen ifølge dom
stolens kjennelse skal betalé Tyskland i anledning
. av
ekspropriasjonene i Øvre Schlesien.
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
KJEMIINGENIØR GUNNAR WEIDEMANNS FOND.
En ledig porsjon åv dette legat er på kjemiingeniør
Gunnar Weidemanns dødsdag den 9. november av
professorutvalget ved Norges tekniske høiskole tildelt
ingeniør Sverre Stene som bidrag til fettkjemiske ar
beider i Berlin. N. T.P
.K.
FRU ANNA PAUSS LEGAT. Den norske ingeniør
forening har av fru Anna Pauss legat i år utdelt 2 por
sjoner hver på kr. 1000 til: Ingenigr L. Lindemann ved
Kongsberg våbenfabrikk for å studere metallsulfiders
(kisers) reaksjon ved visse gasser og gassblandinger.
Ingenigr Hans Døvle ved Norges landbrukshøiskole, Aas,
til studium av ’melkens kjemi, spesielt på den fysikalske
kjemis område. N. T.P
.K.
SVENSK OPFATNING AV NORSK GRUBEKON
SESJONSPOLITIKK. I det nylig utkomne hefte 2 for
1928 ’av det svenske grubetidsskrift «Blad för Bergs
handteringens vänner» har grubeingenigr i svensk stats
tjeneste, Hans Kraepelien, under titel >Koncessionslag
stiftningen inom den norska bergshandteringen» levert
en fremstilling av vår gjeldende berglov av 1842 og vår
konsesjonslov for bergverk av 1917, hvilken siste forf.
kritisk behandler og resymerer sin kritikk i følgende
uttalelse: ;
«Statens successivt våxande gruvegendom kommer at
verka håmmande på företagsamheten, endast de större
rikare fyndigheterna finna koncessionstagare, under det
att de mindre’få ligga orörda. Intresset för eftersökandet
av nya malmer har ’minskat. De vid koncessionen för
knippade stränga villkoren avskräcka kapitalet. Bestäm
melserna om koncessionstid, återfalls- och inlösningsrätt
kräva revision. De irriterande osäkerhetsfaktorer, som
möjligheten till ändrade :villkor under koncessionstiden
innebär, böra i möjligste grad elimineras. En större
elasticitet i lagbestämmelserna och i lagens tillämpning
erfordras. De vid sidan av varandra gällande i visst
motsatsförhållande till varandra stående bergverks
lagarne gagna ej gruvhandteringen. Snabbare, affårs
måssigare behandling av bergverkskoncessioner från
statsmaktens sida påyrkas som åven att denna stimulerar
det private intresset för statens gruvegendom. Den risk
fyllda och kapitalkrävande bergverksindustrien torde äga
den bästa hävstången för sin utveckling i fri ägande
och dispositionsrätt även om vissa allmänna och sociala
intressen alltid måste tillgodoses.» - i j
Vi slutter oss til disse uttalelser. Våre konsesjons
lover er ikke lengere i pakt med tiden og må nu under
revisjon, hvis ikke vår grubeindustri skal sykne aldeles
hen. Vi kan meddele, at Bergverkenes landssammenslut
ning nu har tatt denne sak op til behandling og på sin
nylig holdte generalforsamling bemyndiget bergverks
direktør Lange til å tre i forbindelse og samarbeide med
den av vannkraftindustriorganisasjonene på det store
møte i Oslo 5. novbr. opnevnte komité (nærlmere omtalt
i «Tekn. ukebl.» nr. 45) med mandat å avgi innstilling
om, hvorledes konsesjonslovene hittil har virket og hvilke
vesentlige forandringer ansees ønskelige. C.R.
KONSESJONSLOVENES REVISJON. Den konsesjons
lovkomité solm blev nedsatt på det tidligere omtalte møte,
holdt forleden konstituerende møte og valgte direktør
N. Traaholdt, Porsgrunn, til formann. Man besluttet å
anta den nødvendige assistanse til gjennemførelse av
komitéens opdrag samt søke de interesserte foreninger
om de nødvendige midler hertil. I et kontinuasjonsmøte
samme dagrengagertes advokatene B. Stuevold-Hansen
og Georg Lous som komitéens konsulenter, hvorav sist
nevnte tillike fungerer som komitéens sekretær. Som
teknisk medarbeider vil fungere generalsekretær, ingeniør
Johs, Sandberg og ingenigr Kristen Friis.
474 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
