Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den teoretisk nødvendige godstykkelse er som be
kjent bestemt ved ligningen
5=P—’B
2009
hvor p = trykket midt på strekningen, s = tillatt strek
påkjenning og 9 = langskjgtenes virkningsgrad. Her må
ved ansettelsen enten av p eller av & tas hensyn til
trykkstigninger. .
Innføres dette uttrykk i ligning (12), så fåes
k, ce,np(d +sd
£ (D) = 1,241 11_p£_j—__02[)z
o 0 d .
(17)
Her er p innført i meter (vannsøile), D i meter og
s i kg/cm?.
Innføres nu (13) og (17) i ligning (1a), så får man:
H-h d . ;
_____za.c_l.—__p_ .i&D7 +’H—E.—?&D6.—
dn P 9 SCa d q? 2,48k,nc L
a p S+s ”(D 2,02901 4 e A
-—,3,s+l——E-—+———2_LD2———?—(——LD=——[Sa+CP(D)](lB)
9 s d 2,48k,n k,n . og figlgelig
.På tilsvarende måte som ved formel (15) fåes her
den tilnærmede formel ;
7
D_V 2,029 5c5 >q >S
| ,klnclp(ö+öo) Hnetto
(19)
Vektkoeffisienten c, vil ialfall for klinkede rør stort
set avta med voksende D, samtidig som den tiltar med
voksende 5, Skjøtens virkningsgrad & tiltar likeledes
med 5$, idet den litt grovt regnet kan settes til 0,70 for
enkelt naglerad, 0,75 for dobbelt og 0,80 for tredobbelt
rad. Forholdet & vil derfor neppe variere særlig meget,
$
hvilket også gjelder sveisete ledninger, og antagelig kan
man uten feil av betydning innfgre
c
2 1,25 for sveisete rer
P
og ua 1,60Wfor klinkede rør
P
)
(20)
Angående fallltapskoeffisi’enten c, henvises til lign. (16).
Innføres c, = henholdsvis 0,0014 og 0,00185 og settes
. OT D
o = 800 og ——E——Ozl,l,
så fåes efter formel (19) tilnærmet samme verdi både
for sveisete og for klinkede ledninger, nemlig
7 <
; V- 2. 8
D=-v 1,07_5V —M
k, n p Hnetto
(19 a)
Denne formel kan i likhet med formlene (15a) brukes
uten videre bare der hvor ikke &’ (D) spiller nogen
større rolle .
c. Angående &v (D).
For rørledningenes vedkommende omfatter 9- funksjo
nen først og fremst årsutgiftene til rørgate, d. v. s. til
planering (eventuelt rørtunler) og til bære- og for
ankringsklosser.. Dernæst vil man formentlig meget ofte
måtte ta med årsutgiftene til maskineri ’og kraftstasjon
forøvrig. Teoretisk set skulde også fjernledningene taes
med. Hvor meget ’lman skal ta med blir å avgjøre for
det enkelte tilfelle, idet det her kommer helt an på
anleggets art og på hvor ngiaktig man finner det for
målstjenlig å gå til verks.
- For rørgatens vedkommende kan saken
i almindelig
het gjøres enkel, idet man formentlig med tilstrekkelig
nøiaktighet for øiemedet kan sette betongmassene (hen
holdsvis murmassene) proporsjonale med D. 1) ;
I henhold til fig. 3 kan man da tilnermet sette: Års
utgiftene til planering på vedkommende strekning (L)
P=k, b=k, (b, + n D), når z a==b,. Og viderte års
utgiftene til betong (mur) på samme strekning B =k, n D.
Eller tilsammen altså | :
4(D)J=P+B=k,b +k,nD+k;nD=C+n(k,+k,) D
e’ (D) = n (k, + k,) (21)
Denne ligning er brukbar også om rørene ligger i tun
nel, jfr. lign. (4). Her er altså k, = årsutgiftene pr. meter
bredde for planering av strekningen L, og k, = forpro
jektets årsutgifter til betong eller mur på samme strek
ning dividert med n D,; hvor D; = forprojektets rør
diameter på vedkommende sone.
Hvad kraftstasjonen angår, så er for det første å
erindre at ydelsenjo avtar når rørdiameteren innskren
kes, og for generatorenes (og kraftoverføringens) del
vil dette bety at utgiftene forsåvidt minskes med avta
gende rørdiameter D. Hvis imidlertid D blir mindre, så
medfører dette samtidig at turbinene må gjøres større
for å kunne sluke samme vannføring med den reduserte
trykkhøide. Dette får jo også følger for den bygnings
tekniske del. Hvis rørledningen er lang, kan en inn
skrenkning av diameteren videre medføre økede utgifter
til tulrbinene—s regulering i form av ekstra svingmasser
i generatorene, eller undtagelsesvis som særskilte sving-
1) For forankringsklosser i utadgående knekker vokser
de egentlig raskere, i almindelighet med noget så-
dant som D 475
2
, .
/
j _l — C
[SEE
4 . Zz Da?’0 a
Fig. 3.
480 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
