Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilbake på turbinene (nettofallet), et forhold som kan
tenkes å få praktisk betydning ved lavtrykksanlegg med
lange undervannskanaler. Ellers kan man vel for under
vannskanaler uten videre regne efter formel (11).
3. Rørledninger av jern.
Hvis ledningen har flere diametersoner, må man be
handle en sone ad gangen. De antatte årsutgifter for
de øvrige soner må da medregnes i S,, likesom det
antatte falltap på disse strekninger må taes med i h,.
Det bør kanskje nevnes at en blott og bar økonomisk
betraktning tilsier at et anlegg planlegges med så få
ledninger som mulig, bortset fra fordelen ved en even
tuell trinnvis utbygning. : | S
a Strekninger hvor vanntrykket er så
lite at rörveggens styrke ikke er
utnyttet. å
Hvis D betegner den innvendige rørdiameter og $
betegner godstykkelsen, så er vekten av 1 m rør :
G=c T(D + SJdyvy=ca. c x DSy.
Her er c, en konstant som uttrykker det tillegg som må
gjøres for skiøter, muffer, flenser, naglehoder og skruer,
eventuelle avstivningsringer, forankringer, ekspansjoner
og mannlokk m. m. For klinkede rør blir dessuten yttef—
ringenes eller eventuelt konusringenes diameter større enn
den frie diameter D. . :
Innføres D i meter, 571 cm,y ="7,9 kg/dm?, og be
tegner k, årsutgiftene pr. tonn og n antall rørledninger,
så fåes årsutgiftene til rør pr.. I. m rørgate
f (D) = 0,248 k, c, n 5 D
Falltapet
p
o 9In?
D2g D
Innføres (12) og (13) i ligning (1a) og erstattes & (F)
med » (D), så fåes følgende ligning til bestemmelse av D,
idet L betegner lengden av vedkommende diametersone:
[H >n Hlo (D)
tT
ar
Y a| DÅ -
qa? v 0,248 k, cn d L qp? .
e5 9’ (D) ] öCa [ ]
—[ÖC LT ær|no D
[% +0,248k1c1nb 0,248 k, c, nd a
e (D)| (14)
For foreløbige overslag vil det være hensiktsmessig
å regne med L= I’ m og la S, omfatte de antatte års
utgifter for hele ledningen, således at S,
+ 4 (D) utgjør
de totale årlige utgifter ved anlegget, Betegnes disse
Fig.2.
(12)
(13)
som før nevnt med S, og settes foreløbig e’ (D) =0, så
fåes følgende tilnærmede formel:
6
p
Ca Qh? S
D = 1,651/ — bahR
k1 C. n d ’Hnetto
(15)
De forskjellige konstanter gjør sig altså gjeldende
bare med sjette rot, hvorfor en mindre feil i ansettelsen
av f. eks. vektkoeffisienten c, eller av falltapskoeffisien
ten c, spiller en forholdsvis ubetydelig rolle. Konstanten
c, varierer forøvrig innen temmelig vide grenser med D
og d og forholdene forgvrig. .
Angående falltapskonstanten c, så varierer den som
bekjent bl. a. med både diameter og hastighet, uten at
den kan sies å være helt fastlagt, idet de forskjellige
formler ikke stemmer helt overens. For de beregninger
det her gjelder, vil det formentlig være tilstrekkelig
nøiaktig å regne med
0,0014 ;
, 6 — DIE for sveisete rør ]
? (16)
0,00185 .
08 C= DR for klinkede rør l
Hvis man i formel (15) for foreløbige overslag set
ter, €, = 1,13 for sveisete og c, = 1,20 for klinkede rør,
og innfgrer c, henholdsvis 0,0014 og 0,00185, så fåes
: 6
for sveisete rør D = 0,54 l/—L—- ]
kl no I—lnetto
R >
29
og for klinkede rør D = 0,56 V__Ä__
Ö k; nd Hyuetto
(15 a)
Hvis det dreier sig om rørseksjoner som f. eks. for
en større del ligger i tunnel og kanskje delvis også skal
innstøpes, så gir de tilnærmede formler selvsagt en noget
for stor diameter; da bør man med det samme gjøre en
skjønnsmessig reduksjon. Angående p-funksjonen (se for
øvrig nedenfor under c).
b. Strekninger hvör godstykkelsen be
stemmes av vanntrykket. |
Vekten av rørledningen beregnes i det følgende på
grunnlag av vanntrykket midt på vedkommende diameter
sone. I vektkoeffisienten c, må da taes hensyn til’at
godstykkelsen ikke helt kan fglge trykket, men varierer
sprangvis; klinkede rgr, med korte ringer, kan dog i
almindelighet tilpasses bedre i så henseende enn Ssvei
sede, — På den annen side blir det på disse strekninger
ikke så ofte spgrsmål om å forsterke rgrene med avstiv
ningsringer.
Angående eventuelt rusttillegg 5,, så vil det for å få
de enklest mulige ligninger være best å ta hensyn også
til dette i forbindelse med koeffisienten c,. Dette er her
hvilket forhold
; ; d
gjort ved å multiplisere c, med __Z_öo ]
i tiltelle må bestemmes ved prøveregning.
30. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 479
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
