Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 7. desember 1928 - Forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole, av Andr. Bugge - Standardiseringsarbeidet, av M. - Ingeniørenes hus, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forskjellen mellem en normal og en ikke utgravd kjeller,
så vil også denne bli mindre jo større kjelleren blir.
Efter dette kan resultatet av målingene med hus IVn
og XI sammenfattes til: Når to hus utfores med hel og
likedan utfort grunnmur, men kjelleren i det ene hus ikke
utgraves, så vil temperaturen under husets gulv i det hus
som ikke har utgravd kjeller være noget lavere om hesten
og den første del av vinteren, og tilsvarende høiere den siste
del av vinteren og våren, enn temperaturen i huset med normal
kjeller. Forskjellen i temperaturen er dog meget liten og
er nærmest uten innflytelse på husenes varmebehov.
(Se også ~Amerikas små hjem”, side 48 og 86.)
(Fortsettes.)
STANDARDISERINGSARBEIDET
Nye forslag. Standardiseringskomitéens utvalg for
skruer, nagler etc. offentliggjør i Norges industri nr. 47
en rekke forslag vedr. skruer. Disse forslag som er helt
overensstemmende med de tilsvarende tyske standarder,
omfatter sorte, halvblanke og blanke sekskantskruer
gjenget for én mutter (med underlagsskive), blanke,
helt opgjengede sekskantskruer og sorte firkantskruer —
ialt 10 blad. Ved samme anledning er dessuten fremlagt
forslag for vingeskruer og for <«frie hulls. — Vi op
fordrer alle interesserte til å underkaste disse forslag
en grundig gjennemgåelse. : :
Standardisering og koncentrasjon. 1I tilslutning til
hvad vi i vår forrige notis om standardiseringsarbeidet
uttalte om standardisering som et nødvendig grunnlag
for vårt lands selvhjulpenhet m: h. t. industriel tilvirk
ning kan det ha sin interesse å peke på at den sam
menslutning som nylig har funnet sted mellem 3 av våre
ledende skrue- og naglefabrikker ifglge meddelelser i
dagspressen er kommet istand bl. a. på grunnlag av de
forhåpninger man setter til den igangværende nasjonale
standardisering.
Vedtatte standardblad. På opfordring fra flere hold
inntaes nedenfor en liste over samtlige de standardblad
som nu foreligger fullt utarbeidet og som er av interesse
for ingeniører. (For de med * merkede blac’l’ gjenstår
den endelige vedtagelse, som dog vil finne sted i den
nærmeste fremtid): .
NS 1: Kondensatorforskruning.
NS 2: Standarddiametre.
Tekniske tegninger:
NS 3: Målestokker.*
NS 4: Formater. |
NS 5: Linjer. ;
NS &: Tall og bokstaver.
NS 6: Skriftsprøver.
NS 7: Projeksjonsmetoder.
NS 8: Rissenes og snittenes orientering.
NS 9: Bruddlinjer, skraffur. )
NS 10: Mållinjer.
NS 11: Pilespisser, måltall.
NS 12—: Regler for målsetning.”
NS 13: Lite og stort titelfelt.
NS 14: Lite titelfelt med komplett stykkliste.
NS 14:: - Stort — ——
NS 14: Separat stykkliste.
NS 15: Tegnemåter for gjenger.*
NS 16: Tegnemåter for skruer og muttere.*
NS 51: Måterialskraffur for bygningstegninger.*)
NS 53: Konus, stigning.*
NS 54: Angivelse av ikke standardiserte pasninger og
toleranser.*
NS 55: Tegn for overflatebearbeidelse.*
NS 56: Bearbeidelses- og behandlingsangivelser.*
NS 57: Tegningers bretning for innsetning i mapper.*
NS 58: a mj reoler.*
%
NS 20: Papirformater (dobbeltblad).
NS 21: Konvolutformater.
sk
NS 42: Riggskruer.
NS 43.5: Lysventiler.
R
NS 65: Bro- og konstruksjonsnagler.
NS 66: Kjelnagler.
NS 67: Skibsnagler.
NS 68: Forsenkede nagler. .
NS 70: Rørgjenger.
NS 71: Whitworth-gjenger.* :
NS 72: Metriske gjenger, 1—30 mm.*
NS 73: —>— 30—149 mm.*
NS 74: Kobberrørgjenger.* .
NS 75: Nøkkelvidder. -
NS 76: Pindeskruer, 3—10 mm
NS 77: —— 1,”-—2".
NS 101—145: Dører og vinduer (56 blad).
NS 201—265: Pasninger og toleranser (57 blad). M
INGENIØRENES HUS
UTFALLET AV ARKITEKTKONKURRANSEN
Juryen for arkitektkonkurransen vedrørende nybyg
ning for «Ingeniørenes hus» harnu avsluttet sitt arbeide
med følgende resultat: 1. premie tildeltes utkast merket
«N. I. F.>. 2. premie tildeltes utkast merket «Jardins
Aerieus». 3. premie tildeltes utkast merket «Turmalin». —
Ennvidere besluttedes innkjøpt utkast merket «Straight
on» og utkast merket «Høst».
Ved navnesedlenes åpning viste det sig at forfatterne
av de premierte og innkjøpte utkast er: 1. premie: Ar
kitektene Eyvind Moestue, Ole Lind Schistad og ingeniør
Kr. Enger, Oslo. — 2. premie: Arkitektene Borthen og
Brantzeg, Oslo. — 3. premie: Arkitekt Nils Holter,
Oslo. — Innkjøp nr. 1: Arkitektene Hans Backer Fiirst
og Mads Wiel Gedde, Oslo. Innkjgp nr. 2: Arkitekt
Jacob Christie Kielland, Oslo. :
Der innkom ialt 35 forskjellige utkast. Juryen som
bestod av direktgr J. Bache-Wiig og arkitektene Thv.
Astrup og Herman Munthe-Kaas uttaler om det utkast
som blev belgnnet med 1. premie og som anbefales lagt
til grunn for den videre bearbeidelse, at byggverket
utført efter dette utkast sikkert vilde by foreningen
utmerkede og hensiktsmessige lokaler. .
Juryen har ved bedømmelsen lagt særlig vekt på
følgende punkter: |
1. Hvorvidt nybygningen er plasert sådan at verdien
av det gjenstående tomteareal ikke unødig forringes og
den videre bebyggelse minst mulig bindes eller vanske
liggigres.. Et nogenlunde harmonisk utseende av det hele
byggekompleks efter 1. byggeperiode vilde juryen enn
videre anse meget gnskelig.
488 TEKNISK UKEBLAD Nr.49 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
