Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 7. desember 1928 - Ingeniørenes hus, av N. T. P. K. - Den nye bygningslov, av K. J. Bøckman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. Hvorvidt de for 1. byggeperiode planlagte arbei
der kan ansees økonomisk overkommelige for bygg
herren.
3. Programmets fordringer med hensyn på hvorvidt
foreningslokalene i den nye form tilfredsstiller den nød
vendige elastisitet for lokalenes forskjelligartede anven
delse, samt om planene efter juryens mening tilfredsstil-
Ved kongelig resolusjon av 26. oktober d. å. er det
truffet bestemmelse om at lov om bygningsvesenet av
22. februar 1924 skal tre i kraft fra 1. januar 1929.
Hermed er et vidtlgftig og langvarig arbeide avsluttet.
Vår nuverende bygningslov er vedtatt i 1896 og gjel
der for alle kjgpsteder og ladesteder undtagen Oslo, Ber
gen og Trondhjem, som hver helt fra gammel tid har
hatt sin egen bygningslov, samt i en utstrekning utenfor
byene av 200 m, hvilket belte i bygningsvesenets anlig
gender er underlagt byens bygningsmyndiheter og by
styret. Ennvidere kan Kongen bestemme at loven skal
gjøres gjeldende for byenes forstæder på landets grunn
og for større samlinger av bygninger på landet eller
strekninger hvor sådanne samlinger begynner å dannes.
Loven er da også i årenes løp blitt satt i kraft for ca.
160 sådanne steder på landet.
Foruten denne bygningslov og særlovene for de tre
største byer, har man også på bygningsvesenets område
hatt loven av 1904 om forbud mot opførelse av trebyg
ninger i landets byer, den såkalte murtvangslov, som blev
utarbeidet og vedtatt like efter den store brand i Ålesund
og vel som en direkte følge av denne. Loven nedlegger
i sin første paragraf kategorisk forbud mot. opførelse
av trebygninger innenfor en bys grenser, men der gies
dog i senere paragrafer bestemmelser om dispensasjon
fra denne lov, og murtvangen er vesentlig kun blitt op
rettholdt i de store byer og for de centrale strøk av
de mindre.
Det er innlysende åt bygningslovene stadig bør følge
den utvikling som foregår i bebyggelsens art og den
stadig vekslende teknikk og utførelsesmåte. Og utvik
lingen har gått fort på dette område helt fra begyn
nelsen av vårt århundre. Nye prinsipper, materialer og
arbeidsmetoder har stadig trengt sig frem. Trangen til
og forståelsen av en moderne regulering av byene med
meget lys og luft til hver gård og større krav i estetisk
henseende gjorde sig sterkt gjeldende. Nye konstruk
sjoner i jern, betong og jernbetong fortrengte de gamle
utførelsesmåter, og nye systemer for opvarmning, ven
tilasjon og i sånitær henseende avløste de tidligere mere
primitive metoder. De gamle lover og bestemmelser,
som passet godt for forholdene på sin tid, viste sig snart
foreldet og la et hemmende bånd på utviklingen.
For å få rettet på dette nedsatte ’departementet i
november 1913 en bygningslovkomité bestående av by
foged Meinich, Tromsø (formann), assessor Hazeland,
Trondhjem, stadskonduktør Zønnesen, Bergen, stads
fysikus Geirsvold, Bergen, fabrikkinspektør fru Kjelds
berg, Drammen, arkitektene Nissen og Morgenstierne,
Kristiania. Av private grunner gikk byfoged Meinich
DEN NYE BYGNINGSLOV
Av ingenigr K. J. Bockman, sekreter i Norges byforbund.
snart ut av komitéen, og da arkitekt Nissen avgikk ved
døden blev bygningschef Sparre, Kristiania, i november
1915 opnevnt som komitéens formann og fhv. stads
ingeniør Saxegaard, Stavanger, som medlem. Den siste
hadde dog kun anledning til å delta i etpar av komitéens
møter, og ønsket derfor ikke å underskrive dens inn
stilling.
Det var selvsagt et vidtløftig og overmåte omfangs
rikt stoff komitéen fikk til behandling, og da det til sine
tider var vanskelig å få samlet alle medlemmer, gikk
der over 5 år før komitéen i april 1919 kunde fremlegge
sin innstilling, et imponerende og vel gjennemtenkt ar
beide. Dette blev så sendt samtlige byer og de fand
kommuner i hvilke bygningsloven var gjort gjeldende til
uttalelse, og likeså til en rekke foreninger og institu
sjoner. Således har i sin tid både Norges byforbund,
Den norske ingenigrforening og Norske kommunale
ingeniørveseners forening (N.K.I.F
.) uttalt sig om for
slaget, og meningene om dette var meget delte. Byg
ningslovkomitéens forslag og de mange innkomne ut
talelser blev derpå gjennemgått av departementet, som
endelig i mai 1923 kunde fremlegge kgl. proposisjon om
utferdigelsen av lov om bygningsvesenet. Proposisjonen
blev dog ikke tatt under behandling av Stortinget dette
år, men blev oversendt næringskomité nr. 2 forsterket
med to medlemmer av socialkomitéen, som i november
1923, akkurat 10 år efterat bygningslovkomitéen var
nedsatt, avgav sin innstilling. Lovforslaget blev behand
let av Odelsting og Lagting i januar—februar 1924 og
sanksjonert 22. februar 1924 til ikrafttreden efter Kon
gens nærmere bestemmelse. Og nu har man da endelig
fått ordnet de forhold og truffet de bestemmelser som
måtte til for å sette loven i kraft, så den nu, 15 år
efter arbeidets begynnelse, kan settes ut i livet.
Å gi en fyldestgjørende utredning av de tekniske og
administrative bestemmelser i loven og - hvordan disse
adskiller sig fra de nugjeldende lover vil ikke være
mulig i en kort artikkel. Jeg må nøie mig med å omtale
endel av de springende punkter. Den nye lov skal tre
istedenfor alle de lover som er nevnt i innledningen, og
skal således gjelde såvel for alle byer som for de steder
på landet hvor den nuværende lov gjelder. Den må altså
ta hensyn til både store og små: forhold, hvad der natur
ligvis har vanskeliggjort lovens detaljutformning. For
derfor å gjøre loven mere elastisk har man latt visse
bestemmelser få mere karakteren av normalregler, som
skal suppleres ved departementale forskrifter og lokale
vedtekter. I en rekke paragraffer henvises der til så
danne.
ler de fordringer som må stilles til hyggelige og trivelige,
men samtidig til en viss grad verdige og representative
lokaler.
4. Hvorvidt planene forøvrig tilfredsstiller de mere
selvfølgelige krav til lettvint og økonomisk drift.
Vi vil i et senere nummer komme nærmere tilbake
til denne konkurranse. N.T.P
.KR.
7. desember 1928 TEKNISK UKEBLAD 489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
