Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 7. desember 1928 - Den nye bygningslov, av K. J. Bøckman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- Forskriftene angår materialer og konstruksjoner samt
disses- beregning. . De er utarbeidet av. departementet
efter forslag av en dertil opnevnt komité, bestående av
stadsingeniør Roald, Fredrikstad, stadskonduktør Tøn
nesen, Bergen, og byråchef Aamodt i Arbeidsdeparte
mentet, og blir gjeldende for alle steder, ’lmen kan om
det viser sig nødvendig endres uten lovforandring og
således lettere ta hensyn til tidenes skiftende krav.
Det siste gjelder også vedtektene, som for hvert sted
istandbringes ved beslutning av bystyret (herredsstyret)
efter avgitt erklering fra bygningsrådet. De skal dog
stadfestes av departementet. De tilsikter å fastsette <så
danne lempninger eller skjerpelser i lovens bestemmelser
som under hensyn til ildsikkerhet, orden i bebyggelsen
eller for sundhetsvesenets skyld eller av andre grunner
ansees ønskelig»s. Her vil man da kunne ta’ hensyn til
rent lokale og klimatiske forhold, stedlige byggeskik
ker etc. ;
Jeg tror denne ordning med forskrifter og vedtekter
stort set er heldig, men utarbeidelsen av vedtektene leg
ger et nokså stort arbeide på bygningsmyndighetene.
Det er dog ikke nødvendig straks å utarbeide vedtektene.
Kun for de tre største byer og deres byggebelter, hvor
særlovene nu gjelder, fant departementet vedtekter nød
vendige før loven trådte i kraft, og det er disses utarbei
delse som vesentlig har sinket lovens ikrafttreden. For
de andre steder kan vedtektene komme når loven er
begynt å virke og manfår litt erfaring. For imidlertid
å lette bygningsmyndighetenes arbeide og få vedtektene
mest mulig ensartet har N. K. I. F. utarbeidet «normal
vedtekter», som naturligvis av hver kommune vil kunne
forandres i de enkelte punkter som det passer dem, men
som dog vil være en god rettledning for bygnings
myndighetene. ne
En rekke paragraffer i loven henviser også til regler,
’som skal utarbeides av bygningsrådet eller av dette og
helserådet i forening, og som ikke trenger departemen
tets godkjennelse. De angår rent praktiske bygnings
tekniske og sanitære forhold. Også her har N. K. I. F.
utarbeidet «normalregler» til veiledning.
De gamle bygningsmyndigheter — bygningskom
misjon og reguleringskommisjon — med mange med
lemmer og såkenes oversendelse fra den ene til den
annen — erstattes nu av et bygningsråd, somt skal be
handle såvel bygnings- som reguleringssaker. Det får
en langt større myndighet enn ’de gamle kommisjoner,
således kan det i flere tilfelle meddele dispensasjon, som
tidligere måtte inn for departementet. Men dette øker
også kravet til rådets kyndighet, eller det gjør det
næsten nødvendig at der ansettes en fagkyndig byg
ningschef. Dette er ikke absolutt påbudt i loven, idet
det er overlatt til bystyrets bestemmelse, men det er
nærmest forutsatt. Loven gir også adgang til ved in
struks å overdra til bygningschefen gjøremål solm i
loven er tillagt bygningsrådet.
Loven bestemmer, som den nuværende, at den uten
for byene skal gjelde for et byggebelte på 200 m. Dette
administreres nu av byen i bygningsvesenets anliggen
der, men efter den nye lov skal det administreres av
herredet. Og byggebeltets utstrekning kan også utvides
hvis herredet ønsker det. Men herredet kan også slippe
administrasjonen og omkostningene med byggebeltet og
igjen få disse overført til byene. De behøver bare å
andra departementet om det, og byen behøver ikke en
gang bli spurt om den vil påta sig arbeidet og utgiftene.
Jeg er sikker på at Imange byer, serlig de mindre, med
glede gir fra sig administrasjonen av byggebeltene og
de med de store krav til reguleringsplaner, sanitere
forhold etc. forbundne betydelige utgifter. Men hvor
mange herreder vil overta dette? Ja det vil snart vise
sig da disse herreder straks i tilfelle må velge bygnings
råd. Departementet har nylig sendt ut en rundskrivelse
med påbud om dette, men der er også pekt på den utvei
de har til å slippe fra det hele, og jeg gjetter på at
mange herreder benytter den.
En efter manges mening alt for bred plass i loven
inntar bestemmelsene om byplaner, et eget kapitel med
hele 15 paragraffer og mange underavdelinger. En
rekke av bestemmelsene her burde ha vært sløifet i
loven, de hører helst hjemme i en lærebok i byplan
teknikk og kunde ialfall ha vært overlatt til vedtektene.
Men det er dog heldig at der i loven er bestemmelser
om utarbeidelse av byplaner, som var sørgelig negligert
i den gamle lov. Den nye lov bestemmer bl. a. at
«planene skal utarbeides av fagkyndige på området».
Det har vært endel diskusjon om hvad hermed menes
og hvem der er fagkyndig, og departementet har vært
anmodet om å opnevne fagkyndige, likesom Byforbundet
har opfordret de byer som har utdannede ingeniører og
arkitekter i sin tjeneste til å andra departementet om
å få disse anerkjent som fagkyndige. På foranledning
herav har departementet erklært «at de i byene ansatte
stadsingeniører, stadskonduktører samt bygnings- og
reguleringschefer med full ingenigr- eller arkitektutdan
nelse uten spesiell autorisasjon antaes å kunne utarbeide
byplaner innenfor sitt eget distrikt>. Det er altså ikke
nødvendig at byene søker om autorisasjon for disse
funksjonærer såfremt de har full ingeniør- eller arkitekt
utdannelse. Til bedømmelse herav kan man gå ut fra,
at de som er medlem av Den norske ingeniørforening
eller Norske arkitekters landsforbund, eller opfyller be
tingelsene for å kunne bli medlem av disse foreninger,
har den nødvendige utdannelse.
En meget viktig bestemmelse i loven er, at der ved
salg av eiendommer skal foretaes opmåling og kartleg
ning av grunnen. Tvungen opmåling var ikke etablert
efter den gamle lov, og mange steder er nok eiendoms
forholdene og grenselinjer mellem tomtene sørgelig ube
stemte og vanskelige å finne. Det forhold vil forhåpent
lig nu efterhvert bli bedre, men merkelig er det at loven
har så lite uttømmende bestemmelser om bymålingen.
Mens den gamle lov f. eks. bestemte at hvor bystyret
påbød opmåling skulde denne foretaes av stadskonduk
tøren, som skulde være «en i landmåling kyndig mann»,
har den nye lov ingen sådan bestemmelse.. Der står kun
omtalt «forretningens bestyrer», uten at der av denne
kreves nogen særlige kvalifikasjoner som opmålings
mann. Det er dog gledelig å se at departementet i sitt
cirkulere om lovens ikrafttreden gjør opmerksom på, at
der «hvor opmåling ikke tidligere har vært påbudt, sør
ges for ansettelse av en kyndig mann til utførelse av
opmålingsforretninger». For opmåling skal betales efter
regulativ som fastsettes ved vedtekt. N.K.TI F. har som
rettledning utarbeidet bestemmelser for opmålingsforret
ninger og tariff såvel for stgrre byer som for mindre
byer og landdistrikter. -
490 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
