Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 49. 7. desember 1928
- Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (slutning)
- Foreningsefterretninger
- N. I. F. Bergens avdeling, av N. S.
- N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av R. V.
- Trondhjems polytekniske forening, av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
anleggets kapasitet, det vil si å bestemme den fallhøide
og den vannføring som eventuelt bør utnyttes. Dette
siste er nemlig et spørsmål som angår anlegget som
helhet, og som forøvrig ligger i et helt annet plan, hvor
der, som bekjent, kan gjøre sig gjeldende en rekke hen
syn av meget forskjellig art, deriblandt også forholdet
til andre anlegg. Ved utarbeidelse av eventuelle alter
native planer i denne og andre forbindelser vil formentlig
særlig de forenklete formler i det foregående kunne være
til god støtte.
Med hensyn til anvendelsen av de angitte formler
skal forøvrig innskytes den bemerkning, det forbehold,
at selv om man blandt annet ved hjelp av e-funksjonen.
kan ta hensyn til de fleste ting av betydning, så kan
det vel allikevel tenkes at der undtagelsesvis, av rent
praktiske grunner, bør velges et litt annet tverrsnitt enn
det som beregningen gir; der kan jo undértiden være
hensyn å ta som ikke akkurat kan uttrykkes i kroner
og øre. Men også i slike tilfelle har det jo sin verdi
å vite hvor det «økonomiske» tverrsnitt ligger.
Noget som formentlig også bør nevnes, er at når
f. eks. en tunnel først litt efter litt blir helt utnyttet med
hensyn til vannføring, nemlig efterhvert som utnyttelsen
og utbygningen av vedkommende kraftkilde skrider frem,
så kan der bli spørsmål om en skjønnsmessig reduksjon
av tverrsnittet under hensyn hertil.
Tilslutt bare den bemerkning at spesialformlenes
antall naturligvis kunde økes; blandt annet vil der an
tagelig lett kunne utvikles lignende formler for utforete
tunnelpartier og for trerør. For den saks skyld kan vel
også kraftoverføringen behandles ut fra samme syns
punkt -— av dertil kompetente folk. Overføringen står
forøvrig i en særstilling, forsåvidt som den er det siste
ledd i. anlegget. — Hovedhensikten med denne artikkel
har imidlertid ikke vert å gi en formelsamling, men å
angi en fremgangsmåte, et prinsipp, hvorefter tverr
snittsbestemmelsen bare blir et spgrsmål om helt kurante
overslag og beregninger, således at man altså kan slippe
å ty til de mere eller mindre uklare og usikre, tildels
også omstridte, skjønnsmessige vurderinger.
*
Følgende feil i ovenstående artikkel i T. U. nr. 47
bees bemerket:
Side 468, første spalte, linje 7 ovenfra: grunnprisen —
middelprisen skal være grenseprisen = middelprisen.
Samme side, annen spalte, linje 7 ovenfra: S”A < AS”
skal være S"A < SA”. ;
_Side 469, annen spalte, nederst: I telleren i formel
(7a) står et istedenfor +. Leddet i [ ] skal vere
det samme som i ligning (7).
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. IL F. BERGENS AVDELING holdt medlemsmøte
den 5. november. Til mgtet var innbudt medlemmer av
Bergens håndverk- og industriforening, Bergens tekniske
forening, Norsk kjemisk selskap samt en rekke interes
serte. Formannen, ingeniør Kahrs, ønsket den tallrike
forsamling velkommen og gav derefter ordet til aftenens
foredragsholder, direktør Bay, der talte om: «Kullenes
nye tidsalder. Kullpulverfyring, bensin og olje av kull».
lene vil derfor også få stor betydning for oljefremstilling.
Foredragsholderen gav en oversikt over kullenes an
vendelse fra for 600 år siden og til nu. Han gjennem-
gikk de forskjellige metoder for kullenes utnyttelse i
torbindelse med de forskjellige biprodukter. Det kjente
kullforråd i verden er nu vel 7 milliarder tonn, hvilket
vil si, at vi med det nuverende forbruk har kull for
ca. 550 år. Likeledes regnes de kjente oljekilder å vere
uttgmt om ca. 50 år, med det nuverende forbruk. Kul
lene vil derfor også få stor betydning for oljefremstiling.
Foredragsholderen omtalte derefter de nye metoder
for kullenes anvendelse, først kullpulverfyringen. Pro
blemet er løst, idet man allerede nu flere steder ved
moderne anlegg fyrer med kullpulver. Dette kan. anven
des for drift av jernbaner og dampskib. Direktøren
redegjorde nermere for prinsippene ved kullpulverfyring
og fremholdt at denne fyringsmetode var mere gkono
misk enn oljefyring. Det fgrste norske anlegg bygges
av Norsk Hydro ved Hergen.
Forsgk med et lokomotiv har vist at det hadde 30 Z
stgrre trekkraft ved kullpulverfyring enn ved almindelige
kull. Foredragsholderen gjennemgikk så de forskjellige
metoder for oljefremstilling av kull. Gjennem en rekke
lysbilleder viste han prinsippene for de forskjellige
metoder. Foredraget høstet sterkt bifall hvortil forman
nen sluttet sig med en takk for det utmerkede og in
teressante foredrag.
Efter foredraget var der arrangert en liten tilstelning,
hvori deltok ca. 35 medlemmer og innbudte. Det selska
pelige samvær varte langt ut i de små timer. N.S.
N. I. F. SKIENSFJORDENS’ AVDELING og SKIENS
FJORDENS POLYTEKNISKE FORENING holdt i felles
skap møte i Skiens festivitet 11. november 1928. Innbudt
var fylkesmann Hallager og representanter for handels
standen i Skien og Porsgrund m. fl.
Ing. Kahrs holdt foredrag om emnet «Nye retnings
linjer for våre samferdselslinjer til lands». Det interes
sante foredrag hvis vesentlige innhold vil være kjent fra
utførlig referat i «Teknisk ukeblad» 6—7/1927, var led
saget av mange gode lysbilleder og blev mottatt med bi
fall. Efterat formannen, ingenigr Fenger Krog, hadde
takket blev der en del diskusjon hvori deltok ingenigrene
Vern, Gregersen og Halfstad samt stadsingenigr Peter
sen og driftsbestyrer Garstad. R. V:
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING:. holdt
den 14. november møte under ledelse av formannen,
distriktchef Ruud. Aftenens foredragsholder var stads
ingenigr Liaaen, Larvik, som talte om planene angående
fergeforbindelsen Norge—Jylland. — Til mgtet var inn
budt bl. a. representanter for Fiskeriselskapet, Trond
hjems handelsstands direksjon, Trondhjems. ferskfisk
eksportører, Reisetrafikkforeningen og endel -andre in
teresserte.
Foredragsholderen begynte med å si at dette med
fergeforbindelsen Norge—Jylland var en stor sak, som
på grunn av de dårlige tider hadde strandet. Han følte
sig imidlertid overbevist om at man før eller senere vilde
komme tilbake til denne sak. Hvis vi vil holde tritt med
de øvrige land i Europa, må vi holde våre porter åpne
og være lydhøre likeoverfor de stigende krav til inter
nasjonalt samkvem. Et av de største krav nu, er å spare
tid, det gjelder såvel person- som godstrafikk. Han
trodde våre kommunikasjoner var defekte sålenge vi ikke
kom i god forbindelse med omverdenen, og på det om
råde vilde de foreliggende planer om jernbaneferge mel
lem Norge og Jylland bety en stor forbedring. Skagerak
var jo norsk hav og Jyllandsbanen løper like inn i Tysk-
Jand. Ifölge de beregninger som er foretatt av den store
fergekommisjon, vil planens realisasjon ikke bare vise
gunstige resultater med hensyn til hurtig befordring,
’men det vilde også bli meget billigere såvel for person
trafikkens vedkommende som for eksporten. De tall som
kommisjonen hadde regnet med var meget ngkterne, så
de vilde sikkert ikke komme til å svikte.
Foredragsholderen nevnte at man i distriktene nordpå
og for Trøndelagens vedkommende vilde spare inn et
halvt døgn ved denne fergeforbindelsen med hensyn til
forbindelsen med Tyskland. Stadsingeniøren omtalte
videre anleggsutgiftene- vedrørende planen. Disse viste
7. desember 1928 TEKNISK UKEBLAD 493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0535.html
