Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 7. desember 1928 - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - Personalia - Ingeniør Rolf Selrod - Notiser - Norges tekniske høiskole - Rettelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at Larvik vilde være det gunstigste utgangspunkt for
fergen i Norge. Siden kommisjonen fremla sin plan
hadde tidene forandret sig og det skulde nu være full
grunn til å ta dem op igjen. Det vilde bety en løftestang
for de viktigste næringsgrener i vårt land. Foredrags
holderen fremviste derefter endel lysbilleder bl. a. av den
ferge som var planlagt.
I sin tale til foredragsholderen uttalte formannen at
det utvilsomt var mange fordeler forbundet med en slik
kontinentalforbindelse, og at dette bl. a. vilde øke vår
eksport. :
Formannen i Ferskfiskeksportørenes forening, gros
serer Tyldum, uttalte at han ikke var i tvil om at denne
plan om fergeforbindelse ’mellem Norge og Jylland hadde
meget for sig. Ved en slik fergeforbindelse Larvik—
Fredrikshavn vilde ferskfisken komme frem tidlig nok,
derved vilde man opnå større pris og frakten vilde dess
uten bli billigere. Dette vilde ikke bare komme ekspor
tørene tilgode, men i siste instans også fiskerne.
: T. K.
N. I F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte den
21. november med professor R. Lutz som foredragsholder
over emnet «Fiskerimotorer». Til mgtet var innbudt
medlemmer av Sør-Trøndelag fiskerilag og andre in
teresserte.
Professoren gjennemgikk den norske (fiskerflåtes
motorbestand efter den offisielle statistikk, og med
anslagsvisse tillegg for øvrige bruksmotorer fant han
at den måtte utgjøre ca. 20000 stykker og med en
anslagssum av ca. 100 millioner. Den kompressorløse
Dieselmotor viser sig å være glødehodemotoren (som
nu er næsten enerådende) overlegen, og en overgang til
Diesel vilde: bety en årlig besparelse av ca. 18,2% av
brennstoffutgiften på 12,5 millioner kr. hvilket utgjør
2,28 millioner kr. Ropet på beskyttelse av den norske
motorindustri tjente bare bakstrevet, sålenge ikke motor
industrien vilde legge om efter den nye! tids krav. Fabri
kasjonen av små Dieselmaskiner krever få Imen helt
førsteklasses verksteder, mens vi i Norge har mange
og ikke alltid gode verksteder. Derfor møter den kom
pressorløse Dieselmotorer motstand fra motorindustriens
menn her i landet, men den nuværende utvikling fører til
at fiskeren vil kjøpe gode og økonomiske motorer i ut
landet. Det måtte komme til et systemskifte innen den
norske motorindustri og det var efter talerens mening
beleilig å gjøre det nu.
Foredraget som blev ledsaget av gode lysbilleder og
blev påhørt med stor interesse, fikk anerkjennende ord
i formannens, stadsingeniør Thesens takketale. og han
uttalte håpet om at professor Lutz fikk glede av sitt
arbeide med saken, som fortjente myndighetenes støtte.
I den påfølgende diskusjon hevdet disponent Holm,
tabrikkeier - Isidor Nielsen store betenkeligheter ved
fisker-Dieselmotoren, men blev kraftig imøtegått av fore
dragsholderen. Anders Næsset, formann i Sør-Trøndelag
fiskerlag, takket N. I. F., og foredragsholderen takket for
den interesse som var vist fiskernes sak. T. E.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt mgte i Håndverker
foreningens festsal den 23. november under ledelse av
formannen, ingenigr Hallgrim Thoresen, som ’minnedes
de avdøde medlemmer, ingeniør G. F
. Corner og kanal
direktør G. Sætren. Generaldirektør O. Rogstad holdt
derefter den minnetale over kanaldirektør Sætren som
var inntatt in extenso i forrige nr. av «Teknisk ukeblad».
Aftenens foredrag holdtes av ingeniør C.F. Mathiesen
om «Biler og baner i lokaltrafikkens. Foredraget som
senere vil bli inngående referert i Teknisk ukeblad var
en objektiv vurdering av bilbussenes og forstadsbanenes
berettigelse og virkeområde og taleren hevdet, at det i alt
vesentlig var en økonomisk vurdering av forholdene som
her var bestemmende.
På det administrative område trengtes en regulering
av samarbeidet mellem de forskjellige trafikkorganisa
sjoner. revisjon av lovreglene på dette område og en
centralisering i administrasjonen.
Foredraget blev mottatt med kraftig bifall. -
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
N. I. F.s president, ingeniør Frimann Dahl, åpnet
diskusjonen med i det vesentlige å erklære sig enig mied
foredragsholderen. Han tilføiet, at de store kapitaler
som var nedlagt i Holmenkolbanen, Bærumsbanen, Eke
bergbanen og Akersbanene måtte beskyttes. De små
enkeltkonsesjoner virket ødeleggende både for banene
og bilrutene, og følgen er blitt at herefter vil man ikke
få privat. investering til kommunikasjonene før der blir
sørget for betryggende forhold.
Veidirektør Baalsrud betegnet foredraget som det
første upartiske på dette område. Ingeniørene hadde ikke
tatt disse spørsmål op i tilstrekkelig bredde og handels
standen hadde vært helt fraværende, saken var dessverre
overlatt de små i samfundet til skade for det økonomiske
grunnlag. Videre fremholdt han at der måtte være et
skarpere skille mellem forstadsbaner og de store hoved
baner enn foredragsholderen hadde betonet og endelig
måtte man se forskjellig på forholdene omkring Oslo og
forholdene ut over landet. Enkelte endog uøkonomiske
bilruter hadde støttet mange som ellers har følt savn
ved å vere avstengt fra de gode kommunikasjonsmidler,
bilrutene hadde så å si vekket disse bygder til nytt liv
og øket foretagsomhet. Nu gjelder det å regulere for
holdet og følge utviklingen også hvad lovene angikk.
Ingenigr G. Randers talte ut fra Oslosynspunkt og
fant det herunder meget galt, at konsesjonergies-uten
at de gkonomiske forutsetninger undersøktes tilfreds
stillende; det var også galt, at bystyret med sine 84 med
lemmer skulde avgigre disse ting. De kapitalsterke sel
skaper må overta bilrutene efter mere betryggende lov
ordninger. . :
Ingeniør Ferd. Lyng mente at bystyret burde oprette
utvalg til å arbeide med konsesjonene. Forøvrig frem
holdt han, at man måtte sette pris på en viss frihet også
på dette område og pekte på de store fordeler som
eksempelvis var opnådd ved rutene Stathelle—Kristian
sand S. og videre til Flekkefjord. |
Ingeniør Otto Kahrs var ikke enig med foredrags
holderen i hans syn på bilrutenes økonomi i forhold til
trafikktettheten, den var ikke konstant under alle forhold.
Han var forgvrig enig i det objektive syn på saken.:
Driftsingeniør /. de R. Kielland fremholdt de gode
erfaringer som Oslo sporveier hadde gjort med buss
trafikken og at haåns eget syn på dette område var full-’
stendig revidert — sporveiene går nu til bestilling av 10
nye busser for 60 passasjerer.
Direktør H. A. Mørk, Ekebergbanen, mente at bilene
måtte pålegges høiere avgifter til kommunene og derved
bidra til bedre veier og mere rettferdige konkurranse
forhold med forstadsbanene.
Efter replikker også fra. ingeniørene A. K. Kolberg,
Carl Dybberg, overingeniør Nic. Saxegaard og foredrags
holderen avsluttedes møtet. Chr. R.
PERSONALIA
INGENIØR ROLF SELROD er ansatt som direktør
ved Stavanger elementærtekniske dagskole.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
Følgende elektroingeniører har nu tatt sin avgangs
eksamen ved den elektrotekniske avdeling ved Høiskolen:
Thorstein Bednar, Halden, Tf. 3,0. — Georg Hagerup
Larssen, Narvik, Tf. 2,5. — Ingar Lund, Oslo, Tf. 2,5. —
Olav Ramstad, Oslo, Tf. 2,9. — Cornelius Tønnesen,
Horten, Tf. 3,0: — Olat Wegen, Drammen, Tf. 3,0.
RETTELSER
SVENSK INGENIØR SOM SOCIALMINISTER. I vår:
notis i nr. 43 under denne titel om den nuværende sven
ske socialminister, ingeniør Sven Liibeck, er der innløpet
en feil. Der står at ingeniøren i en årrekke var knyttet
til «Statens vassdragsvesen i Sverige». Der skulde ha
stått «Vattenbyggnadsbyrån i Stockholm».
494 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
