Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 14. desember 1928 - Forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole, av Andr. Bugge (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SE V E VE
mLe FIG
LLE MI
M
lz&lllllllll år EÄN
LL MM
LE 0
- rD
T
R
T
ø rTM
T m TS ET
NFRFelggnoen AS
p V DEE L
T
IVNI T ÆAN AA D
NSN N
P
T AV N TE
ø
T
llllllHlAismängnmmunåæ’ullllllll
M nlanglæ..-1111111l
SAM
E
Ss E Ia pn
D
EPP T
E
T
L T L
T
ee eLa mneen
TET ET
Ua Ta YAe AaU YAM TRH Y ANA GAAT AD R AAN AAA AA
Fig..8. Variasjoner i den midlere kjellertemperatur pr. uke og den midlere utetemperatur pr. uke i forsokstiden.
periode ligger vesentlig under temperaturen i de normale
kjellere. Middeltemperaturen for hele måleperioden —
1,70” C ligger således hele 3,75” C under middeltempera
turen + 2,05” C for hus IV. — Sammenlignet med den
midlere utetemperatur — 3,15” C ligger temperaturen under
gulvet i hus XXIII (3,15 — 1,70) = 1,45
*C høiere. Husets
varmeforbruk når forbruket i hus XIII er 100, blev 123
mens det for huset med normal kjeller var 119,5.
Efter at dette forsøk var avsluttet blev panelet mellem
pilarene utvendig kledt med et lag Arkimatter (Tangmatter)
og målingene fortsatt som før, i tiden fra 6. febr. til 30.
april 1928. Resultatene av disse målinger fremgår av tabell
III. X |
Av kurvene for midlere forbruk i uken, fig. 8, fremgår
det at også nu følger temperaturen under gulvet i hus XX111
mer yttertemperaturer enn tilfellet er for de øvrige hus
men dog ikke i den utstrekning som før Arkimattene blev
påsatt, og hvis man sammenligner uker med samme ytter
temperatur, så sees det at temperaturen ligger noget mer
over yttertemperaturen enn før. — Den direkte sammen
ligning mellem yttertemperaturen og temperaturen under
gulvet for disse to måleperioder er imidlertid vanskelig, da
yttertemperaturen og årstiden er forskjellig for periodene.
Temperaturen for de to perioder stiller sig som følgende:
Uten Arki- Med Arki-
matter matter
At differansen mellem temperaturen under gulvet og ytter
temperaturen er mindre for siste periode enn for første,
mens man om yttertemperaturen hadde vært den samme
skulde ventet det omvendt, skyldes at yttertemperaturen
for siste periode ligger så meget høiere enn for første, hele
3,15 +— 2,08 = 5,23” C, således at jordoverflatens av
kjolende innflytelse gjor sig mer gjeldende i siste måle
periode.
Angående varmeforbruket så er forholdstallet for siste
periode 123,5 eller praktisk talt lik det for første periode
123. Varmeforbruket burde være blitt noget bedre for siste
periode, men som tidligere nevnt er varmetapet gjennem
T
abell III. Forsokstiden 6. febr. til 30. april 1928.
Hus fsosssssssss
sseeer0nn0 — A IV XU
Midlere utetemp. ........2C + 2,08 + 2,08 — 2,08
Middeltemperatur 0,35 m under
gUulV A 0 2,46 3,40 3,00
Middeltemperatur 1,30 m under
Sy
, H LE 2,35
Varmeforbruket totalt ....... 986 — 1442,6 798,9
Korreksjonsfaktor ........... 1,007 0,828 1,00
Korrigert varmeforbruk ..... 991 1194 798,9
Forholdstallene for husenes var-
meforbruk ................ - 123,5 149 100
Yttertemperatur ................ C — 3,15 + 2,08
Temperatur 0,35
m under gulv....? C = 1,70 + 2,46
Differanse ...ssossorssseereee er0 C — 1,45 0,38
496 TEKNISK UKEBLAD Nr. 50 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
