Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 14. desember 1928 - Forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole, av Andr. Bugge (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det fremgår at for denne periode ligger middelverdien
høiest for hus XI med ikke utgravet kjeller og lavest for
hus XXIHI på pilarer. Heller ikke for husene med normale
kjellere er temperaturen helt like. Hus nr. IV har den høie
ste temperatur med 2,9” C og hus XXI den laveste med
1,7? C. .
Angående kjellertemperaturene og deres variasjon gjen
nem hele vinteren, må man ved å se på fig. 8 igrunnen
overraskes over hvor liten forskjell der er mellem de for
skjellige hus med normale kjellere og over hvor nøiaktig
allesammen pendler på samme måte. En forskjell på 19 C
som er meget nær den maksimale forskjell er jo i virkelig
heten ikke meget, i særdeleshet når man betenker at tem
peraturen er avlest. på almindelige kvikksølvtermometre
med kun gradinndeling. I forhold til kjellertemperaturens
variasjon i vinterens løp fra + 102 C ned til under 0” C
og op til + 10” C igjen, utgjor den maksimale forskjell
mellem husene ikke mer enn 10.%.
Bestemmelse av nye veggkonstruksjoners
varmemotstand.
Vedrørende målinger til bestemmelse av de prøvede vegg
konstruksioners varmemotstand, så er resultatet av disse
forsek inntatt i tabell IV (se side 500). |
Til hvert forsøk er innført måleresultatene for den
samme forsøkstid fra forsøkshus nr. XIII der benyttes som
sammenligningshus. I diagrammet, fig. 8, over kjellertem
peraturen kan også finnes den til forsøkstiden hørende mid
lere ute-temperatur. .
I tabellens 1ste rubrikk er opført forsøkshusets nuvæ
rende nr. I 2nen rubrikk er opført forsøkshusets tidligere
nr. 3dje rubrikk angir forsøkstiden. 4de rubrikk angir det
i forsøkstiden målte totale varmeforbruk.
. De i 4de rubrikk innferte målte varmeforbruk må imid
lertid korrigeres, idet selv om alle hus er temmelig nøiaktig
like store innvendig, så er deres yttervegger forskjellige
p. g. a. veggenes forskjellige tykkelse. Varmeforbruket må
gulvet så lite i forhold til de øvrige, at en så liten innflytelse
som den Arkimattene vilde bevirke, ikke kan påvises med
den forhåndenværende målenøiaktighet. Om f. eks. Arki
mattene bevirket at temperaturen under gulvet blev hevet
1? C, så vilde innflytelsen på varmeforbruket bli som føl
gende: Varmetapet gjennem gulvet i et normalt hus er
6,5 2, av forbruket i hus XIII, d..v. s. 6,5 + 100 = 5459
119 A5O
av forbruket i hus XXIII. Er nu for dette tilfelle tempera
turen under gulvet 0 Cog over gulvet + 14 C, så vil en
okning av kjellertemperaturen med 1? C bevirke en minsk-
1
ning
i varmetapet gjennem gulvet med 14 d. v. s. en for-
1
andring i husets totale varmeforbruk på V : 5,45 = 0,4
Y;
Resultatet av forsøkene med hus XXIII kan sammen
fattes til: Ved at huset settes på pilarer og mellemrummet
mellem disse utkledes med tre-panel, mister temperaturen
under husets gulv for størstedelen den treghet som jord
temperaturen gir et hus med kjeller og også i stor utstrek
ning et hus med ikke utgravet kjeller, men ordentlig grunn
mur. Temperaturen under gulvet følger derfor i langt større
grad yttertemperaturen. Der er således en stor forskjell
mellem et hus på pilarer og et hus med ikke utgravet kjel
ler, men ordentlig grunnmur.
Det viste sig at grunnmuren ved siste gir så god kontakt
med jorden at temperaturen under huset her ikke avviker
så meget fra den ved hus med normal kjeller. Ved huset
på pilarer mangler denne kontakt næsten helt, og tempera
turen følger derfor langt mer yttertemperaturen. Selv om
den følger yttertemperaturen i sine svingninger, så ligger
temperaturen under gulvet i den kolde årstid dog over ytter
temperaturen og selvfølgelig mer jo mer varmeisolerende
utpanelingen mellem pilarene gjøres. Det er derfor teoretisk
intet i veien for å gjøre utpanelingen så god at temperatu
ren under gulvet, når huset er opvarmet, ikke blir lavere
enn ved de normale hus, således at varmetapet gjennem gul
vet heller ikke blir større. Likeledes kan man også gjøre
gulvet tilsvarende så meget mer varmeisolerende ved huset
på pilarer som kjellertemperaturen er lavere, og således få
samme varmetap. Men selv om man gjør gulvet så meget
mer varmeisolerende at det midlere varmetap gjennem gul
vet blev lik det ved et hus med kjeller, så vil man allikevel
på de koldeste dager få det gulvkoldt i huset, hvilket frem
går tydelig av de store svingninger i temperaturen under
gulvet som sees av fig. 8, og som trer ennu tydeligere frem
ved de ikke medtatte kurver over de daglige variasjoner.
Den største vanskelighet med huset på pilarer er imid
lertid at om huset en kortere tid ikke blir opvarmet, så vil
temperaturen under gulvet og dermed også temperaturen
over gulvet raskt nærme sig yttertemperaturen, hvor lav
den enn er, mens temperaturen under gulvet ved et hus med
kjeller p. g. a. jordtemperaturens innflytelse og tregheten
i grunnmuren kun vil synke meget langsomt og lite. Av
denne grunn vil man, spesielt ved hus som ikke blir fyrt
kontinuerlig eller i rum som ikke stadig er opvarmet, få
et sterkt inntrykk av at huset er gulvkoldt. — Selv om det
derfor meget lett er mulig å få et hus på pilarer til å være
i middel like godt varmeisolerende som et med kjeller, vil
allikevel som ovenfor angitt den manglende treghet i tem
peraturen under gulvet føles som en mangel man ikke kan
komme bort fra.
Måling
av kjellertemperaturen
iforsøks
husnr. IV
, XIII, XXI, XXII.
I forbindelse med de spesielle undersøkelser av varmetap
gjennem gulvet ved forskjellige kjellerkonstruksjoner i sam
menligning med hus IV med normal kjeller, blev der også
utført endel målinger over kjellertemperaturer i andre hus
med normale kjellere, nemlig IV, XIII, XXI og XXII.
Også disse temperaturer er inntegnet for middeltemperatu
ren i uken, fig. 8. Disse målinger er for samtlige hus”
vedkommende blitt målt i tiden fra 19. desember 1927 til
30. april 1928. Middeltemperaturen 0,35 m under gulvet
for denne måleperiode er sammenstillet i følgende tabell,
hvori også for sammenligningens skyld er medtatt hus,
XI og XXT1II.
Eusenrav.e ee on S efe M eel ed IV XI XI XXI XXII XXI1II Ute temp.
Middeltemp. for tiden *9/12-27 til %0/4-28 - , 31 29 L7 20 12 03
0,35 m under gulvet. ” , : , , , ,
14. desember 1928 TEKNISK UKEBLAD 497
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
