Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 21. desember 1928 - Den første norskbyggede Lentzmaskin, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 21. DESEMBER 1928
INNHOLD:
Den første norskbyggede Letzmaskin. — Falltap i råsprengte tunler. — Om Germ-oljenes stabilitet. — Stenbearbeidelse ved moderne presslult
verktøi. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser. |
NHEMETN TIERH AEFRIARRLaAAARTMaAAER RTAIR AAER RRTER EERFTRTNAFENTAROETA AAA RRTAARERRDEM RRTTAAARERTIDMA RRRETAIO ARRETRAARR RTTTRUMRN ERA AAATTETATEREAAA EEARER AAAAERaATTRRTAAAAAMAAREERTANA RPEDARERIAERRTETATANAEHIAA THNEN UH TEHH
Skibsdampmaskiner hadde gjennem 100 år utviklet
sig til en fremdriftsmekanisme så driftssikker og så
økonomisk at den, da skibsdieselmotoren blev forsgkt
anvendt som skibsmaskin, var anset som praktisk talt
fullkommen. Selvfglgelig var -der konstruktører som
mente å kunne gke skibsdampmaskinens effekt; men de
maktet ikke å bryte den mur som omgir det bestående.
Färst da Dieselmotoren truet med helt å fortrenge damp
maskiknen, tikk selv de mest konservative en følelse av
at her burde man ha hørt bedre efter.
» Da Baurat dr. ing. Hugo Lentz i 1907 fore
slog at hans ventilstyring som hadde vist sig meget
effektiv ved landmaskiner, skulde anvendes ved skibs
maskiner, måtte han til- utlandet for å få sine planer
anerkjent. Når man tar i betraktning hvor klart Lentz
dengang fremla de fordeler hans konstruksjon medførte
med hensyn til muligheten av å anvende et høiere damp
trykk, og damptemperatur, likesom ved enkelhet i ma
skinens opbygning, så imå man forbauses over den energi
hvormed verksteder og rederier bekjempet Lentzventil
dampmaskinen. Men allikevel blev der dog för verdens
krigen alene i Tyskland bygget 66 Lentzdampmaskiner
med ca. 830C0 iHK.
I 1918 hadde krigen fremkalt en annen ånd i den
tyske industri. Skibsflåten skulde erstattes, det gjaldt å
arbeide hurtig og samtidig levere billige og fremforalt
tidsmessige fartøier. Standardiseringsarbeidet der i før
krigstidens Tyskland — likesom det for tiden vel må
sies å vere tilfelle hos oss — hadde vanskelig for å
vinne innpass, blev
i 1918 båret frem med den stgrste
entusiasme. — H. N. A. og D. I. normene var resultatet.
I denne tid’trådte Lentz atter frem og foreslog byg
ningen av en dobbelt kompoundmaskin efter Woolfs
syétem. Der var da gått 114 år siden Woolf opfant
kompoundmaskinen. Planene hadde Lentz allerede fer
dig, idet han var gått ut fra den anskuelse at den for
skibsbruk heldigste maskin vilde være dobbeltkompound
maskinen først og fremst på grunn av den enkle, lett
standardiserbare opbygning, ennvidere på grunn av
receivernes bortfall og ved de små skadelige rum for
hgie trykk og hgie damptemperaturer. En dobbelt
kompoundmaskin var dengang allerede bygget ved Bre
men Vulkan (for Hapagdamperen «Fiirst Biilow>). Den
var riktignok av en annen konstruksjon enn den nu
værende standardiserte Lentzmaskin (L. E. S.) men de
utmerkede resultater, man hadde opnådd med <«Fiirst
Biilows»’ maskin, gjorde sitt til atLentz’ nye forslag blev
mottatt med stor interesse.
DEN FØRSTE NORSKBYGGEDE LENTZMASKIN
T
abell I
Skulde nogen av leserne som ikke kjenner Lentz
maskinens detaljer, gnske mere inngående oplysninger
henvises disse til de forskjellige foredrag om Lentz
maskinen som i de senere år er offentliggjort bl. a. 1
«Schiffbau> og «Jahrbuch des Schiffbautechnischen
Gesellschaft» (1927). Selve konstruksjonen fremgår av
fig. 1.’ | !
Det første dampskib som blev utstyrt med den nye
Lentz-standard-skibsdampmaskin var «Bilbao», som til
hører det Oldenburg—Portugisiske dampskibsrederi 1I
Hamburg. «Bilbao» blev bygget 1920 ved Norddeutsche
Werft. Hoveddimensjonene var 84,43 m X 12,34 m X
7,925 m (til hoveddekk), lasteevne 3850 tonn på 6,75 m
dypgang, fart 94 knop på last. Maskinen erbygget ved
A. Borsig G. m. b. H Berlin-Tegel, type L. E. S. X,
og maskinens hoveddimensjoner var 2 X %6—51%0—1099 mm.
Ved n = 82 var ydeevnen 1250 iHK. Ved kullprgven viste
forbruket sig å være 450 gram pr. iHK/time. Som
ét middel av 5 års fart var kullforbruket 500 til 520 gram
pr. iHK/time ved anvendelse av 7200 WE kull.
Lindholmen-—Motala, Göteborg, opnådde på Svenska
Lloyds damper «Italia» med en L. E. S. IX maskin 520
oram kullforbruk. Fartøiet hadde tidligere turbiner. Ved
2 knop lavere hästighet var kullforbruket ved turbin
620 gr/iHK/time.
* De standardstørrelser som for tiden bygges er sam
menstillet i tabell I. -
L139151 Hoveddimensjoner Midl,grå%’(delse .Ä%Eå%åer
vH 2X 333?;00—709. 400—1000 , 70—140
vi 2» M 600 1400 0
x 2 X’ig_oäö_ggo 800 1800 -70120
465 X 1000 | |
X 20 —22 0—
X— 600 1000—2200 — 70—110
10 X 1100 . o
XI 2X 3—01%%0—»- 1500—3000 70110
p 60 x 1200
XI2 é-wäöö—f 2000—3600 - 70—110
; 650 X 1400 ;
XIV 2X—0 3000—5000 - 70— 90
v
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
